Sveits’ kantoner
Kantonene i Sveits er delstater i den føderale staten Sveits. Historisk og fram til midten av 1800-tallet var hver kanton i den daværende konføderasjonen en suveren stat, med sine egne hærer og valutaer. Den nåværende føderale strukturen ble etablert i 1848.
Ifølge konføderasjonsgrunnloven av 1999, er det offisielt 26 kantoner. Ved valg til det øverste kammeret (Ständerat) i konføderasjonsparlamentet og ved avstemninger over føderale initiativ, regner man imidlertid tallet på stater (Stände) som 23. Det er da Unterwalden, Appenzell og Basel som blir regnet for å bestå av to såkalte halvkantoner; Unterwalden består av Obwalden og Nidwalden, Appenzell av Innerhoden og Ausserhoden, mens Basel er satt sammen av Basel-Stadt og Basel-Landschaft.
På 1500-tallet bestod den sveitsiske konføderasjonen av tretten selvstyrte stater. Disse statene ble kalt kantoner (også Stand, før også Ort), og det fantes to ulike typer kantoner: De seks landkantonene og de syv bykantonene. Selv om de teknisk sett var en del av Det tysk-romerske rike, hadde de i praksis blitt uavhengige da sveitserne seiret over keiser Maximilian I i 1499, og ble offisielt anerkjent uavhengige gjennom freden i Westfalen i 1648.
Frem til 1798 var de seks landkantonene demokratiske republikker, mens de syv bykantonene var styrt av byråd. Imidlertid var både land- og bykantonene kontrollerte av små oligarki av velstående borgere. Blant bykantonene var Zürich, Bern og Basel.
Hver kanton har sin egen grunnlov, lovgivende forsamling, regjering og dømmende makt. Alle kantonenes lovgivende forsamlinger er ettkammers parlament, størrelsen varierer mellom femtiåtte og to hundre seter. Noen få lovgivende forsamlinger er generalforsamlinger (Landsgemeinden). De kantonale regjeringene består av enten fem eller syv medlemmer.
Alle oppgaver som ikke eksplisitt tilfaller konføderasjonen ifølge den sveitsiske grunnloven, er oppgaver som hører til kantonene. Kantonene bestemmer selv i hvor stor grad kommunene skal kunne styre seg selv, noe som derfor varierer mye. Størrelsen på kantonene spenner vidt: fra bare 37 til 7 105 km²; folketallet varierer fra 14 900 til 1 244 400.
I kantonale saker, er det direkte demokratiet i form av generalforsamlinger (Landsgemeinde) nå begrensa til kantonene Appenzell Innerrhoden og Glarus. I resten av kantonene blir de demokratiske rettighetene uttrykt ved hjelp av valg. Siden Jura ble opprettet i 1978 har det ikke blitt opprettet noen nye kantoner.
Liste over kantoner
redigerTabellen nedenfor lister opp kantonene i samme rekkefølge som i konføderasjonsgrunnloven.
Flagg | Fork. | Kanton | Siden | Hovedstad | Folketall[1] | Areal[2] | Folketetthet[3] | Antall kommuner[1] | Offisielle språk |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
ZH | Zürich | 1351 | Zürich | 1 228 600 | 1 729 | 701 | 171 | tysk | |
BE | Bern/Berne | 1353 | Bern | 947 100 | 5 959 | 158 | 399 | tysk fransk | |
LU | Luzern | 1332 | Luzern | 350 600 | 1 493 | 233 | 107 | tysk | |
UR | Uri | 1291 | Altdorf | 35 000 | 1 077 | 33 | 20 | tysk | |
SZ | Schwyz | 1291 | Schwyz | 131 400 | 908 | 143 | 30 | tysk | |
OW | Obwalden | 1291 | Sarnen | 32 700 | 491 | 66 | 7 | tysk | |
NW | Nidwalden | 1291 | Stans | 38 600 | 276 | 138 | 11 | tysk | |
GL | Glarus | 1352 | Glarus | 38 300 | 685 | 51 | 28 | tysk | |
ZG | Zug | 1352 | Zug | 100 900 | 239 | 416 | 11 | tysk | |
FR | Fribourg/Freiburg | 1481 | Fribourg | 239 100 | 1 671 | 141 | 242 | fransk tysk | |
SO | Solothurn | 1481 | Solothurn | 245 500 | 791 | 308 | 126 | tysk | |
BS | Basel-Stadt [Basel by] | 1501 | Basel | 186 700 | 37 | 5 072 | 3 | tysk | |
BL | Basel-Landschaft [Landskapet Basel] | 1501 | Liestal | 261 400 | 518 | 502 | 86 | tysk | |
SH | Schaffhausen | 1501 | Schaffhausen | 73 400 | 298 | 246 | 34 | tysk | |
AR | Appenzell Ausserrhoden | 1513 | Herisau[4] | 53 200 | 243 | 220 | 20 | tysk | |
AI | Appenzell Innerrhoden | 1513 | Appenzell | 15 000 | 173 | 87 | 6 | tysk | |
SG | St. Gallen | 1803 | St. Gallen | 452 600 | 2 026 | 222 | 90 | tysk | |
GR | Graubünden/ Grischun/Grigioni |
1803 | Chur | 185 700 | 7 105 | 26 | 211 | tysk retoromansk italiensk | |
AG | Aargau | 1803 | Aarau | 550 900 | 1 404 | 388 | 232 | tysk | |
TG | Thurgau | 1803 | Frauenfeld[5] | 228 200 | 991 | 229 | 80 | tysk | |
TI | Ticino | 1803 | Bellinzona | 311 900 | 2 812 | 110 | 244 | italiensk | |
VD | Vaud | 1803 | Lausanne | 626 200 | 3 212 | 188 | 382 | fransk | |
VS | Valais/Wallis | 1815 | Sion | 278 200 | 5 224 | 53 | 160 | fransk tysk | |
NE | Neuchâtel | 1815 | Neuchâtel | 166 500 | 803 | 206 | 62 | fransk | |
GE | Genève | 1815 | Genève | 414 300 | 282 | 1 442 | 45 | fransk | |
JU | Jura | 1979 | Delémont | 69 100 | 838 | 82 | 83 | fransk | |
CH | Sveits | Bern | 7 261 200 | 41 285 | 174 | 2 890 | tysk fransk italiensk retoromansk |
Fotnoter
rediger- ^ a b Den 31. desember 2001 Nasjonalstatistikk
- ^ Oppgitt i km²
- ^ per km² basert på folketallet i 2000
- ^ Setet for regjeringen og parlamentet; setet for kantonsdomstolen er Trogen
- ^ Setet for parlamentet er Frauenfeld og Weinfelden
Tobokstavsforkortelsene for sveitsiske kantoner er mye brukt, for eksempel på bilskilt og i ISO 3166-2-koder med prefikset «CH-» – for eksempel CH-SZ for kantonen Schwyz.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Cantons of Switzerland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kart
- GeoPuzzle Sett sammen kantoner på et sveitsisk kart
- Flagg, kart og kantonvåpen