Kristiania Læseforening for Kvinder

Kristiania Læseforening for Kvinder ble opprettet i 1874. Foreningen ble etablert av Hedvig Maribo, med Camilla Collett som en viktig inspirator. Maribo satte premissene for foreningen når den skulle realiseres. Leseforeningen representerte en videreføring av Maribos engasjement for kvinners stilling gjennom flere tiår, som begynte med etableringen av Norges første kvinneorganisasjon, Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse (1850). Leseforeingen ble et av miljøene som bidro til etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.

Læsesalen i Læseforening for Kvinder, Parkveien 62 i Oslo. Til høyre i bildet sees Ambrosia Tønnesens skulptur av Camilla Collett fra 1911.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Norges dokumentarv

Historie

Foreningens grunnlegger Hedvig Maribo var sentral i den spede kvinnebevegelsen Norge hadde i tiårene før etableringen av leseforeningen. Maribo vokste opp i Wien og kom til Norge i 1843. Allerede i de første årene i Norge ble hun engasjert i arbeidet for vanskeligstilte. Hun ble i 1840-årene kjent med Henriette Wegner, som også var innvandrer med tyskspråklig bakgrunn og som var en av hovedstadsområdets ledende damer på den tiden. Sammen grunnla de i 1850 Norges første kvinneorganisasjon, Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse.

I begynnelsen av 1870-årene oppstod ideen om en egen leseforening for kvinner i Christiania, slik borgerskapets menn hadde fått leseselskapet Athenæum i 1832. Forbildet var også lignende foreninger i Danmark og Sverige, som Kvindelig Læseforening i København (1872) og Stockholms läsesalong för damer (1866). Camilla Collett tok tidlig opp ideen og ble en inspirator for arbeidet. Med Kristiania Læseforening for Kvinder kunne de selv bestemme hvilke bøker de skulle kjøpe inn og hvilke vedtekter som skulle gjelde, og de kunne låne med seg bøker hjem. I Norge skjedde det visse endringer i kvinnenes stilling på den tiden som Camilla Collett debuterte som forfatter. I 1854 hadde kvinner fått arverett på linje med menn, og i 1866 fikk de tilgang til å etablere seg som selvstendig næringsdrivende.

Forståelsen for at kvinner måtte få mulighet til å orientere seg i samfunnet, gjorde seg gjeldende over hele Skandinavia på denne tiden. Rundt 1870 var opplysning synonymt med det trykte ord og denne forståelsen ble godt målbåret av Camilla Collett.

Den faktiske drivkraften i etableringen var Hedvig Maribo. Hun la en plan og la denne frem for Elise Aubert. Deres siktemål var en leseforening for «dannede damer» og da spesielt for dem som hadde dårlig råd, slik at de kunne få adgang til aviser, tidsskrifter og bøker. De fikk også støtte fra samfunnsengasjerte menn som konsul Thomas Heftye og flere pressefolk. Medlemskap var i teorien ikke begrenset til borgerskapets kvinner, men i praksis var det disse som sto i spissen da foreningen ble etablert.

Utlånsrommet, biblioteket i Læseforening for Kvinder, Parkveien 62.

Foto: Ingimundur Eyolfson / Nasjonalbiblioteket

Bakgrunnen for å opprette en kvinnelig leseforening i Kristiania var den samme som den hadde vært i København to år tidligere.

• Den ville være et viktig forum i kvinnenes kamp for selvstendighet og borgerlige rettigheter.
• Den ville gi dem mulighet til utvikling og utdannelse gjennom allsidig lesning, samkvem med betydelige pionerkvinner og adgang til å ytre seg i en større, halvoffentlig forsamling.
• Den ville gi dem mulighet til å lære demokratiets spilleregler å kjenne.
• De kunne følge med i tidens kulturelle og politiske strømninger.

I Nasjonalbibliotekets Småtrykksamling i Oslo finnes kataloger over hvilke bøker og tidsskrifter som både Kristiania Læseforening for Kvinder og Athenæum besto av. Litteraturen i de to leseforeningene er mer preget av sammenfall enn ulikheter. Tendenslitteraturen dominerer i begge samlinger, slik den også gjorde i bokhandelen, i bokhyllen og i avisomtaler. Likestillingsfeminismen, det at kvinner har samme egenskaper som menn og dermed skulle ha samme rettigheter, ble sterkt målbåret i 1870- og 1880-årenes tendenslitteratur.

Boksamlingen til Kristiania Læseforening for Kvinder bærer imidlertid preg av en bevisst anskaffelsespolitikk, der målet er å gi bedre tilgang til litteratur med et spesifikt kvinneperspektiv.

Leseforeingen ble et av miljøene som bidro til etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Foreningen ble oppløst i 1974.

Norges dokumentarv

Arkivet etter Læseforeningen for Kvinder 1874–1974 er arkivert hos Nasjonalbiblioteket. Det ble tatt opp som en del av Norges dokumentarv i 2014.

Kilder

• Stenstad, Asborg og Eide, Elisabeth: Camilla Collett, feminisme og leseforeninger for kvinner. St. Hallvard 3/2013.

Eksterne lenker

• (en) Kristiania Læseforening for Kvinder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons