Kongseik (Quercus macranthera) er et løvfellende tre i bøkefamilien.

Kongseik
Kongseik i Lille Kaukasus i Georgia
Nomenklatur
Quercus macranthera
Fisch. & C.A.Mey. ex Hohen.
Populærnavn
kongseik
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Familiebøkefamilien
Slekteik
Økologi
Habitat: tørre fjell
Utbredelse: Vest-Asia

Den blir 25–30 m høy med en høy, kuppelformet krone. Barken er purpurgrå og avskallende. Skuddene er kraftige og tett hårete. Vinterknoppene er store, 8–10 mm, og glinsende mørkerøde med brun spiss. Bladene er lansettformede til bredt ovale, 10–20 cm lange og 7–13 cm brede. Bladstilken er 1–2 cm lang og hårete. Bladene har 8–12 grunne fliker. De er mørkt grågrønne på oversiden og gråhårete på undersiden. Nøttene er 2,5 cm lange, og nøtteskåla dekker halvparten av nøtta. Kongseik ligner på kanarieeik, men kan kjennes igjen på hårete skudd og mørkerøde knopper.[1][2]

Kongseik vokser i tørre fjellområder. Nominatunderarten finnes i sørøstlige Kaukasia og i nordskråningen til Elburzfjellene i Iran. Her danner den det øverste skogbeltet i den hyrkanske skogen, 1500–3000 moh., sammen med bjørkearter, orientagnbøk, rogn, spisslønn, balkanlønn og geitved.[3][4] En annen underart, subsp. syspirensis, er utbredt i nordlige Anatolia der den vokser 1000–1900 moh. sammen med duneik, svartfuru, furu, osp og einer.[5] Subsp. syspirensis er lavere, 7–10 m høy, og har mindre blad.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 239. ISBN 82-10-01282-7. 
  2. ^ a b «Quercus macranthera». Oaks of the World. Besøkt 6. juni 2017. 
  3. ^ K.S. Talebi, T. Sajedi og M. Pourhashemi (2014). «Euxino-Hyrcanian Province: Caspian and Arasbaran Regions». Forests of Iran: A Treasure from the Past, a Hope for the Future. Springer. s. 15–65. ISBN 978-94-007-7371-4. doi:10.1007/978-94-007-7371-4. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  4. ^ H. Zare m.fl. (2010). «A new record of Betula litwinowii (Betulaceae) and a review of the geographical distribution of the genus Betula L. in Iran». Iran. J. Bot. 16 (2): 237–241. ISSN 1029-788X. 
  5. ^ M. Kargioġlu, A. Serteser, Ç. Șenkul og M. Konuk (2011). «Bioclimatic characteristic of oak species Quercus macranthera subsp. syspirensis and Quercus petraea subsp. pinnatiloba in Turkey». Journal of Environmental Biology. 32 (1): 127–131. ISSN 0254-8704. PMID 21888244. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata