Formel 1-sesongen 1976
FIA Formel 1-sesongen 1976 | |
Forrige: 1975 | Neste: 1977 |
Formel 1-sesongen 1976 var den 27. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 25. januar 1976 og ble avsluttet 24. oktober etter seksten løp. James Hunt vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for andre år på rad, og sin fjerde tittel totalt. I løpet av året ble det også kjørt to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.
Oppsummering av sesongen
redigerI en svært politisk sesong gikk førermesterskapet til James Hunt, som vant med bare et poengs margin til Ferraris Niki Lauda. Kontroversene startet i Spania, hvor Hunt først ble diskvalifisert fra førsteplassen, som da gikk til Lauda, men flere måneder senere ble avgjørelsen omgjort etter en anke.
Hunt vant i Frankrike og tilsynelatende også i Storbritannia, men etter en massekollisjon på første runde var løpet blitt omstartet, og Ferrari mente at Hunt ikke hadde fullført runden etter kollisjonen og derfor ikke skulle vært tillatt å ta del i omstarten. Hunt ble omsider diskvalifisert etter en langvarig prosess, og Lauda ble dermed løpets offisielle vinner.
På Nürburgring havnet Lauda i en alvorlig krasj og i flere dager var det uvisst om han ville overleve de alvorlige brannskadene. Løpet ble vunnet av Hunt, som deretter tok fjerdeplassen i Østerrike, hvor John Watson tok Penske-teamet eneste seier i Formel 1. Utrolig nok kom Lauda etter bare halvannen måned tilbake etter skadene han pådro seg i Tyskland. I Italia kom han på fjerdeplass, og i samme løp ble Hunt, Jochen Mass og Watson flyttet bakerst på griden for påståtte regelbrudd.
Hunt vant i Canada og i USA, men Lauda tok tredjeplassen og lå dermed tre poeng foran Hunt før det siste løpet i Japan. Under fryktelige værforhold ble løpet vunnet av Mario Andretti. Lauda ga opp på grunn av de farlige forholdene, og Hunt kom til slutt i mål på tredjeplass og sikret seg dermed mesterskapet.
I Sverige vant Jody Scheckter i Tyrrells sekshjulede P34, og slo dermed tilbake mot kritikerne av den uvanlige bilen. Lauda kom på tredje og Hunt på femte.
Chris Amon kjørte sitt siste Grand Prix-løp i Tyskland. Bilene til Wolf-Williams i 1976 var opprinnelig Hesketh-biler. Frank Williams forlot teamet mot slutten av sesongen. Boro-Ford teamet endret navn til Ensign-Ford.
Løpskalender og resultatsammendrag
redigerKonstruktører og førere
redigerFølgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1976.
Sluttresultater 1976
redigerFørermesterskapet
redigerPoeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.
|
|
Konstruktørmesterskapet
redigerSom for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.
Nr. | Konstruktør | BRA |
RSA |
USW |
ESP |
BEL |
MON |
SWE |
FRA |
GBR |
GER |
AUT |
NED |
ITA |
CAN |
USA |
JPN |
Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Ferrari | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 3 | Ret | 1 | 9 | 2 | 2 | 6 | 3 | 5 | 83 | |
2 | McLaren-Ford | 6 | 2 | 5 | 1 | 6 | 5 | 5 | 1 | Ret | 1 | 4 | 1 | Ret | 1 | 1 | 3 | 74 (75) |
3 | Tyrrell-Ford | 2 | 4 | 3 | Ret | 4 | 2 | 1 | 2 | 2 | 2 | Ret | 5 | 5 | 2 | 2 | 2 | 71 |
4 | Lotus-Ford | Ret | 10 | Ret | 3 | Ret | Ret | Ret | 5 | Ret | 5 | 3 | 3 | 13 | 3 | Ret | 1 | 29 |
5 | Penske-Ford | Ret | 5 | NC | Ret | 7 | 10 | Ret | 3 | 3 | 7 | 1 | Ret | 11 | 10 | 6 | Ret | 20 |
6 | Ligier-Matra | Ret | Ret | 4 | 12 | 3 | 12 | 4 | 14 | Ret | Ret | 2 | Ret | 3 | Ret | Ret | 7 | 20 |
7 | March-Ford | 4 | 8 | 10 | Ret | Ret | 4 | 7 | 7 | Ret | Ret | 6 | 6 | 1 | 9 | 5 | Ret | 19 |
8 | Shadow-Ford | 3 | 7 | 7 | 8 | 9 | 7 | 9 | 8 | 4 | 8 | Ret | 4 | 8 | 11 | 10 | 10 | 10 |
9 | Brabham-Alfa Romeo | 10 | Ret | 9 | 4 | Ret | 9 | 8 | 4 | 8 | 4 | Ret | Ret | Ret | 7 | Ret | Ret | 9 |
10 | Surtees-Ford | 11 | NC | 9 | 5 | Ret | 13 | 16 | 5 | 10 | 9 | 8 | 12 | 15 | 11 | 4 | 7 | |
11 | Fittipaldi-Ford | 11 | 17 | 6 | Ret | DNQ | 6 | Ret | Ret | 6 | 13 | Ret | Ret | 15 | Ret | 9 | Ret | 3 |
12 | Ensign-Ford | 14 | 8 | 5 | Ret | 13 | Ret | 18 | Ret | Ret | Ret | Ret | 10 | 13 | Ret | 2 | ||
13 | Parnelli-Ford | 6 | Ret | 1 | ||||||||||||||
– | Hesketh-Ford | 15 | DNQ | DNQ | Ret | DNQ | Ret | 17 | 7 | 15 | 8 | 12 | 16 | 20 | 12 | 8 | 0 | |
– | Wolf-Williams-Ford | 8 | 13 | DNQ | 7 | 11 | 11 | Ret | 10 | DNQ | Ret | Ret | Ret | DNS | Ret | 14 | Ret | 0 |
– | Boro-Ford | 13 | 8 | DNQ | Ret | WD | Ret | Ret | 0 | |||||||||
– | Williams-Ford | 9 | DNQ | 0 | ||||||||||||||
– | Kojima-Ford | 11 | 0 | |||||||||||||||
– | Brabham-Ford | DNQ | 12 | Ret | DNQ | Ret | 12 | 0 | ||||||||||
– | BRM | Ret | 0 | |||||||||||||||
– | Maki-Ford | DNQ | 0 | |||||||||||||||
Nr | Konstruktør | BRA |
RSA |
USW |
ESP |
BEL |
MON |
SWE |
FRA |
GBR |
GER |
AUT |
NED |
ITA |
CAN |
USA |
JPN |
Poeng |
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet
redigerØvrige Formel 1-løp i 1976, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Løp | Bane | Dato | Vinner | Konstruktør | Rapport |
---|---|---|---|---|---|
XI Race of Champions | Brands Hatch | 14. mars | James Hunt | McLaren-Cosworth | Rapport |
XXVIII BRDC International Trophy | Silverstone | 11. april | James Hunt | McLaren-Cosworth | Rapport |
Se også
redigerReferanser
rediger
Eksterne lenker
rediger- (en) 1976 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons