Ejektiver
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Artikulasjonsmåter |
| Obstruent |
| Plosiv |
| Affrikat |
| Frikativ |
| Sibilant |
| Sonant |
| Nasal |
| Flapper og flikker |
| Vibrant |
| Approksimant |
| Likvid |
| Vokal |
| Halvvokal |
| Lateral |
| Ikke-pulmoniske: |
| Ejektiv |
| Implosiv |
| Klikkelyd |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp] |
| [Rediger] |
En ejektiv konsonant er en konsonant som produseres ved dobbel lukning. Glottis lukkes delvis, og det samme gjør en annen del av talerøret. Ved å heve strupehodet skapes det et overtrykk, og når det framre lukninga slippes opp, dannes det er hørbar ejektiv lyd.
En annen benevnelse på ejektiver er glottal-ejektive konsonanter, der glottal refererer til lukninga i glottis, og egressiv forteller at luftstrømmen er utadgående. Hvis luftstrømmen i stedet er ingressiv, dannes det implosiver.
Ejektiver er vanlige i språk som tales i fjellområder, for eksempel indianerspråk i Kordillerene, etiopiske og kaukasiske språk.
Norsk har ikke ejektive fonemer, men ejektive konsonanter kan dukke på grunn av nabolyder. Et eksempel er Etna der t uttales ejektivt.
I IPA markeres ejektiver med et tillegg av [ʼ] til den klusilen, affrikaten eller frikativen som har tilsvarende lukning av talerøret som den gjeldende ejektiven; for eksempel skrives en bilabial ejektiv [pʼ].