Byparken (Bergen)
Byparken er en park i Bergen sentrum som ligger ved Lille Lungegårdsvann og Festplassen på den ene siden, og Ole Bulls plass på den andre. Den utgjør dermed kjernen i en sentral akse, som går mellom Bergen Offentlige Bibliotek på den ene siden og Den Nationale Scene på den andre. Parkens kortsider avgrenses av hovedfasadene på Vestlandske kunstindustrimuseum (1896) og Telegrafbygningen (1927). Bybanen i Bergen starter sin trasé ved Byparken terminal.
| Byparken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Område | Hordaland | ||
 Byparken 60°23′29″N 5°19′29″Ø | |||
Byparken er innført i NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
Bybrann og ny regulering
redigerByparken regnes som Bergens første offentlige park. Den 30. mai 1855 brant 182 hus mellom Torget, Vågsallmenningen, Hagerupgården, Lille Lungegårdsvann og Gråmuren (dvs. kvartalene mellom Torgallmenningen og det gamle rådhus[1]). Etter brannen ble det laget en omfattende reguleringplan med rette gater og små kvartaler. «Den store park» ble regulert inn mellom de to nye avenyene Christies gate og Olav Kyrres gate.
«Den store park»
rediger«Den store park» ble opparbeidet i 1865. Parken var opprinnelig symmetrisk anlagt i lengderetningen, omgitt av stakittgjerder og rette trerekker. Parken hadde på denne tiden en romantisk utforming med buktende grusganger og uregelmessige felter med plener, buskaser og blomsterbed.
I 1888 ble musikkpaviljongen gitt i gave til Bergen kommune av forretningsmann og konsul F.G. Gade (1830–1904).[2] Musikkpaviljongen ble plassert midt i «Byens Park».
På Nedre Ole Bulls plass, vis-à-vis Byparken, ble Stephan Sindings statue av komponisten Ole Bull avduket i 1901. I forbindelse med Bergensutstillingen i 1898[3] ble «Den permanente utstillingsbygning» oppført i 1896. I 1902 ble bygningens fasade mot Byparken utstyrt med Ambrosia Tønnesens skulptur av kunstmaler I.C. Dahl.
Parken omlegges
redigerFor å skape bedre forbindelse mellom gate og beplantning, ble det i 1912 planlagt en omlegging av parken.
Planen heter «Strøket omkring Lille Lungegaardsvann» og ble vedtatt i 1914, signert av stadskonduktørene Richard Tønnesen og O. Schumann Olsen. I 1914 var jugendstil med buete, organiske linjer på moten, og mens Lille Lungegårdsvann i dag er åttekantet, gjorde Festplassen i planen fra 1914 en bue ut i vannet. Nok en forskjell utgjør en skrågate som var tegnet inn for å forbinde Vestre Strømkai med den travle Nygårdsgaten. Senere ble lysverkenes bygg oppført og stengte for dette planlagte gatestrekket. Reguleringsplanen fra 1914 var pr 2023 ennå ikke opphevet, men ugjennomførlig fordi den forutsetter datidens byggegrense på vel 3,5 meter. Etter nåværende veilov er byggegrensen økt til 15 meter for kommunal vei, og 50 meter for riksvei og fylkesvei. Skal det bygges ved byparken i dag, må det søkes om dispensasjon.[4]
Parken ble i 1916 omlagt i nyformalistisk stil med rette grusganger og geometriske bed. I 1917 ble Ingebrigt Viks statue av komponist Edvard Grieg avduket. I år 2000 ble en skulptur til minne om komponist Harald Sæverud avduket i Byparken. «Sæverudmonumentet» er utformet av den franske kunstneren Bernar Venet[5] (f. 20. april 1941).
Statuen Dansk pige av den danske billedhuggeren Gerhard Henning (1880-1967)[6] ble oppstilt i byparken i 1955[7] og kalt Stående pige i kommunens vedtak i 1953 om å bevilge kr 25.000 til innkjøp av statuen. Beløpet ble utredet av brannstrøkfondet fra 1916, og statuen var tenkt oppstilt på Danmarks plass.[8] Modellen var ikke dansk, men den russiske jødinnen Rachel Rachlin.[9] Sønnen Samuel Rachlin er en kjent journalist i Danmark[10] som ble svært overrasket over å gjense sin mor som statue i Bergen.[11]
Unike parkbenker
redigerI 1917 kom de første benkene på plass i byparken. Hver vår ble de satt frem nymalte, og samlet inn igjen om høsten. Høsten 2020 forlater de siste tolv bankene byparken, og onde tunger har villet ha det til at det etter hvert bare var malingen som holdt dem sammen. De ble kopiert ned til minste detalj, slik at snekkerverkstedet i den gamle brannstasjonen i Åsane kunne lage 43 nye, identiske benker til våren 2021. Byparkens benker er unike - Teaterparken og Nygårdsparken har andre typer benker - og lagd av alved. Malingen er mest mulig lik den opprinnelige, med mye sink i.[12] Våren 2021 kom de på plass, og folk var fornøyde med at de nye benkene ser ut som de gamle. Men de nye er utstyrt med galvanisert stål på undersiden av beina, så det ikke sliter på treverket når benkene flyttes.[13]
Referanser
rediger- ^ «Gråmuren», Bergen byleksikon
- ^ Eva Røyrane: «Musikkpaviljongen», Grind 26. september 2018
- ^ «Bergensudstillingen», Bergen bibliotek
- ^ Pål Andreas Mæland: «I 109 år har dette vært en gjeldende plan for sentrum», Bergens Tidende 23. august 2023
- ^ Maura Thomas: «Bernar Venet»
- ^ Møller, Dorthe Falcon: «Gerhard Henning» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 30. mai 2024 fra [1]
- ^ «Vi kan ikke redusere Dansk pige til en avkledd kropp lenger», Bergens Tidende
- ^ Mappe 1151/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ Rachel Rachlin: 16 år i Sibirien, rachlin.dk
- ^ «Samuel Rachlin», berlingske.dk
- ^ «Samuel reiste til Bergen for å se sin døde mor», Bergens Tidende
- ^ [2] Tom R. Hjertholm: «Nå er tiden der for å takke av», Bergensavisen 13. mai 2020
- ^ Marthe Losnedal: «Nå kan du teste ut nye benker», Bergensavisen 24. februar 2021
Eksterne lenker
rediger- (en) Byparken (Bergen) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bergen byleksikon på nett, om Byparken
- (no) «Byparken (Bergen)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.