Carl Theodor Rode
Carl Theodor Rode (1833–1909) var norsk prest og politiker (H).
| Carl Theodor Rode | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Stortingsarkivet | |||
| Født | 28. aug. 1833 Oslo | ||
| Død | 24. okt. 1909[1] (76 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, prest | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Frederik Rode | ||
| Søsken | Otto Rode | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1895) Kroningsmedaljen 1906 (1906) | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1868–31. desember 1870 | |||
| Valgkrets | Finnmarkens amt | ||
Han vokste opp på Gjerpen prestegård som sønn av sogneprest og stortingsmann Frederik Rode og hustru Anne Lovise, født Holter. Han var bror av stortingsmann Otto Rode.[2]
Han tok artium ved Skien latinskole i 1853 og teologisk embedseksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1860.[2][3] Året etter ektet han Didrikke Marianne Ottesen, datter av sogneprest og stortingsmann Otto Christian Ottesen.[2][4]
Rode var et halvt år stiftskapellan i Tromsø, deretter sogneprest i Kistrand og Karasjok fra 1861. Fra 1865 var han også prost i Hammerfest.[2][5]
Rode var ordfører i Kistrand herred 1865–1866 og stortingsmann for Finnmarkens amt 1868–1870.[5] På Stortinget var han sekretær i kirkekomiteen.[2]
I 1869 kom han til Nedre Stjørdal prestegjeld som residerende kapellan med bolig på Bolkan kapellangård, fra 1872 som sogneprest med bolig på Værnes prestegård. I 1886 ble han også prost i Søndre Innherred. I Stjørdal har han blitt beskrevet som «en røslig kar, nærmere to meter høy, myndig og bestemt og sterkt ortodoks.»[6] Han fikk et godt ettermæle som en evnerik og sannferdig mann «som forstod som ingen annen å ta de unge med både alvor og skjemt».[7]
Han var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre 1882–1885.[8] Rode stod på «ytterste høyre fløy», var sterkt konge- og unionsvennlig, og ble derfor ikke valgt til ordfører eller stortingsmann i de overveiende venstreorienterte Stjørdalsbygdene.[6][9] I 1884 ble han den første formannen i Stjørdalens Grundlovsforening (nå Stjørdal Høyre).[10]
Han tok avskjed som prost i 1899 og som sogneprest i 1904 og flyttet til Kristiania (Oslo).[2]
Carl Theodor Rode ble i 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfull embedsvirksomhet». Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906.[11]
Referanser
rediger- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 718[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 718.
- ^ Fortegnelse over de akademiske Borgere ved Norges Universitet i de første 50 Aar fra dets Stiftelse, 1813–1862: med Anførelse af Alder, Dimission, Examina og nuværende Stilling. Kristiania: Schibsted. 1867. s. 51.
- ^ «Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1857–1865 (0528P)». Digitalarkivet. Besøkt 27. juni 2016.
- ^ a b Blix, Erik Schytte (1974). Kirker og kirkeliv i Karasjok. Tromsø. s. 68.
- ^ a b Leirfall, Jon og Rønningen, Johan Petter (1985). «Prestar i Nedre Stjørdalen». Værnes kirke 900 år. Kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal. Stjørdal. s. 173.
- ^ Værnesbranden, Bjarne (1985). «Kirke- og kristenliv i Stjørdal gjennom 900 år». Værnes kirke 900 år. Kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal. Stjørdal. s. 241.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 324.
- ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 219–221.
- ^ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 19.
- ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 266.
Eksterne lenker
rediger- (no) Carl Theodor Rode i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør