Fredrik Vilhelm III av Preussen
Fredrik Vilhelm III (tysk Friedrich Wilhelm, født 3. august 1770 i Potsdam, død 7. juni 1840 i Berlin) var konge av Preussen fra 1797 til 1840.
| Fredrik Vilhelm III av Preussen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. aug. 1770[1][2][3][4] Potsdam[5] | ||
| Død | 7. juni 1840[1][2][3][4] (69 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Louise av Mecklenburg-Strelitz (1793–1810) (avslutningsårsak: ektefelles død)[7] Auguste von Harrach (1824–1840) (bryllupssted: Schloss Charlottenburg, avslutningsårsak: død)[7] | ||
| Far | Fredrik Vilhelm II av Preussen | ||
| Mor | Fredrike Louise av Hessen-Darmstadt | ||
| Søsken | 14 oppføringer
Friederike von Preußen (familierelasjon: eldre søster)
Friedrich Ludwig Karl von Preußen (familierelasjon: yngre bror) Wilhelmine av Preussen (familierelasjon: yngre søster) Auguste von Preußen (familierelasjon: yngre søster) Heinrich von Preußen (familierelasjon: yngre bror) Wilhelm von Preußen (familierelasjon: yngre bror) unnamed daughter von Hohenzollern (familierelasjon: halvsøster på fars side) Ulrike Sophie von Berckholzen (familierelasjon: halvsøster på fars side) Christiane Sophie Friederike von Lützenberg (familierelasjon: halvsøster på fars side) Alexander von der Mark (familierelasjon: halvbror på fars side) Marianne von der Mark (familierelasjon: halvsøster på fars side) Gustav Adolf Wilhelm von Ingenheim (familierelasjon: halvbror på fars side) Friedrich Wilhelm Graf von Brandenburg (familierelasjon: halvbror på fars side) Julie von Brandenburg (familierelasjon: halvsøster på fars side) | ||
| Barn | 10 oppføringer
Fredrik Vilhelm IV av Preussen[8]
Vilhelm I av Tyskland[8] Charlotte av Preussen Karl av Preussen Alexandrine av Preussen Louise av Preussen Albrekt av Preussen stillborn daughter von Hohenzollern[9] Frederike av Preussen[9] Ferdinand av Preussen[9] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Charlottenburg park mausoleum[10] | ||
| Medlem av | Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Ridder av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden Ridder av Det gyldne skinns orden (1814) Den sorte ørns orden Andreasordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1821) Storkors av de tre ordeners ordensbånd[11] Den militære Maria Teresia-ordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv og virke
redigerHan var sønn av kong Fredrik Vilhelm II av Preussen og Fredrika Louise av Hessen-Darmstadt. Han ble gift med Louise av Mecklenburg-Strelitz, som fødte ham ti barn.
Som kronprins førte han et heller borgerlig liv med et problemløst ekteskap i Berlins Kronprinzenpalais, som han også etter sin kroning til prøyssisk konge ikke avvek fra.[trenger referanse] Det moralske forfallet ved farens hoff, med intriger og affærer, hadde frastøtt ham, og han var oppsatt på å gjenopprette kongehusets sømmelighet.[trenger referanse]
Også hans politikk var tilbakeholdende og nøytral.[trenger referanse] Reformer ble bare langsomt satt ut i livet, og hans nøytralitetspolitikk på den internasjonale arena regnes som mislykket.[trenger referanse] Da Frankrike gjorde krav på områder vest for Rhinen, dannet Preussen en koalisjon med Storbritannia, Russland og Østerrike, som 1. mars 1799 begynte krigen mot franskmennene (koalisjonskrigene).
Selv om Frankrike gikk svekket ut av denne krigen, vokste franskmennenes innflytelse over Preussen. Tyskland ble i de følgende årene radikalt omdannet av Frankrike. Som følge av den såkalte riksdeputasjonshovedbeslutningen mistet mange småstater og frie byer sin uavhengighet. Preussen vant landområder, men ble utenrikspolitisk isolert og avhengig av Frankrike. Selv da Frankrike krenket Nordtysklands nøytralitet forble Fredrik Vilhelm nøytral.
I 1806 forpliktet kongen seg til ikke å støtte Napoléon med tropper ved et overfall på Russland. Kort etter overleverte han et ultimatum til Napoléon om å trekke alle franske tropper ut av Syd-Tyskland. Napoléon ignorerte dette, og erklærte 9. oktober Preussen krig. Ved slaget ved Jena og Auerstedt led kongens hær et knusende nederlag og måtte flykte til Memel i Østpreussen. 9. juli var Fredrik Vilhelm tvunget til å akseptere freden i Tilsit, som reduserte Preussens territorium til Brandenburg, Østpreussen og Schlesien.
Den prøyssiske statens sammenbrudd førte til at kongen igangsatte store reformer (de prøyssiske reformene). Reformenes viktigste drivkrefter var politikere som Hardenberg, baron vom Stein, Wilhelm von Humboldt, og militære som Gneisenau og Scharnhorst. Preussens situasjon bedret seg synlig i tiden etter reformene, og i 1813 deltok Preussen i befrielseskrigen mot Frankrike. I 1815 hadde Preussen gjenopprettet sin stormaktstilling.
Fredrik Vilhelm brukte store summer på hæren, som ble organisert etter forsvarsloven av 1814. Fra 1815 bygget han ut Festung Koblenz til et av de mest omfangsrike festningssystemer i Europa etter den nyeste teknologi, den såkalte nyprøyssiske festningsstilen.
Også utdannelsesvesenet ble grundig reformert. Under Wilhelm von Humboldt oppstod i 1810 Universität Berlin, i 1811 Schlesische Friedrich-Wilhelms-Universität i Breslau og under Altensteins ledelse Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn. Fredrik Vilhelm forsøkte også å skape kirkelig enhet blant protestantene i Preussen.
Etter disse reformene førte imidlertid kongen en restauratorisk politikk, og sluttet i 1815 den hellige allianse med keiserne av Østerrike og Russland.
Kongen avviste all nasjonalisme og i sene år ble hans styre mer absolutistisk.[trenger referanse]
Kongen fremmet kunst og kultur, og spilte en stor rolle for utbyggelsen av Museumsinsel.
Barn
rediger- Dødfødt datter (1794)
- Kronprins Fredrik Vilhelm, senere kong Fredrik Vilhelm IV (1795–1861)
- Prins Vilhelm, senere kong Vilhelm I, keiser av Tyskland (1797–1888)
- Prinsesse Charlotte (1798–1860), gift med tsar Nikolaj I av Russland
- Prinsesse Friederike (1799–1800)
- Prins Carl (1801–1883)
- Prinsesse Alexandrine (1803–1892), gift med storhertug Paul Fredrik av Mecklenburg
- Prins Ferdinand (1804–1806)
- Prinsesse Louise (1808–1870), gift med prins Fredrik av Nederland
- Prins Albrecht (1809–1872)
Fredrik Vilhelm III av Preussen var bl.a. tippoldefar til kong Haakon VII av Norge.
Ettermæle
redigerFriedrich-Wilhelm-Platz i Berlin er oppkalt etter ham.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20644, oppført som Fridrik Vilim III.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Fridrik Vilim III., Proleksis enciklopedija-ID 22202[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Frederic Guillem III de Prússia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0028186[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10081.htm#i100809, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick William III, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-William-III, besøkt 27. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Mausoleum Charlottenburg», undertittel Königin Luises Tempel für die Ewigkeit, verkets språk tysk, besøkt 21. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]