Kleio
Kleio (gresk Κλειώ) er i henhold til gresk mytologi en av de ni muser og Kleio er muse for historieskrivning og heltediktning.
| Kleio | |||
|---|---|---|---|
 Kleio på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Κλειώ | ||
| Foreldre | Zevs og Mnemosyne | ||
| Make | Pieros eller Oibalos | ||
| Barn | Hyakinthos | ||
| Aspekt | Historieskrivningen | ||
| Symboler | Skrivetavle, skriftrull | ||
| Tekster | Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca Hesiod: Theogonien | ||
| I andre mytologier | Clio (romersk mytologi) | ||
Hun var opprinnelig framstilt som en gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da musene ble tilskrevet særskilte litterære eller kunstneriske sfærer ble Kleio navngitt som muse av historieskrivningen. I denne skikkelsen ble hun i billedkunsten ofte representert ved å holde en pergamentrull, eller et sett med skrivetavler.[1]
Myter
redigerSom sine søstermuser er hun datter av Zevs og Mnemosyne. Hun hadde en sønn, Hyakinthos, som ulike myter har tilskrevet farskapen til ulike konger. En myte hevder det var med kong Pieros av Makedonia, sønn av Magnes i Thessalia, og en annen hevder at det var Oibalos, konge av Sparta. Ytterligere en tradisjon tilskriver Amyklas, den mytiske forfaren til Amykles (arkaisk form Amyklai).[2] En del kilder har gjort henne til mor av Hymenaios
I henhold til en tradisjon skal hun ha tilrettesatt Afrodite for gudinnens kjærlighet til den vakre Adonis. Afrodite sørget for at Kleio ble straffet ved at hun ble forelsket i Pieros. Den sønnen som hun fødte, Hyakinthos, ble en vakker ung mann som Apollon drepte i sjalusi. Fra Hyakinthos’ blod vokste det fram en blomst.
Navn
redigerEt tilnavn som ble knyttet til henne er «bekjentgjøreren». Navnet Kleio har sin opprinnelse fra rotordet κλέω/κλείω i betydningen «oppregne, fintelle»/«fortelle» eller «gjøre berømt»,[3] eller «feire».[4]
Hennes navn har gått inn i en del moderne begreper, kliometrikk (systematisk anvendelse av økonomisk teori, også betegnet som ny økonomisk teori)[5] og kliodynamikk (flerfaglig forskningsområde fokusert på matematisk modellering av historisk dynamikk).[6]
De ni muser
redigerGalleri
rediger-
Kleio på attisk rødfigur lekythos, ca. 435-425 f.Kr. -
Kleio på romersk mosaikk -
Kleio på logoen til British Academy -
Dr. Vollmer's Wörterbuch der Mythologie aller Völker. Stuttgart, 1874 -
Kleio, roemrsk statue fra 100-tallet e.Kr., Vatikanmuseene -
Clio écrivant l'histoire du Roi, Antoine Coysevox, 1700-tallet -
Kleio, Heldenberg, Niederösterreich -
Kleio i det gamle senatskammeret i USAs hovedstad -
Kleio, Francesco Furini, 1600-tallet -
Kleio, Artemisia Gentileschi, 1632 -
Kleio (utsnitt) fra Maleriets allegori, Johannes Vermeer, 1666 -
Kleio, Pierre Mignard, 1689 -
Historia, Nikolaos Gyzis, 1892
.jpg)
Referanser
rediger- ^ «Kleio», Theoi Project
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 3. 10.3; Pausanias: 3. 1.3, 19.4
- ^ Levene, D. S.; Nelis, Damien P. (2002): Clio and the Poets: Augustan Poetry and the Traditions of Ancient Historiography. Brill Academic Publishers. ISBN 9004117822.
- ^ Who is Clio? Arkivert 24. juni 2010 hos Wayback Machine., University of Memphis
- ^ Fogel, Robert (desember 1966): «The New Economic History. Its Findings and Methods» i: Economic History Review 19 (3): 642–656. JSTOR 2593168. Sitat: «The 'new economic history', sometimes called economic history or cliometrics, is not often practiced in Europe. However, it is fair to say that efforts to apply statistical and mathematical models currently occupy the centre of the stage in American economic history.»
- ^ Turchin, Peter (3. juli 2008): «Arise cliodynamics», 2008 Nature
Eksterne lenker
rediger- (en) Clio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Clio – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Kleio», Theoi Project
- Warburg Institute Iconographic Database Arkivert 9. november 2013 hos Wayback Machine., database med rundt 40 bilder av Kleio
