Kōken
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Kōken (japansk 孝謙天皇 Kōken-tennō; også kjent som prinsesse Abe (阿部内親王, Abe-naishinnō, født 718, død 28. august 770) var en regjerende japansk keiserinne. Hun regjerte i to perioder, under forskjellige navn: fra 749 til 758 under navnet Kōken, og fra 764 til 770 under navnet Shōtoku (称徳天皇).
| Kōken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 718[1][2] | ||
| Død | 28. aug. 770[2] | ||
| Beskjeftigelse | Keiser | ||
| Embete |
| ||
| Far | Keiser Shōmu | ||
| Mor | Kōmyō | ||
| Søsken | Fuwa-naishinnō (familierelasjon: halvsøster på fars side) Inoe-naishinnō (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden) Asaka-shinnō (familierelasjon: younger paternal half-brother) Motoi-ō (familierelasjon: yngre bror) | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
| Gravlagt | Saki Takatsuka Kofun (utsagn støttet av: Imperial Household Agency) | ||
Kōkens regjeringstid var turbulent, og hun ble utsatt for kuppforsøk av Tachibana Naramaro og Fujiwara no Nakamaro.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerKeiserinne Kōkens personnavn (imina) var Abe (阿倍).[3] Hun var datter til keiser Shōmu og keiserinne Kōmyō (光明皇后), Fujiwara Komyoshi), deres eneste felles datter.
Keiserinne
redigerFørste regjeringstid, 46. tenno
redigerHun etterfulgte sin far på tronen i 749, som den 46. tennō av Japan. Hun avsatte sin kronprins Funado, som keiser Shōmu hadde bestemt som den neste i tronfølgen. Dermed la han og tre andre prinser (Shihoyaki, Kibumi, Asukabe) planer og et opprør for å styrte henne. Også Naramaro, sønnen til den nettopp avdøde «venstresidens kansler«» Tachibana no Moroe, var med på opprørsplanene. Men det hele endte med at sistnevnte ble henrettet. Disse begivenheter førte til at familien Fujiwaras makt ved hoffet ble styrket.
Etter avsettelsen av hennes «uverdige» sønn, gav keiserinnen den forordning at hvert hushold skulle ha for hånden en avskrift av Ko-kiyo (katekismen for barnas plikter) - et skridft som formodes å ha blitt forfattet av henne selv.
Abdikasjon, nonne
redigerI år 758 abdiserte hun til fordel for sin fetter prins Ōhi 大炊, som under navnet keiser Junnin tok makten. Året før hadde adoptert nettopp ham og bestemt man som sin tronfølger.
Kōken ble i 762 buddhistisk nonne i Nara-klosteret Hokke-ji (法華寺; hennes mors tidligere residens), men var derfras fortsatt delaktig i styret av riket. Hennes rival på denne tid var hennes morbror Fujiwara no Nakamaro.
Første regjeringstid, 48. tenno
redigerI 764 avsatte hun sin adoptivsønn og fetter og besteg på nytt tronen (forøvrig uten å oppgi sine bufddhistiske nonneløfter), som den 46. keiser av Japan.
Hun er mest kjent for sin begunstigelse av sin påståtte elsker, buddhistmunken Dōkyō (道鏡), som hun gav titler og makt. Et orakel ved Usa-helligdommen kom en gang med en uttalelse om at Dōkyō en gang skulle bli keiser, men da Kōken sendte Wake no Kiyomaro (和気清麻呂?) for å bekrefte uttalelsen, ble den trukket tilbake.
Kōken døde av smittekopper. Etter hennes død ble Dōkyō sendt i landflyktighet. Hun ble etterfulgt av sin nevøs barnebarn, keiser Kōnin.
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Koken, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Koken, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Empress of Japan Shōtoku, FAST-ID 168877, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brown and Ishida, p. 274; Varley s. 149.
Litteratur
rediger- Ross Bender. The Hachiman Cult and the Dokyo Incident. s. 125–153.