Sekundær kroppshule

Sekundær kroppshule eller coelom er en åpning inne i kroppen der innvollene ligger. De mest primitive dyrene, slike som nesledyr og flatormer har ikke noen sekundær kroppshule. Maneter har ingen indre organer, men hos flatormene ligger tarmen innleiret i kroppens vev.

Lengdesnitt av en metemark.
Pr-protostomium (fremre ledd)
A-hjerne (sett nedenfra)
m-munn
I, II og III-kroppshule

Funksjon

Hos høyere dyr finnes forskjellige former for sekundære kroppshuler, der tarmene og andre organer ligger mer eller mindre fritt. Dette tillater organene å bevege seg uavhengig av kroppen egne bevegelser og gir mulighet for peristaltiske bevegelser i tarmene og en pumpesystem (hjerte) for kroppsvæsker (sirkulasjonssystem).

En velutviklet sekundær kroppshule er derfor en forutsetting for at et dyr kan ha effektiv fordøyelse og sirkulasjon, og derved kunne være stort og aktivt. Maneter kan vokse seg store ved at det indre laget består av gelé uten særlig stoffskifte, mens de aktive cellene bare utgjør et tynt lag ut mot vannmassene. Alle andre større dyr har for høyt stoffskifte til at kroppens celler kan ligge leiret inn i en massiv kropp uten noen form for indre åpninger.

Eucoelomater, pseudocoelomater og acoelomater

Et fullt utviklet kroppshulesystem finnes hos mange dyregrupper, og har utviklet seg minst to ganger uavhengig av hverandre hos deuterostomier (ryggstrengdyr og pigghuder) og protostomier (de fleste andre rekker). Hos disse dyrene dannes kroppshulen som åpninger i mesodermen under fosterutviklingen. I det ferdig utviklede dyret vil og både innsiden av kroppshulen og utsiden av de indre organene er kledd i mesothelium. Slike dyr kalles eucoelomater.

En del grupper med mindre dyr har en såkalt «falsk» kropshule, der tarm og gonader ligger badet rett i en væskefullt hule, uten å være pakket i mesothelium. En slik kroppshule gir mindre effektiv sirkulasjon og utstkillelse av avfallstoffer, og disse dyrene er avhengige av å være lange og tynne, slik at avfallstoffer kan diffundere bort over overflaten. Slike dyr er derfor stort sett ganske små. Dyr med dette systemet kalles pseudocoelomater, og den vanligste dyregruppen med dette systemet er rundormer.

Dyr uten sekundær kroppshule kalles acoelomater. Foruten nesledyr og flatormer omfatter de acoelomate dyrene rekkene Nemertea, Gastrotricha, Entoprocta og Gnathostomulida.