Kay Stenshjemmet
Kay Arne Stenshjemmet (født 9. august 1953) er en norsk fotograf[8][9] og tidligere skøyteløper. Han var den yngste av de fire «S»-ene i norsk skøytesport. (De øvrige var Sten Stensen, Jan Egil Storholt og Amund Sjøbrend).
Kay Stenshjemmet | |||
---|---|---|---|
Født | Kay Arne Stenshjemmet 9. aug. 1953[1] (71 år) Lillestrøm | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter[2][3] | ||
Høyde | 188 centimeter | ||
Klubb(er) | Sportsklubben Ceres ( –1978/79) Rælingen Skøyteklubb (1979/80– ) | ||
Nasjonale titler | Allround[4]: 1976, 1977, 1978, 1981 Sprint[4]: 1976 | ||
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Hurtigløp på skøyter: | |||
Konkurrerte for | |||
Olympiske leker[5] | |||
Sølv | Lake Placid 1980 | 1 500 m | |
Sølv | Lake Placid 1980 | 5 000 m | |
Allround-VM[6] | |||
Sølv | Oslo 1981 | Allround | |
Bronse | Oslo 1979 | Allround | |
Europamesterskap[7] | |||
Gull | Oslo 1976 | Allround | |
Gull | Trondheim 1980 | Allround | |
Sølv | Larvik 1977 | Allround | |
Sølv | Deventer 1979 | Allround | |
Bronse | Deventer 1981 | Allround | |
Konkurrerte for Sportsklubben Ceres ( –1978/79) | |||
Allround-Norgesmesterskap[4] | |||
Gull | Trondheim 1976 | Allround | |
Gull | Lillehammer 1977 | Allround | |
Gull | Larvik 1978 | Allround | |
Sølv | Hamar 1979 | Allround | |
Sprint-Norgesmesterskap[4] | |||
Gull | Skien 1976 | Sprint | |
Bronse | Tynset 1977 | Sprint | |
Konkurrerte for Rælingen Skøyteklubb (1979/80– ) | |||
Allround-Norgesmesterskap[4] | |||
Gull | Kongsvinger 1981 | Allround | |
Sprint-Norgesmesterskap[4] | |||
Sølv | Verdal 1980 | Sprint |
Skøytekarrieren
redigerStenshjemmet ble europamester i 1976 og 1980 (sølv 1977 og 1979, bronse 1981) og tok OL-sølv på 1 500 meter og 5 000 meter i 1980, da Eric Heiden tok fem gullmedaljer av fem mulige. Han tok også VM-sølv i 1981 og bronse 1979. I alt tok han ni distanseseire ved internasjonale mesterskap. Stenshjemmet var også en god sprinter, og han tok en 5.-plass ved sprint-VM 1977.
19. mars 1977 satte Stenshjemmet verdensrekord på 5 000 meter med 6.56,9 på Medeo-banen i Alma Ata. Han var riktignok ikke den første i verden som gikk denne distansen under 7 minutter, for Sergej Martsjuk gikk på 6.58,88 i et tidligere par i samme stevne. Stenshjemmet tok i alt fire norgesmesterskap allround (1976-78, 1981) og ett i sprint (1976). Han gikk først for Sportsklubben Ceres, seinere for Rælingen Skøyteklubb.
Stenshjemmet satte ni norske rekorder (500 meter, 1 500 meter, 5 000 meter, stor firkamp).[10]
Personlige rekorder
redigerDistanse | Tid | Dato | Sted | Bane |
---|---|---|---|---|
500 m | 38,2 | 31. mars 1981 | Harbin | Heilongjiang Outdoor Rink |
1 000 m | 1.17,5 | 31. mars 1981 | Harbin | Heilongjiang Outdoor Rink |
1 500 m | 1.56,18 | 11. januar 1981 | Davos | Eisstadion |
3 000 m | 4.07,22 | 16. januar 1981 | Davos | Eisstadion |
5 000 m | 6.56,9 | 19. mars 1977 | Alma-Ata | Medeo |
10 000 m | 14.57,30 | 20. januar 1980 | Trondheim | Leangen kunstisbane |
Etter skøytekarrieren
redigerStenshjemmet jobbet som fotograf i Romerikes Blad fram til han i juni 2015 gikk av med pensjon.[8] I 2011 var han med i tredje utgave av Mesternes Mester på NRK.[11]
Referanser
rediger- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ SpeedSkatingStats, SpeedSkatingStats skøyteløper ID 1953080901, besøkt 5. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ SpeedSkatingNews.info, SpeedSkatingNews.info skøyteløper ID kay-arne-stenshjemmet, besøkt 5. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn, Senior (pr. 24. januar 2016)» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 27. juli 2016.
- ^ Teigen, Magne (1. juli 2014). «Medaljevinnere i Olympiske Vinterleker – Menn 1924–2014» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 19. januar 2016. Besøkt 27. juli 2016.
- ^ Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere i Allround-VM, menn ( 1889–… ) 1893–2016» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 27. juli 2016.
- ^ Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere / «Topp-3» i Allround-EM, menn ( 1891–… ) 1893–2016» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 27. juli 2016.
- ^ a b «Romerikes Blad - 33,3– og vekk me'n». www.rb.no (på norsk). Romerikes Blad. Besøkt 1. januar 2018. «Han satte ni norske rekorder og en verdensrekord på skøyter. Men i RB er påtroppende pensjonist Kay Stenshjemmet mest kjent for å stille dumme spørsmål. / – Får jeg honnørbillett på toget nå? / Slik starter han typisk nok sitt eget avskjedsintervju. Fotograf Kay Stenshjemmet, tar 26. juni sin siste eksponering, etter 33 år og tre måneder i Romerikes Blad.»
- ^ «Romerikes Blad - Barneministeren lover styrket innsats i barnevernet». www.rb.no (på norsk). Romerikes Blad. Besøkt 1. januar 2018. «Foto: Kay Stenshjemmet»
- ^ Utviklingen av Norgesrekordene Gjennom Tidene 1880–2012 Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. Sidene 2, 5, 7 og 11 (av 18 sider). Sist oppdatert 1. april 2012. Kompilert av Magne Teigen, WSSSA, NSF/SG på N-S-F.no Besøkt 23. april 2014.
- ^ «Kay Stenshjemmet (57): - Greit å bli slått av en fra samme familie». VG (på norsk). 27. mars 2011. Besøkt 1. januar 2018.
Eksterne lenker
rediger- (de) Kay Stenshjemmet – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Kay Stenshjemmet – Olympics.com
- (en) Kay Stenshjemmet – Olympic.org
- (en) Kay Stenshjemmet – Olympedia
- (en) Kay Stenshjemmet – databaseOlympics.com (arkivert)
- (en) Kay Stenshjemmet – Speedskatingbase.eu
- (en) Kay Stenshjemmet – SpeedSkatingNews.info
- (en) Kay Stenshjemmet – SpeedSkatingStats.com
- (en) Kay Arne Stenshjemmet på www.ISU.html.infostradasports.com sine nettsider. (distanseresultater)
- (en) Kay Arne Stenshjemmet på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
- (no) «Kay Stenshjemmet» i Store norske leksikon
- (en) Kay Arne Stenshjemmet på The-Sports.org (noen resultater)
- «Kay Arne Stenshjemmet» (på engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 19. desember 2007. Besøkt 29. juni 2012.