Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet (HI) er et norsk statlig forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.[2] HI utfører forskning på marine ressurser, marint miljø, kystsone og havbruk. Det er Norges sentrale oseanografiske forskningsmiljø.
| Havforskningsinstituttet | |||
|---|---|---|---|
| HI | |||
.jpg) | |||
| Type | Forskningsinstitutt | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1900 | ||
| Org.nummer | 971349077 | ||
| Hovedkontor | Bergen | ||
| Underlagt | Nærings- og fiskeridepartementet | ||
| Ansatte | 1 070 årsverk (2021)[1] | ||
| Nettsted | hi.no (no) | ||
 Havforskningsinstituttet 60°24′00″N 5°18′14″Ø | |||
Instituttet har eksistert siden 15. oktober 1900, og var underlagt Fiskeridirektoratet til 1989. Fra 1989 er Havforskningsinstituttet direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Instituttets virksomhet er konsentrert om havbruk og om økosystemene i Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. Instituttet gir faglige råd til myndighetene, fiskeri- og oppdrettsnæringen og samfunnet for øvrig.
HIs hovedkontor ligger i Bergen. I tillegg har instituttet forskningsstasjoner i Austevoll, Matre og Flødevigen og en avdeling i Tromsø.
Historikk
redigerForskningsstasjonen i Flødevigen ble opprettet i 1882, og er en av landets eldste marine forskningsstasjoner. Den har Skagerrak, Nordsjøen og kystsonen som sitt arbeidsområde, og var også den første som begynte med forsøk på oppdrett av fisk og skalldyr i Norge. Det internasjonale forskningsprosjektet MAR-ECO langs Den midtatlantiske rygg i 2004 ble også ledet herfra. Forskningsstasjonen i Matre ble etablert i 1971, og har forskning på laks som sin hovedoppgave.[3] Forskningsstasjonen Austevoll åpnet i 1978 og arbeider mest med marine arter.[4] I 2003 etablerte HI en avdeling i Tromsø – Havforskningsinstituttet Tromsø. Der ligger også Marbank – en nasjonal marin biobank med hovedfokus på bunnlevende makro- og mikroorganismer, bakterier og sopp (fungi).[5]
Etter fusjonen med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 1. januar 2018[6], har instituttet ca. 1100 ansatte, inkludert mannskap på fartøyene. Havforskningsinstituttet er dermed det nest største marine forskningsinstituttet i Europa.
Etter fusjonen har instituttet også oppgaver knyttet til ernæring, fisk som mat og fôr til fisk.
Forskningsfartøy
redigerHavforskningsinstituttet (HI) bemanner og drifter forskningsfartøyene «Johan Hjort», «G.M. Dannevig», «G.O. Sars» og «Kristine Bonnevie». I tillegg bemanner og drifter HI det NORAD-eide fartøyet «Dr. Fridtjof Nansen», som opererer langs kysten av Afrika og i Det indiske hav, det isgående fartøyet FF «Kronprins Haakon»[9], som eies av Norsk polarinstitutt, «Hans Brattström»[10], som eies av Universitetet i Bergen og sjømålingsfartøyet MS «Hydrograf»[11], som er eid av Statens kartverk.
Faste stasjoner
redigerHavforskningsinstituttet har tre biologiske forskningsstasjoner og åtte faste hydrografiske stasjoner langs kysten. De hydrografiske stasjonene ble opprettet på 1930-tallet. Der måles temperaturen og saltinnholdet (saliniteten) i sjøen fra 1 meters dyp og ned til 300 meters dyp om lag hver annen uke. Ved Forskningsstasjonen Flødevigen gjøres det målinger daglig.
