Kuroko
Kuroko (黒子 "sort menneske"/"sorte klær")[1], også transkribert kurogo, er betegnelsen på scenearbeidere i tradisjonelt japansk teater; betegnelsen kommer av at de er helt sortkledte på scenen.[2]
I teaterformen kabuki utfører kuroko mange av de samme oppgavene som "vanlige" scenearbeidere som er i aktivitet i løpet av en forestilling. De flytter om på kulisser og "props" på scenen, samt bistår i sceneskifter og kostymeskift. Ofte tar de også del i handlingen ved å spille dyr, planter eller andre roller som ikke ivaretas av skuespillere i fullt kostyme, men kun krever noen som holder en "prop". En kuroko er kledt i heldekkende sort tøy, fra topp til tå, for å illudere usynlighet og markere at de ikke er en del av handlingen som foregår på scenen.
At en sortkledt person på scenen er "usynlig" er også et grunnleggende premiss i den tradisjonelle formen for figurteater som kalles bunraku. Kuroko kan også være kledt i hvitt eller blått for å gå i ett med bakgrunnen dersom bakteppet i en scene for eksempel skal vise at handlingen finner sted i en snestorm eller ute på havet. En hvitkledt kuroko kalles "Yukigo" (雪子 sne-menneske)[3], og en blåkledt kuroko kalles "Mizugo"[3] eller "Namigo" (波子 bølgemenneske). Ettersom denne praksisen ble ført videre til også å gjelde for kabuki-skuespillere når de spilte ninjaer, har historikeren Stephen Turnbull lansert teorien om at det stereotype bildet av at ninjaer er sortkledte, stammer fra kabuki-teateret. At ninjaer på scenen har pleid å bli utstyrt med kostymer som gjør at de først oppfattes som scenearbeidere, for siden å overraske publikum når de brått tar del i og påvirker handlingen, har bidratt til å styrke denne oppfatningen av hvordan ninjaer så ut. I realiteten gikk imidlertid ninjaer vanligvis kledt akkurat som sivilbefolkningen gjorde.[4]
I Noh-teateret finner man en parallell til kuroko i de såkalte kōken, som er sortkledte, men ikke bærer maske, og som ellers utfører mer eller mindre de samme oppgavene som kuroko. I kabuki-teatret finner man både kōken og kuroko.[5]
Kuroko i vestlig figurteater
redigerOgså en rekke vestlige teaterkompanier har integrert bruken av kuroko og kōken i sine forestillinger. Blant annet figurteaterkompaniet Wakka Wakka Productions gjør bruk av denne spillestilen, noe forestillingen Fabrik er ett eksempel på.[6]
Referanser
rediger- ^ «歌舞伎への誘い | 黒衣». www2.ntj.jac.go.jp. Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 13. november 2017.
- ^ «Kurogo 黒衣». Japanese Performing Arts Resource Center. Besøkt 12. november 2017. «Also: Kuroko | The black clothes and hood worn by some puppeteers and on-stage attendants. / The black costume indicates invisiblity, and the covering of the face with a black gauze hood allows the audience's gaze to focus on the main action.»
- ^ a b Japan Arts Council. «Invitation to Kabuki | Kurogo (onstage assistant)». www2.ntj.jac.go.jp. Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 13. november 2017. «If a Kurogo wears a black costume in a snow scene or sea scene, the black costume will stand out too much, so he sometimes changes his black costume for a white costume or light blue costume. In these cases, he is called a Yukigo or Mizugo.»
- ^ Turnbull, Stephen (2003). "Ninja: AD 1460-1650." Oxford: Osprey Publishing. p14.
- ^ Japan Arts Council. «Invitation to Kabuki | Kurogo (onstage assistant)». www2.ntj.jac.go.jp. Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 13. november 2017. «An actor's onstage assistant is called a Koken. Koken appears on stage in various costumes including montsuki hakama and kamishimo (formal samurai clothing) depending on the scene and the work. A Koken whose face is hidden by a black hood and whose entire body is concealed by a black costume is called a Kurogo. In Kabuki, there is a theatrical convention that black is invisible, so Kurogo are considered to be invisible on stage.»
- ^ «FABRIK». Wakka Wakka Productions (på engelsk). 30. desember 2014. Arkivert fra originalen 14. november 2017. Besøkt 13. november 2017.