Ittoqqortoormiit
Ittoqqortoormiit (dansk: Scoresbysund, vestgrønlandsk: Illoqqortoormiut «Store hus») er en by på Grønland.
| Ittoqqortoormiit | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
|
| |||
| Land |  Grønland | ||
| Grunnlagt | 1925 | ||
| Postnummer | 3980 | ||
| Befolkning | 345[1] (2020) | ||
| Høyde o.h. | 1 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Ittoqqortoormiit 70°29′07″N 21°58′00″V | |||
Byen ligger i Ittoqqortoormiit kommune i Østgrønland amt, og har 528 innbyggere. Den ligger ved utløpet av Scoresbysundet, som er verdens største fjordkompleks og verdens lengste fjord. Dette er en av Grønlands mest isolerte byer, og kan kun nås via helikopter eller båt i en kort periode om sommeren.
Historie
rediger
Ittoqqortoormiit-området har vært kjent i flere hundre år. Ruiner, teltringer, feller og kjøttgraver vitner om den tidligere eskimoiske befolkningen.
Scoresbysund er oppkalt etter den engelske hvalfangeren William Scoresby, som var den første som kartla området i 1822.
Danmarks voksende interesse i Nordøstgrønland gjorde at det hastet med å få området befolket igjen. En komité ble opprettet, og på privat basis fikk man samlet inn penger. I august 1925 ble 70 voksne og barn, konebåter, kajakker, fangstredskaper, utstyr, telt og hunder fraktet med skipet Gustav Holm opp til området, og deretter gratis overdratt til staten. De forsøkte også å skape bedre livsvilkår for befolkningen i Ammassalik (Tasiilaq) ved å la en del av dem mer eller mindre frivillig flytte til et nytt og generelt bedre fangstområde. I alt flyttet 87 mennesker fra Ammassalik til kolonien Scoresbysund.
Under andre verdenskrig het stedet Bluie East Three.
Næringer
redigerDe lokale fangstfolkene har i generasjoner livnært seg ved hval- og isbjørnfangst, som også i dag er en vesentlig kulturøkonomisk faktor i området. Fangstprodukter og biprodukter inngår direkte i fangstfamilienes økonomi og i en utstrakt naturaliaøkonomi. Inntektene oppnås ved innkjøp av hav- og landdyr, men inntektsmulighedene er sesongbestemte og svingende. Ittoqqortoormiit ligger nær store forekomster av blant annet reker og hellefisk, men isen hindrer utnyttelsen av disse ressursene hele året. Fiskeriet er derfor ikke utviklet i kommunen. Turismen er i utvikling og har en økende betydning.
Turisme
redigerOmrådet rundt Ittoqqortoormiit er i dag åpen for natur- og jaktturisme. Området har et rikt dyreliv; moskus, reinsdyr og isbjørn på land, og narhval, hvalross og sel i havet.
Det er muligheter for jaktturer, båtturer, fjellvandring og isbrevandring, med eller uten overnatting i telt.
De beste vandreområdene er fjell-landskapet i baklandet til lufthavnen Konstabel Pynt lufthavn, langs kysten ved byen og omkring Uunarteq (Kap Tobin) og Itterajivit (Kap Hope), samt fjellene på halvøya nord for byen.
Opphold i byen og bygdene Uunarteq (Kap Tobin) og Itterajivit (Kap Hope) kan arrangeres.
Utenfor byen er det tryggest å ta med gevær, i tilfelle man møter isbjørn. Våpen kan leies, såfremt man har dansk jaktlisens.
Reisen til Ittoqqortoormiit er billigst med fly via Reykjavík på Island, hvorfra man flyr til Constable Pynt. Herfra kommer man videre med helikopter eller båt dit man ønsker å bli ilandsatt.
Der er i gjennomsnitt ni solskinnstimer i døgnet inkl. midnattssolen i juli måned. Middeltemperaturen er + 6 °C og om natten omkring frysepunktet. Nedbøren er ca. 24 mm i juli måned.
Ittoqqortoormiit grenser til Nordøst-Grønland biosfærereservat, som er verdens største biosfærereservat og dekker et areal på 972 000 km².
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Ittoqqortoormiit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Amerikanske installasjoner på Grønland under 2.verdenskrig.
- ^ http://bank.stat.gl/pxweb/en/Greenland/Greenland__BE__BE01__BE0120/BEXST4.PX/?rxid=6ca430db-8cff-4915-aad6-82f4013ce159; Statistikbanken; besøksdato: 12. februar 2020.