Johan Gørbitz

norsk maler

Johan Gørbitz (1782–1853) var en norsk maler.

Johan Gørbitz
Selvportrett av Johan Gørbitz
Født8. sep. 1782[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bergen
Død3. juli 1853[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (70 år)
Christiania
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
MorLucia Pytter
NasjonalitetNorge

Bakgrunn og virke

rediger

Gørbitz ble i 1798 sendt til København for å utvikle sine kunstneriske evner, som han tidlig hadde lagt for dagen. I 1802 måtte han avbryte studiene ved kunstakademiet, og vendte hjem til Bergen, hvor han frem til 1805 virket som portrettmaler. 1805–1807 var han igjen i København for å fortsette utdannelsen, men reiste så til Dresden og videre til Wien, hvor hans portrett av den danske chargé d'affaires Nissen vakte stor oppmerksomhet og skaffet ham mange bestillinger. I 1809 flyttet han til Paris, hvor han ble værende i mange år som populær portrettmaler. Fra 1833 til 1834 var han på studiereise i Italia.[6][7] Først i 1836 vendte han tilbake til Norge, og bosatte seg da i Christiania, hvor han levde tilbaketrukket resten av livet.

Gørbitz er særlig kjent for sine portretter av Niels Henrik Abel og Camilla Collett. Gørbitz gate i Sandviken i Bergen og i Oslo er oppkalt etter ham.

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00079250, besøkt 5. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b CERL Thesaurus, CERL-ID cnp00803949, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Johan_Gørbitz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 6980, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Johan Gorbitz, Benezit-ID B00076895, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Holager, Helen. «Johan Gørbitz». Norsk kunstnerleksikon. snl.no. Besøkt 29. juli 2024. 
  7. ^ Landet der sitroner gror 2005, s. 114 ff.
  8. ^ Landet der sitroner gror 2005, s. 119.
  9. ^ Landet der sitroner gror 2005, s. 124.

Litteratur

rediger

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger