Husvik (Tønsberg)
Husvik er et gammelt strandsted og en grunnkrets i landskapet Slagen i Tønsberg kommune i Vestfold, om lag fem kilometer sørøst for Tønsberg by. Husvik regnes av Statistisk sentralbyrå i dag som del av tettstedet Tønsberg.[1]
| Husvik | |||
|---|---|---|---|
 Husvik og Jarlsø sett fra utsiktspunktet «Kikkut» oppe på Husvikåsen. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestfold | ||
| Kommune | Tønsberg | ||
| Postnummer | 3124 | ||
| Preposisjon | på Husvik | ||
 Husvik 59°15′00″N 10°28′00″Ø | |||
Ifølge stedsnavngranskeren Oluf Rygh opptrer stedsnavnet i skriftlige kilder så tidlig som 1369 – i formen Husswikum. Navnet er dermed blant de eldste som fremdeles er i bruk på Slagen, med røtter helt tilbake til middelalderen.[2][3]
Husvik har ikke en naturlig havn, men stranden og ankringsplassene utenfor ligger beskyttet av Jarlsø, Husøy og øyene i skjærgården utenfor Nøtterøy i sør, Ormøy, Tørfest, Fjærskjær og Torgersøya i sørvest, og av Vallø i nordvest.
Ved kaia på Husvik ligger grendehuset til Husvik og Nes vel, «Sjøstua», et moderne arkitekttegnet bygg som åpnet i 2011.[4] Det ligger også flere populære båthavner og badeplasser på Husvik.
Nord på Husvik ligger Husvik skole, som er en barneskole for 1–7. klassetrinn med skolefritidsordning.
Fylkesvei 3124 Husvikveien går langs kysten fra Presterød ut Husvik, og derfra videre langs kysten nordover til Vallø. Fra Presterød går også Fylkesvei 3126 Narverødveien til Husvik skole, hvor den møter Husvikveien. Fra Husvik er det broforbindelse over Husviksundet til den tidligere industriøya Jarlsø.
Fra Tangen like sør for Husvik går en veldig liten passasjerferge, «Ole III», over Husøysund til Husøy sommerstid.[5] Fra den gamle kaia like nord for Jarlsøybroa gikk det fra 2011 i noen år en passasjerferge, «Flybåten», over Ytre Oslofjord til Engelsviken utenfor Fredrikstad, via Bolærne.[6][7]
På midten av 1800-tallet ble det etablert industrivirksomhet på Husvik.[8][9] Denne virksomheten ble i 1915 flyttet ut til Jarlsø, og dannet utgangspunktet for Jarlsø Verft.[10] Da hvalfangst i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble en stor næring i Vestfold, ble Valløybukta mellom Husvik og Valløy opplagshavn for Tønsbergs flåte av flytende hvalkokerier. Husvik på Sør-Georgia i Sør-Atlanteren, der A/S Tønsbergs Hvalfangeri drev en landstasjon, har fått sitt navn etter Husvik i Tønsberg.
-
-
Hvalkokerier i opplag utenfor Husvik ca 1960. -
Fergen «Ole III» ved kai ved Husøy. -
.jpg)
.jpg)
Referanser
rediger- ^ «Tettsteders befolkning og areal (2019)». SSB. 20. desember 2019. Besøkt 4. august 2020.
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1907). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 229.
- ^ Sem og Slagen – En bygdebok. 1. bind: Gårdshistorie. Bygdebokkomitéen. 1948. s. 1171-1179.
- ^ «Sjøstua – Det nye grendehuset på Husvik». Husvik og Nes Vel. Besøkt 27. juli 2020.
- ^ «Ole III». Tønsberg kommune. 5. juni 2020. Besøkt 27. juli 2020.
- ^ «Flybåten blir Bolærne-båten». tb.no. 16. april 2010. Besøkt 4. august 2020.
- ^ «Skjær i sjøen for Flybåten». tb.no. 11. mars 2011. Besøkt 4. august 2020.
- ^ Sem og Slagen – En bygdebok. 2. bind: Kulturhistorie. Bygdebokkomitéen. 1963. s. 382-384.
- ^ Johnsen, Oscar Albert (1952). Tønsbergs historie. 3. bind. Oslo: Gyldendal. s. 192.
- ^ Johnsen, Oscar Albert (1954). Tønsbergs historie. 4. bind. Oslo: Gyldendal. s. 733-734.