Ingeborg Grytten
Ingeborg Andersdatter Grytten (født 1668, ukjent dødsår (første halvdel av 1700-tallet)) fra Sunnfjord var en norsk salmedikter. Hun og Dorothe Engelbretsdotter er de eneste kjente kvinnelige dikterne i Norge på 1600-tallet. Livet hennes var prega av at hun blei ramma av spedalskhet i ung alder.
| Ingeborg Grytten | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1668[1] | ||
| Død | 1705[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge[1] | ||
Familie
redigerGrytten er en eldre skrivemåte av gårdsnavnet Gryta, som finnes flere steder i landet. Gården Gryta i Sunnfjord ligger på nordsida av Førdefjorden, mellom Redal og Vevring. Først på 1600-tallet bodde Johannes Andersson og Kari Olsdotter på Ytre Gryta. De hadde inntekter fra flere eiendommer og var så velstående at de kunne koste presteutdanning på en av sønnene. Denne sønnen var Anders Johannesson Grytten (født omkring 1620, død omkring 1685), far til Ingeborg. Han var prest i Holmedal prestegjeld fra 1655 til 1685 og bodde da på prestegården der. I 1658 blei han gift med Maren Ludvigsdotter Munthe[2] (1635–1715), som var datter til Ludvig Hansen Munthe (biskop i Bergen stift og oldefar til Ludvig Holberg). I tillegg til dattera Ingeborg hadde de fem andre barn.
Salmedikting
redigerIngeborg Andersdatter Gryttens spedalskhet antas å være bakgrunnen for at diktningen hennes preges av en sterk religiøsitet der hun setter sin lit til gudsmaktens frelse.
Ingeborg Grytten vokste opp og levde heile livet sitt på prestegården i Holmedal. Dette var et velstående hjem med mange bøker, og hun blei blant annet kjent med salmene til Thomas Kingo og Dorothe Engelbretsdotter. Grytten skreiv sjøl salmer, og tjue av disse blei publisert i salmeboka Kaars-Frugt (senere stavet «Kors-Frugt», det vil si «Korsfrukt») i 1713. Ifølge bokens undertittel består den av «20 gudelige Sange, samt Morgen- og Aften-Psalmer til hver Dag i Ugen, saa og de 7 Kong David Poenitentse-Psalmer». Etter datidens skikk står navnet hennes ikke i samlingen. Vi vet likevel at det var kjent i samtiden hvem dikteren var: allerede i 1701 var samlingen ferdig skrevet, og Bergens biskop Randulf anbefalte at verket måtte bli utgitt. Teologiprofessoren Johan Steenbuch i København gjorde det samme, og man vet ikke hvorfor det likevel tok 12 år før Kors-Frugt ble trykket og utgitt. Samlingen ble vel mottatt da den endelig kom ut, og den ble gitt ut på nytt i 1769, i 1786 og i 1849.[3]
Flere av sangene til Grytten levde på folkemunne fram til slutten av 1800-tallet. Et 28 sider langt dikt med parrim, Den storpralende Pharisæer, blei trykt i 1727.
Spedalskhet
redigerIngeborg Grytten var tydelig prega av sjukdommen sin. Denne isolerte henne, og det er tydelig at hun søkte trøst gjennom diktninga. I noen vers skildrer hun sin vanskjebne:
- Min bange Sjæles fule Saar
Forfærdeligen stinker
Udi min Herres Næsebaar
Hvorfore jeg nu hinker.
(»Den Anden Sang«)
I andre vers kommer det fram at hun lengter etter døden:
- Skal jeg længer paa dig vente,
- før det falder dig tilpas
- At du mig herfra vil hente,
og mig spende fra mit Las? - (»Den Tiende Sang«)
Referanser
rediger- ^ a b c nordicwomensliterature.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aasen, Elisabeth (redaktør); Aubert, Elise 1837-1909; Vogt, Johanne 1833-1906; Winsnes, Hanna 1789-1872; Aubert, Elise 1837-1909; Ring, Barbra 1870-1955; Grytten, Ingeborg Andersdatter (1668-?); m.fl. (1983). Fra gamle dage: memoarer, dagbøker, salmer og dikt av kvinner ca. 1660-1880. Oslo: Universitetsforlaget. s. 69. ISBN 8200062503.
- ^ Aasen, Elisabeth (redaktør); Aubert, Elise 1837-1909; Vogt, Johanne 1833-1906; Winsnes, Hanna 1789-1872; Aubert, Elise 1837-1909; Ring, Barbra 1870-1955; Grytten, Ingeborg Andersdatter (1668-?); m.fl. (1983). Fra gamle dage: memoarer, dagbøker, salmer og dikt av kvinner ca. 1660-1880. Oslo: Universitetsforlaget. s. 69–75. ISBN 8200062503.
Kilder
rediger- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Kulturhistorisk leksikon: Ingeborg Grytten - salmediktar frå Sunnfjord
- Inger Vederhus: Nordisk Kvindelitteraturhistorie Den satans krop Arkivert 10. mars 2014 hos Wayback Machine.
- Jorunn Hareide: Norske kvinnetekster 1600–1900 – «Først Kvinde – dernæst Forfatterinde»?, Pax 1992
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane: Oppslag om gården Gryta i Gardsleksikonet
- Ragnvald Fagerheim: «Ingeborg Andersdotter Grytten», i Fjaler gjennom 1000 år, artikkelsamling 1977