Jærhus er en type hus som blir regnet som typisk for Jæren i Rogaland fylke. Hustypen ble mye brukt frem til begynnelsen på 1900-tallet. Etter hvert ble hustypen regnet som gammeldags, og mange slike hus ble revet for å gi rom for mer moderne typer. Det finnes trolig bare litt over 100 jærhus igjen. Få av disse er fra tiden før 1800, og få er tatt vare på i opprinnelig stil.

Garborgheimen i Time kommune er barndomshjemmet til forfatteren Arne Garborg, og er et karakteristisk jærhus.

Husa ble bygget der landskapet kunne gi ly for vinden. Husa ble helst plasserte slik at vinden fra nordvest traff gavlen, der skuter av stein tok av for det verste. En skut er et utbygg på den ene eller begge sider av huset, sjeldnere på husets langside (på jærhusene er skutene alltid bygd på kortveggene). En skut har gjerne skråtak og kunne bli benyttet som lagringsplass for torv vinterstid. Slik fikk en ekstra isolering mot naturkreftene.

Selve huset er gjerne bygget av tre, men med deler kledd med stein. Bordkledingen er gjerne liggende panel,- vestlandspanel. Slik liggende kledning gjør det lett å skifte ut enkeltbord nederst på veggen der de lett råtner i det våte klimaet (dette er umulig med stående kledning – hvorfor den også er blitt sagd av nederst, og denne nederdelen blitt erstattet med liggende bord)..

I eldre tider ble gjerne bordkledinga behandlet med tjære. Senere begynne man å male med brun eller mørkerød husmaling. Fra ca. 1830 ble husene hvitmalte. Hvitmaling var dyrt, slik at mange malte kun fasaden, en praksis kjent også fra mange andre steder i landet. Taket ble tekt med halm eller gress, og senere gjerne tegl eller skifer. De fleste jærhus er lave, med en og en halv etasje i høyden. I tillegg til skutene har et typisk jærhus sâltak, inngangsdør med bislag i tillegg til bakdør noenlunde midt på huset. Det er gjerne to vindu på hver side av inngangsdøren.

Begrepet jærhus ble først benyttet av samfunnsforsker Eilert Sundt i 1862.

Eksterne lenker

rediger

Litteratur

rediger