Klavikord er et klaviaturinstrument, et klaver formet som et bord med strenger på tvers og mekanikk. Istedenfor hammere, som på et piano, har klavikordet metallstifter - tangenter - oppå enden av tastene. Når tasten blir presset ned blir tangenten presset opp mot strengen og deler den i to. Et bånd surret til venstre mellom strengene demper den halvdelen av strengen. Tonen er relativt svak, men dynamisk og uttrykksfull og krever en distinkt spilleteknikk.

Moderne klavikord

Opprinnelse

rediger

Navnet klavikord kommer fra den latinske betegnelsen 'clavis' som betyr tast og det greske ordet for streng, som er 'chorde'. Instrumentet har eksistert i hvert fall så tidlig som fra begynnelsen av 1400-tallet og det var i normal bruk til inn på 1800-tallet. Frem til midten av 1600-tallet ble det brukt i hele Europa, gjennom 1700-tallet var det vanligst i Tyskland og det fikk en oppblomstring og stor utbredelse i Sverige i den siste 100-årsperioden til det gikk helt ut av bruk. I Norge var klavikordet utbredt i byene og på større gårder. Det finnes ca 30 historiske instrumenter bevart på norske museer, bl.a. på Ringve Museum i Trondheim.

Klavikordet kan beskrives som et hjemmets instrument, og på grunn av det lave lydnivået er det et instrument som typisk ble brukt i mindre rom. Den spesielle spillemåten som var påkrevet ble ansett å være det beste utgangspunkt for å nærme seg de andre klaviaturinstrumenter. Spesielt organister benyttet ofte klavikordet som øvingsinstrument, og for dette formål ble det også bygget 'tomanualige' klavikorder. I realiteten var dette to separate klavikorder der det ene kunne skyves inn og ut som en skuff i det andre. Noen klavikorder hadde også pedalsett i tillegg.

Litteratur

rediger
  • Eva Helenius-Öberg: Svenskt klavikordbygge 1720 - 1820. Uppsala[?] 1986. ISBN 91-22-00822-5
  • Mats Krouthén: The Historical Clavichord in Norway, Clavichord International VOL X no 1, Mai 2006.

Eksterne lenker

rediger