Ekely
Ekely er et tidligere gartneri i Jarlsborgveien 14 i Ullern bydel i Oslo. Stedet er kjent som kunstnerhjem og arbeidssted for maleren Edvard Munch (1863–1944), som bodde der fra 1916 til sin død, og som en «kunstnerkoloni» bestående av boliger med atelierer. Munchs bolig, en sveitservilla fra 1897, ble revet i 1960, men hagen inneholder i dag hus for kunstnere tegnet av arkitektene Jens og Wenche Selmer og bygd av Oslo kommune gjennom OBOS i 1951.
| Ekely | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Oslo kommune | ||
| Kart | |||
 Ekely 59°55′45″N 10°40′13″Ø | |||
Ekely regnes som et kulturminne.[1]
I Munchs tid
redigerEiendommen som Munch kjøpte i 1916 var på hele 45 mål og hadde tidligere vært et gartneri, utskilt fra gården Huseby i Aker kommune. Den omfattet flere uthusbygninger i tillegg til hovedhuset i sveitserstil, oppført i 1897 for amtsgartner A.M. Petterson.[2] Munch ble boende på Ekely til han døde 23. januar 1944. Mange av hans bilder fra de siste tiårene har motiver fra Ekely eller utsikten fra verandaen. Hagen og lysthuset (som fortsatt eksisterer) kjennes fra flere av hans malerier, og interiørene er bakgrunn for mange selvportretter fra de siste leveårene. Den rødmalte drengestuen med stall og uthusfunksjoner vest i anlegget er bakgrunnsmotiv for mange av Munchs malerier fra Ekely.
Munch brukte både de gamle uthusene og nye provisoriske bygninger som atelier i de første årene, inntil han fikk oppført sitt permanente Vinteratelier i 1920, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg. Ti år senere trengte han mer plass, og i 1929 ble Arnebergs atelier utvidet og ombygget av Munchs venn, arkitekt Henrik Bull. Dette er den eneste gjenværende av bygningene fra Munchs Ekely.[3]
Etter Munch
redigerMunch hadde testamentert sin store samling av malerier, tegninger, grafikk og trykkplater til Oslo kommune, mens hans søsken og deres etterkommere skulle arve Ekely med innbo og løsøre. Edvard Munch døde 23. januar 1944. Mens arvingene drøftet fordelingen av arven, lot hans søster Inger Munch i 1945 Akersmuseet ved stifteren Fritz Holland midlertidig overta treatelierene til sine husløse samlinger. Men Oslo kommune kastet ut museet i 1949 og rev bygningene.
Inger Munch mente at også eiendommen burde overtas av Oslo kommune. Dødsboets advokat skrev derfor i desember 1945 til kommunen og spurte om den var interessert. Reguleringssjefen nevnte i sin uttalelse at eiendommen kunne gi plass til et Munch-museum, eller til boliger for bildende kunstnere. Han skisserte en plan for rekkehus med 28 leiligheter og bevaring av muratelieret. Han reiste også spørsmålet om «bebyggelsen helt eller delvis bør bevares av pietetsmessige grunner». Boligrådmannen og boligrådet anbefalte kjøpet «med sikte på fremtidig boligbygging». Finansrådmannen drøftet spørsmålet om et Munch-museum med kunstsamlingenes direktør Johan Langaard, men konkluderte med at dette neppe ville komme på tale. Han frarådet derfor kjøpet, men formannskapet støttet boligrådmannen. Bystyret vedtok uten debatt å kjøpe Ekely 6. juni 1946. Rivning av Munchs bolig ser allerede da ut til å ha vært bestemt, selv om det ikke ble klart uttrykt i dokumentene. Finansrådmann Paul Hartmann skrev i et brev til skolerådmannen at en bolig kunne leies ut «inntil hovedbygningen skal rives». Direktør Langaard avgjorde saken i en påtegning til Finansrådmannens uttalelse 8. august 1946: «Hovedbygningen på Ekely, en lite illsikker trebygning, egner seg i mine øyne ikke som magasin for Munchs etterlatenskap. For Oslo Kommunes Kunstsamlinger er det derfor bare murbygningen 'Vinteratelieret' som det har interesse å kunne disponere.»[4]
Alle bygninger på Ekely ble etter hvert revet, unntatt vinteratelieret. Det ble brukt til konserveringsverksted og magasin, inntil samlingen ble overført til Munchmuseet. Hovedbygningen ble stående til 1960, først som utleiebolig, og deretter som kontor og arbeidsbrakke under byggingen av kunstnerboligene. På eiendommen ble det planlagt å bygge en «kunstnerkoloni» for malere, tegnere og billedhuggere. OBOS foresto i 1950-årene oppføringen av 44 boliger tegnet av arkitektene Wenche og Jens Selmer. De kan bare bebos av kunstnere, og kan ikke gå i arv. Blant nåværende og tidligere beboere kan nevnes Per Ung, Jon Michelet, Halvard Haugerud, Finn Faaborg, Anne Raknes, Nils Aas, Thorbjørn Egner, Frans Widerberg, Bård Breivik, Guy Krohg og Sossen Krohg.
Etter at rekkehusene på Ekely sto ferdige, ble Edvard Munchs siste bolig revet i mai 1960. Bare programleder Arne Altern og noen få andre tok til orde for at huset kanskje burde ha vært bevart som et minnesmerke.[5] På rivningstomten skulle det komme en parkeringsplass. Arne Altern antok at den skulle være et tilbud til bilister som ville se Munchs atelier. «Det er nemlig funnet verdig til å bli stående, og det kommer sikkert til å bli besøkt av mange. Men hva betyr det, i forhold til det uskjønne huset som mesteren bodde i?». Han avsluttet sine tanker med å bebreide «denne umodne hovedstaden»: «Hva skal vi svare når utlendingene også spør etter huset hvor Edvard Munch bodde? – 'Vi rev det ned fordi vi syntes det var så stygt'.»
Vinteratelieret ble fram til 1986 brukt til skiftende utstillinger, senere ble det leid ut til forskjellige kunstnere. Det forvaltes av en stiftelse som i 2006 har gjenopptatt utstillingsvirksomheten. Atelieret, hagen og kunstnerboligene ble fredet i 1991.
23. august 2018 skrev Klassekampen at «Munchmuseet vurderer å gjenreise Edvard Munchs hjem på Ekely, som ble revet i 1960.»
Referanser
rediger- ^ Ekely har nummer 86177 i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Nesheim, Alf: Ekely før Munch , Aftenposten 02.04.1993.
- ^ Høifødt, Frank: Munch i Oslo, Oslo 2002, s. 64-66. ISBN 82-496-0161-0.
- ^ Roede, Lars: Edvard Munch in memoriam, St. Hallvard nr. 3/2009, s. 4–20.
- ^ Altern, Arne: Tanker omkring et nedrevet hus, St. Hallvard 1961, s. 5-18.
Eksterne lenker
rediger- Munchs-ekely.no Arkivert 1. august 2015 hos Wayback Machine.
- (no) «Ekely». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.