Esker (rullesteinsås, «geiterygg») er lange, ofte buktede rygger av sand, grus og stein som er dannet av avsetninger fra smeltevannselver som renner i tunneler under isbreer.

Esker i Einunndalen, Hedmark. En gammel setervei løper langs ryggen.
Tegning av en esker

Navnet kommer av det irske ordet eiscir som betyr «rygg eller høydedrag som typisk deler to sletter eller lavtliggende flater».[1] Ordet ble opprinnelig brukt til å beskrive lange, bølgeformete rygger som nå er kjent for å bestå av glasifluvialt materiale avsatt av smeltevannselver inne i isbreer. Materialet blir lagt der hastigheten på vannet avtar. Etter hvert som tunnelen tettes igjen, smelter vannet seg oppover i isen og nye lag avsettes. Vanntrykket i smeltevannstunnelene kan bli så høyt at vannet presses oppoverbakke. Etter at isen smelter blir avsetningene liggende som forhøyninger i terrenget. For at eskerne skal bevares må isen bevege seg lite.

Eksempler på eskere

rediger

I Norge

rediger

Andre land

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «a ridge or elevation, especially one separating two plains or depressed surfaces», Dictionary of the Irish Language
  2. ^ «002/8 Sjoa - NVE». www.nve.no (på norsk). Besøkt 29. juli 2023. 
  3. ^ Valdres veg- og kartbok. Valdres næringsutvikling. 1996. ISBN 8299401801. 
  4. ^ The Esker Riada
  5. ^ Surficial Geologic History of Maine, maine.gov

Litteratur

rediger
  • Quin, E. G. (gen. ed.) (1983). Dictionary of the Irish Language. Dublin: Royal Irish Academy. s. 281. ISBN 0-901714-29-1. 

Eksterne lenker

rediger