Henning Sommerro

norsk musiker

Henning Sommerro (født 3. mai 1952 i Surnadal)[4] er en norsk komponist, musiker, sanger og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Henning Sommerro
Henning Sommerro på Gregers bar i Hamar.
Født3. mai 1952Rediger på Wikidata (72 år)
Skei, Surnadal i Møre og Romsdal
BeskjeftigelseMusiker, komponist, pianist, plateartist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
8 oppføringer
Juryens hederspris i Spellemannprisen (1981)
Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (1988)
Kardemommestipendiet (1997)
Møre og Romsdal fylkes kulturpris (1979)
Spellemannprisen i visesang (1986)
Egil Storbekkens musikkpris (2015)[1]
St. Olavs Orden (2013)[2]
Prøysenprisen (1978)[3]
Musikalsk karriere
InstrumentOrgel, piano
PlateselskapKirkelig Kulturverksted
IMDbIMDb

Biografi

rediger

Sommerro vokste opp på gården Sommerro på Skei i Surnadal kommune. Han ble folkeeie i 1977 da han sammen med visegruppa Vårsøg hadde suksess med viseversjonen av Hans Hyldbakks dikt «Vårsøg», på plata med samme navn.[4]

Han fikk sine første timer i orgel og piano ved Trøndelag musikkonservatorium som 16-åring. Fra 1970 studerte han ved organistlinjen der, med eksamen i 1974. 1974-76 var han organist i Stangvik og Todalen. 1976-77 studier i orgel og komposisjon ved musikkakademiet i Basel. 1978-82 musikalsk leder ved Teatret Vårt i Molde. 1985-90 musikalsk leder ved Trøndelag Teater. 1986-88 programsekretær og musikkonsulent for NRK P2. Fra 1990 knyttet til Trøndelag musikkonservatorium, senere Institutt for musikk, NTNU der han er professor.

Sommerros karriere som utøvende musiker startet i ungdommen med bandet The Tramps, som senere skiftet navn og stil til Mad Movies, som i 1977 platedebuterte som visegruppa Vårsøg. Vårsøg ga ut tre plater. Senere har Sommerro opptrådt alene, med ulike ensembler og som akkompagnør: Erik Bye, Sigmund Groven, Nidarosdomens Guttekor, Brynjar Hoff, Dalakopa, Arve Tellefsen, John Pål Inderberg, Palle Mikkelborg, Arne Domnerus, Aly Bain, Choeur Grégorien de Paris og Trondheimsolistene.

Han har skrevet musikk til over 140 scene- og filmproduksjoner. Fra listen over disse kan nevnes filmen Kjærleikens ferjereiser (1979), musikalen An-Magritt (1988), som ble nominert til Nordisk råds musikkpris i 2008[5] og filmen Landstrykere (1989). Han har også skrevet operaene Steinvikholmen, Olav Engelbrektsson (1993), Eystein av Nidaros (2003) og Querinioperaen på Røst (2012), samt Partisan Requiem (2000) og gammeldansmessen Vindens hjul (1994). Ellers har han tonesatt dikt av Hans Hyldbakk og salmer av Edvard Hoem.

Kongen utnevnte i 2013 Sommerro til kommandør av St. Olavs Orden.[6]

I 2024 ble han tildelt Hilmar Alexandersens musikkpris. Prisen gis utøvere som «har vist spesielle evner i framførelsen av norsk tradisjonsmusikk, eller til personer som har skapt ny musikk innen denne genren», heter det i prisens statutter.[7]

Musikkutgivelser

rediger
Singler

Vårsøg

rediger
Singler
  • Kjærleikens ferjereiser/Bøverdalsrock (1979)
Deltar på

Priser

rediger

Nominasjoner

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ nopa.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.proysenhuset.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Aksdal, Bjørn (25. februar 2020). «Henning Sommerro». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 18. mars 2021. 
  5. ^ a b «Sommerro nominert til musikkpris». adressa.no. 22. august 2008. Besøkt 22. oktober 2024. 
  6. ^ «Utnevnelse til St. Olavs Orden», kongehuset.no.
  7. ^ a b «Musikkpris til Henning Sommerro». ballade.no. 21. oktober 2024. Besøkt 22. oktober 2024. 
  8. ^ «Prøysenprisen til Henning Gommerro». Lindesnes. 11. desember 1978. s. 1. Besøkt 12. oktober 2024. 
  9. ^ a b c «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 22. oktober 2024. 
  10. ^ «Rolf Gammleng-prisen». ffuk.no. Besøkt 22. oktober 2024. 
  11. ^ «Kleivapris til organisten». tk.no. 25. mai 2024. Besøkt 22. oktober 2024. 
  12. ^ «Ny musikkforleggerpris». ballade.no. 26. februar 2015. Besøkt 22. oktober 2024. 
  13. ^ «Musikkforleggerprisen 2020». disharmoni.no. 26. februar 2020. Besøkt 22. oktober 2024. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger