Ebba Haslund
Ebba Margareta Haslund Halvorsen (født 12. august 1917 i Seattle i USA, død 10. juli 2009 i Oslo i Norge[5]) var en norsk forfatter og dramatiker.
| Ebba Haslund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. aug. 1917[1] Seattle | ||
| Død | 10. juli 2009[2][1] (91 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, litteraturkritiker, essayist, barnebokforfatter, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge USA | ||
| Språk | Norsk[4] | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | Bokhandlerprisen (1966) Riksmålsforbundets litteraturpris (1968) Sarpsborgprisen (2000) | ||
| Debut | Også vi, 1945 | ||
Bakgrunn
redigerHaslund gikk på Nissens Pikeskole[6] og studerte litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun tok magistergraden i litteratur ved i UiO i 1941 med en avhandling om Rainer Maria Rilkes prosaverk Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge. Hun hadde studieopphold der hun studerte språk og litteratur i både England, Tyskland og Frankrike i årene før andre verdenskrig, senere studerte hun dansk teater i Danmark, og drama og kultur i USA fra 1963. Hun debuterte i 1945 med novellesamlingen Også vi. Utover sitt forfatterskap er hun også kjent som litteraturkritiker i Aftenposten, radiokåsør på NRK og skribent i Klassekampen.
Hun var styremedlem i Norske Dramatikeres Forbund, styremedlem i Norsk PEN, formann i Ungdomslitteraturens forfatterlag 1965–71 og formann i Den norske Forfatterforening fra 1971 til 1975. Hun engasjerte seg dessuten for det norske riksmålet. Fra 1966 til 1967 var hun redaktør av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet. [7]
Haslund betegnet seg som verdikonservativ og var vararepresentant for Høyre på Stortinget i to perioder; for Oslo fra 1958 til 1961 og for Akershus fra 1961 til 1965, der hun stilte for statsminister John Lyng en fireukersperiode høsten 1963. I Dagbladet Magasinet 21. mai 2007 oppga hun imidlertid å stemme Venstre.[8]
Haslund ble tidlig kjent for sitt kvinnepolitiske engasjement, og hun deltok i skrift og tale aktivt i samfunnsdebatten. Hun markerte seg gjerne som en skarp samfunnskritiker, men hennes engasjement skjedde alltid med utgangspunkt i en liberal kristen-humanistisk virkelighetsforståelse. I tillegg til kvinnesaken var Haslund også engasjert i fredssaken, både som atomvåpenmotstander, men i senere år også som kritiker av krigføringen i Irak, og spesielt Norges deltagelse i denne. Hun var i tillegg svært aktiv i kampen for å få gjenopptatt den såkalte Torgersen-saken.[9]
Ebba Haslund skrev mer enn førti hørespill for NRK Radioteatret. De siste årene av sitt liv var hun den norske levende forfatter med tidligst debut – i 1945.
Bibliografi
rediger- Også vi – noveller (1945)
- Siste halvår – noveller (1946)
- Det hendte ingen ting – roman (1948)
- Middag hos Molla – roman (1951)
- Frøken Askeladd – barnebok (1953)
- Krise i august – roman (1954)
- Drømmen om Nadja – roman (1956)
- Tøff kar, Petter – barnebok (1958)
- Barskinger på Brånåsen – barnebok (1960)
- Hvor går du, Vanda? – roman (1960)
- Han har hjulpet til med sausen – roman (1961) (som Roy Herre)
- Miss Eriksen oppdager Amerika – barnebok (1964)
- Det trange hjerte – roman (1965)
- Syndebukkens krets – roman (1968)
- Aldri en grå hverdag – Sakprosa (om Wenche Foss) (1970)
- Midlertidig stoppested – hørespill (1972)
- Bare et lite sammenbrudd – roman (1975)
- Hver i sin verden – noveller (1976)
- Født til klovn – essays (1977)
- Opprør i nr. 7 – barnebok (1977)
- Behag og bedrag – roman (1978)
- Kvinner, fins de? – essays (1980)
- Mor streiker – barnebok (1981)
- Åfferdea? eller Jenta som var så fæl til å spørre – skuespill for barn (1981)
- Skritt i mørke – roman (1982)
- Elskede lille konen min – skuespill (1983)
- Hønesvar til hanefar – essays (1983)
- Døgnfluens lengsel – roman (1984)
- Spurv i hanedans – kåserier (1985)
- Som plommen i egget – erindringer (1987)
- Men Benny da.. – barnebok (1988)
- Med vingehest i manesjen – erindringer – (1989)
- Fra mitt Stromboli – noveller (1991)
- Ikke naken, ikke kledd – roman (1992)
- I mangel av sverd – roman (1995)
- Det piper fra hornet på veggen – epistler (1998)
- Sekskanten – roman (2007)
- Ild fra Asker – et portrett av Berit Ås (2008)
- Ingen frøkensport. Erfaringer – erindringer (2009)
- Himmelsk dilemma (produsert 1952, reprise 1953)
- Som du vil ha meg (produsert 1953, reprise 1954 og 1960)
- Når far blir mor (produsert 1953, reprise 1954)
- Kjære Nils (for barn) (1956) (ikke bevart)
- Dama med støvsugeren (produsert 1957, reprise 1963)
- Petter Julebukk (for barn) (produsert 1957, reprise 1961, 1967 og 1973)
- Peter barnevakt (for barn) (produsert 1957, reprise 1963)
- Petter og Pelle (for barn) (produsert 1958)
- Møte med muse (produsert 1959)
- Drømmen om Nadia (produsert 1959, reprise 1960)
- Stofferns romskip (for barn) (produsert 1962)
- Barskinger på Brånåsen (for barn) (fire deler) (produsert 1962, reprise 1971)
- Julius Cæsar Umulius (for barn) (produsert 1969)
- Midlertidig stoppested (produsert 1971)
- En brud blir til (for ungdom) (produsert 1975)
- Mor streiker (for ungdom) (to deler) (produsert 1980)
- Skritt i mørke (i serien Syv dødssynder) (produsert 1981, reprise 1982)
- Kvinne er kvinne best (produsert 1983)
- Trojanske hester (produsert 1985, reprise 1986)
- Men at det skulle hende her (syv deler) (produsert 1990, reprise 1990)
Priser
rediger- Sarpsborgprisen 1960
- Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur 1960, for Barskinger på Brånåsen
- Kelvin Lindemanns legat (dansk) 1962
- John Osbourne Fellowship (amerikansk) 1963
- Bokhandlerprisen 1966, for Det trange hjerte
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1968, for Syndebukkens krets
- Æresmedlem av Den norske Forfatterforening 1975
- Camasicora-prisen (Tverrlitterært Kvinneforum) 1989
- Æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening 1995
- Ossietzkyprisen 2006
- Fritt Ords honnør 2007
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ebba Margareta Haslund, Norsk biografisk leksikon ID Ebba_Haslund, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 34558819, Wikidata Q16744133
- ^ Jonas Pettersen (11. juli 2009). «Ebba Haslund (91) er død». Dagbladet. Besøkt 11. juli 2009.
- ^ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Hartvig Nissens skole 150 år: 1849–1999. Oslo.
- ^ Det Levende ordet. Oslo: Riksmålsforbundet. 1992. s. 10. ISBN 8270500518.
- ^ Harriet Eide (21. mai 2007). «Gammel dame vond å vende». Dagbladet. Besøkt 11. juli 2009.
- ^ Ebba Haslund (19. april 2005). «Råttent rettsvesen». Dagbladet. Besøkt 11. juli 2009.
- ^ Hartestein, Tillman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 203
Eksterne lenker
rediger- (en) Ebba Haslund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Ebba Haslund hos Stortinget
- (no) Ebba Haslund i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- Digitaliserte bøker av Ebba Haslund i Nasjonalbiblioteket.