Gibboner

familie av menneskeaper

Gibboner eller små aper (Hylobatidae) er en familie med trelevende menneskeaper (Hominoidea) som lever i Sørøstasia. Gibbonfamilien består av minst 18 arter og er inndelt i fire slekter. Familien er søstergruppen til store aper (Hominidae).

Gibboner
Hvithåndgibboner Hylobates lar
Nomenklatur
Hylobatidae
Gray, 1870
Populærnavn
gibbonfamilien,
gibboner,
gibbonaper,
små aper
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenPrimater
OverfamilieMenneskeaper
Økologi
Antall arter: 18
Habitat: trelevende og terrestrisk
Utbredelse: Sørøstasia
Inndelt i

Biologi

rediger
 
Gibbonenes utbredelse
 
Siamang

Gibboner er slanke, haleløse klatreaper med en kroppslengde på opp mot 100 cm. Armene er lange og fingrene ekstra lange. Hos gibboner sitter tommelen nærmere håndleddet enn håndflaten. Hodet er relativt lite i forhold til andre menneskeaper, herunder også hjernen. Pelsen er tett, semi-lang og varierer i fargene svart, brun, og gul med innslag av hvit, avhengig av arten. Ansiktet og seteputene har tilnærmet naken hund. Hos gibboner er det ingen kjønnsdimorfisme.

Gibboner er nært tilknyttet jungel. De beveger seg lett fra tre til tre, ved å ta seg frem med de lange armene. På bakken beveger de seg oppreist. Kosten består i hovedsak av frukt (60%), men det eter også blomster, blader, skudd, røtter, insekter, edderkopper, egg, og fugleunger med mer.

Gibboner kommuniserer med «sang» (spesielt om kvelden) og kan lage mange slags lyder. Sangen er klar og svært kraftfull, men sangorganet er ikke stemmebånd, men stammer i stedet fra et omdannet strupehode. Noen arter har også forstørret strupesekk. Artene er svært like og kan være vanskelig å skille fra hverandre, basert på utseendet. Den sikreste måten å skille mellom artene er gjennom måten individene kommuniserer og gjennom genetikk.

Gibbonene er flokkorienterte, og et særtrekk er at hanner og hunner danner varige parforhold.

Taksonomi

rediger

Analyser med fullstendig genom antyder at gibboner og store aper (Hominidae) splittet i ulike linjer for omkring 16,8 millioner år siden, med en splittelse fra høyere aper (Simiiformes) for omkring 29 millioner år siden. Videre splittet gibbonlinjen i fire selekter for omkring 7–5 millioner år siden, men innbyrdes er det fortsatt uklart med dateringene.[1]

Artsinndeling

rediger

Det er 18 arter med gibboner, som blir inndelt i fire slekter, etter artenes antall diploide kromosomer (2n = XX).[2][3] Inndelingen følger i hovedsak Groves (2005),[4] med noen justeringer ifølge Geissmann (1995)[2] og Geissmann (web).[5] Obs! Norske navn uten lenke har ikke blitt verifisert og må kun betraktes som en forklarende beskrivelse av det vitenskapelige artsnavnet.

Treliste
  • Hominoidea, menneskeaper
    • Hylobatidae, gibbonfamilien
      • Hoolock (2n = 38), hulokgibboner
      • Hylobates (2n = 44), dverggibboner
        • H. lar, hvithåndgibbon (lar, hvitbåndgibbon)
        • H. albibarbis, hvitskjeggibbon (hvitskjegget borneogibbon)
        • H. agilis, svarthåndgibbon (agilegibbon)
        • H. muelleri, grågibbon (müllergibbon)
        • H. moloch, sølvgibbon
        • H. pileatus, kappegibbon
        • H. klossii, klossgibbon (mentawaigibbon)
      • Symphalangus (2n = 50), siamanger
      • Nomascus (2n = 52), flathodegibboner
        • N. annamensis, nordlig gulkinngibbon (blekkinngibbon)
        • N. concolor, svartgibbon
        • N. nasutus, østlig svartgibbon (cao-vitgibbon)
        • N. hainanus, hainangibbon
        • N. leucogenys, hvitkinngibbon (nordlig hvitkinngibbon)
        • N. siki, sørlig hvitkinngibbon
        • N. gabriellae, gulkinngibbon (sørlig gulkinngibbon)

Slektskap

rediger

Inndelingen under følger Goodman et al. (1990)[8] og Groves (2005).[4] Slektskapsforholdene mellom menneskeapene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte og supplert med en evolusjonær tidsskala, som følger:

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ Carbone, Lucia; et al. (2014). Gibbon genome and the fast karyotype evolution of small apes. Nature (11 Sept 2014). 513: 195–201. doi:10.1038/nature13679.
  2. ^ a b Geissmann, Thomas (December 1995). Gibbon systematics and species identification (PDF). International Zoo News. 42: 467–501. Retrieved 2008-08-15.
  3. ^ Mootnick, A.; Groves, C. P. (2005). A new generic name for the hoolock gibbon (Hylobatidae). International Journal of Primatology. 26 (26): 971–976. doi:10.1007/s10764-005-5332-4.
  4. ^ a b Groves, C.P. (2005). Wilson, D.E.; Reeder, D.M., eds. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. pp. 178–181. OCLC 62265494. ISBN 0-801-88221-4.
  5. ^ Geissmann, Thomas (web). "Gibbon Systematics and Species Identification" (web version). Ch.3: "Adopting a Systematic Framework." Besøkt: 2017-02-28.
  6. ^ Peng-Fei Fan, Xing Chen, Alejandra Ortiz, Bin Zhang, Chao Zhao, Yun-Qiao Li, Hai-Bo Zhang, Clare Kimock, Wen-Zhi Wang, Colin Groves, Samuel T. Turvey, Christian Roos, Kristofer M. Helgen, Xue-Long Jiang 2017. Description of a new species of Hoolock gibbon (Primates: Hylobatidae) based on integrative taxonomy. Am J Primatol (10 January 2017). 9999: e22631; doi: 10.1002/ajp.22631
  7. ^ Brown, Georgia (11 January 2017). New species of gibbon discovered in China. The Guardian. Besøkt: 2017-02-28.
  8. ^ M. Goodman; D. A. Tagle; D. H. Fitch; W. Bailey; J. Czelusniak; B. F. Koop; P. Benson; J. L. Slightom (1990). "Primate evolution at the DNA level and a classification of hominoids". Journal of Molecular Evolution. 30 (3): 260–266. doi:10.1007/BF02099995. PMID 2109087.

Eksterne lenker

rediger