De faste stasjonene er angitt nedenfor, med opprettelsesår, kommune og havområde det gjøres målinger i, samt angivelse av gjennomsnittlig overflatetemperatur (1945–1990) på 1 meters dybde målt nærmest mulig midt i måneden:
| Stasjon | Opprettet | Kommune | Fylke | Havområde | Overflate °C jan | ...°C jun | ...°C okt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forskningsstasjon Flødevigen | 1882 | Arendal | Aust-Agder | Skagerrak, Tromøya | 4,9 | 14,0 | 13,0 |
| Lista hydrografiske stasjon | 1942 | Farsund | Vest-Agder | Nordsjøen, Lista | 4,5 | 12,7 | 12,7 |
| Indre Utsira hydrografiske stasjon | 1942 | Utsira | Rogaland | Sirafjord | 4,9 | 11,2 | 11,6 |
| Ytre Utsira hydrografiske stasjon | 1942 | Utsira | Rogaland | Nordsjøen | 5,5 | 11,2 | 12,1 |
| Forskningsstasjon Austevoll | 1978 | Austevoll | Hordaland | Nordsjøen | |||
| Forskningsstasjon Matre | 1971 | Masfjorden | Hordaland | Nordsjøen | |||
| Sognesjøen hydrografiske stasjon | 1935 | Gulen | Sogn og Fjordane | Sognesjøen, Ytre Sogn | 6,4 | 11,3 | 10,7 |
| Bud hydrografiske stasjon | 1946 | Fræna | Møre og Romsdal | Hustadvika, Romsdal | 5,6 | 10,1 | 10,9 |
| Skrova hydrografiske stasjon | 1935 | Vågan | Nordland | Vestfjorden, Lofoten | 4,4 | 8,7 | 8,9 |
| Eggum hydrografiske stasjon | 1935 | Vestvågøy | Nordland | Vesterålen, Lofothavet | 5,3 | 7,5 | 9,0 |
| Ingøy hydrografiske stasjon | 1936 | Måsøy | Finnmark | Barentshavet | 4,7 | 6,7 | 7,4 |
Sjømatdata
redigerSjømatdata er en database som drives av Havforskningsinstituttet og blant annet inneholder opplysninger om eventuelle uønskede stoffer og næringsstoffer i fisk og annen sjømat.
Avdeling i Tromsø
redigerHavforskningsinstituttet avdeling Tromsø ble etablert i 2003 og arbeider i første rekke med forskning på skalldyr, sjøpattedyr og fisk.[12] Marbank ble en del av Havforskningsinstituttet i 2012.[5]
Tromsøvdelingen er et bindeledd mot de andre forskningsmiljøene i Tromsø, blant andre UiT Norges arktiske universitet / Norges fiskerihøgskole, Norsk polarinstitutt og NOFIMA.[12]
Direktører
redigerHavforskningsinstituttet har hatt følgende øverste ledere, som i nyere tid har vært en åremålsstilling:
- Fiskeriundersøgelsene, Kristiania
- –1893: Georg Ossian Sars
- 1893–1900: Johan Hjort
- Havforskningsinstituttet, Bergen
- 1900–1916: Johan Hjort
- 1916–1943: Oscar Sophus Sund
- 1948–1969: Gunnar Rollefsen
- 1972–1986: Gunnar Sætersdal
- 1986–1992: Odd Nakken
- 1992–2003: Roald Vaage
- 2004–2016: Tore Nepstad
- 2016–2022: Sissel Rogne[13]
- 2022–2028: Nils Gunnar Kvamstø[14]
Referanser
rediger- ^ Årsrapport, Wikidata Q699735
- ^ [1]
- ^ «Lab og stasjoner: Forskningsstasjonen Matre». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 4. november 2022.
- ^ «Lab og stasjoner: Forskningsstasjonen Austevoll». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 4. november 2022.
- ^ a b «Marbank». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 4. november 2022.
- ^ «Havforskningsinstituttet og NIFES blir Havforskningsinstituttet». Regjeringen.no (på norsk). Nærings- og fiskeridepartementet. 1. september 2017. Besøkt 4. november 2022.
- ^ «Fire kilometer strømkabel forsvundet fra havets bund ud for Norge» (på dansk). Ingeniøren. 9. november 2021.
- ^ Røise, Martin Braathen (26. november 2021). «Fiberkabel forsvant på mystisk vis: Nå har de funnet deler av den». Digi.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. Arkivert fra originalen 26. november 2021.
- ^ «Kronprins Haakon». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 4. november 2022.
- ^ «Hans Brattström». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 4. november 2022.
- ^ «Hydrograf». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 4. november 2022.
- ^ a b «Avdeling Tromsø». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 4. november 2022.
- ^ regjeringen.no Sissel Rogne ny havforskningsdirektør 09.10.2015
- ^ Nils Gunnar Kvamstø blir ny direktør for Havforskningsinstituttet, Regjeringen
Eksterne lenker
rediger- (no) Offisielt nettsted
- Norsk oseanografis historie – Egil Sakshaug og Håkon Mosby. Norsk Oseanografisk Komite, 1976.
- History of Norwegian Marine Science – Stig Skreslet, i Océanis Årgang 33, nr 3-4, 2007.
- Sjomatdata.hi.no Sjømatdata
