Gyda Torkelsdatter (norrønt: Gyða Þorkelsdóttir; født ca. 997, død ca. 1069) var en dansk adelskvinne som ble inngift i hva som ble den mektige adelsfamilien i angelsaksiske England, hvor hun ble mor til en konge og en dronning.

Gyda Torkelsdatter
Gyða Þorkelsdóttir
Gyda, glassmaleri av Caroline Townshend og Joan Howson i St Nectan's Church
Fødtca. 997
Dødca. 1069
EktefelleGodwin av Wessex
FarTorgil Sprakling
SøskenUlf Torgilsson
BarnFlere, blant annet Harold og Edith
NasjonalitetDanmark

Liv og virke

rediger

Gyda var datter av Torgil Sprakling (også kalt Torkjell),[1][2] søster av jarl Ulf Torgilsson, gift med Estrid Sveinsdatter, søster av Knut den mektige. Hun var også søster av Eilaf, som Knut ga et jarledømme i England.[3] Gyda ble gift med den angelsaksiske Godwin av Wessex (1001–1053) av beskjeden herkomst, men som kong Knuts betrodde vokste han i makt til å bli en av de mektigste jarlene i England.[3]

De fikk en stor familie til sammen. Fem av deres sønner ble jarler ved et eller flere tidspunkter, tre av dem var jarler ved 1066. Hun ble mor til kong Harald Godwinson av England, og av Edith av Wessex, dronning av England som hustru av kong Edvard Bekjenneren.[4]

To av hennes sønner, Harald og Tostig (Toste i norsk tradisjon), møtte hverandre som motstandere i slaget ved Stamford Bridge i 1066, hvor Tostig ble drept. Mindre enn en måned senere ble tre av hennes sønner, Harold, Gyrth, og Leofwine, alle drept i slaget ved Hastings.

Kort tid etter slaget ved Hastings bodde Gyda i Exeter, og det er mulig at hun var årsaken til at byen gjorde opprør mot Vilhelm Erobreren i 1067. Det førte til at han la byen under beleiring.[5] Hun tryglet Vilhelm om få utlevert Haralds lik for å få gravlagt ham, men Vilhelm avviste henne. I henhold til Den angelsaksiske krønike forlot Gyda England kort tid etter den normanniske erobringen sammen med hustruene eller enkene til andre framtredende angelsaksere. Alle eiendommene til familien til henne og Godwin ble konfiskert av Vilhelm. Det er lite som er kjent om Gydas liv etter denne tiden, men det er antatt at hun dro til Danmark hvor hun hadde slektninger.

Hennes yngste, og eneste overlevende sønn, Wulfnoth, levde bortimot hele livet i fangenskap i Normandie, fram til Vilhelm Erobreren døde i 1087. Hennes eldste datter, Edith, hadde fortsatt en del makt i navnet som enke av kong Edvard Bekjenneren.

Referanser

rediger
  1. ^ Senere stamtavler gjør Thorgil til sønn av den arveløse svenske prinsen Styrbjørn Sterke, erobreren av Jomsborg, og Tyra, datter av Harald Blåtann, konge av Danmark. Imidlertid er denne påståtte avstamming fra de gamle svenske og danske kongehusene antatt å være en senere oppfinnelse for å gi Svein Estridsson, stamfaren til senere danske konger, krav på å være av kongelig avstamming.
  2. ^ Lawætz, Peter (April 2011): «Danske vikingekonger – én slægt med mange grene» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., Vikingekonger.dk
  3. ^ a b Stenton, F.M. (1971): Anglo-Saxon England, 3. utg., Oxford Clarendon Press, s. 417
  4. ^ Rochelle, Mercedes (2014): «Gytha, wife of Godwine» Arkivert 24. august 2019 hos Wayback Machine.. Historical Britain.
  5. ^ Hoskins, William George (2004): Two Thousand Years in Exeter, revi. og oppd. utg., Chichester: Phillimore. ISBN 1-86077-303-6, s. 25–26

Litteratur

rediger
  • Barlow, Frank (1988): The Feudal Kingdom of England 1042–1216, New York: Longman, ISBN 0-582-49504-0
  • DeVries, K. (1999): The Norwegian Invasion of England in 1066, Woodbridge, UK: Boydell Press, ISBN 0-85115-763-7
  • Mason, Emma (2004): House of Godwine: The History of Dynasty, London: Hambledon & London, ISBN 1-85285-389-1
  • Rex, Peter (2005): Harold II: The Doomed Saxon King, Stroud, UK: Tempus, ISBN 978-0-7394-7185-2
  • Stenton, F.M. (1971): Anglo-Saxon England, 3. utg., Oxford Clarendon Press, ISBN 0-19-821716-1
  • Walker, Ian (2000): Harold the Last Anglo-Saxon King, Gloucestershire: Wrens Park, ISBN 0-905-778-464

Eksterne lenker

rediger