Britisk Honduras
Britisk Honduras var betegnelsen på et britisk territorium på østkysten av Mellom-Amerika, sørøst for Mexico, etter at det ble en britisk kronkoloni i 1862. Honduras ble først erobret og bosatt av spanske erobrere på 1600-tallet. I 1964 ble det en selvstyrt koloni, og ble omdøpt til Belize i juni 1973,[1] og fikk full selvstendighet i september 1981. Britisk Honduras var Storbritannias siste fastlandsterritorium i Amerika.
.svg)
Paristraktaten i 1783 mellom Storbritannia og Spania ga britene rettigheter til felle blåtrær i området mellom elvene Rio Hondo og Belizeelva. London-konvensjon i 1786 utvidet denne konsesjonen til også å utgjøre området mellom elvene Belizeelva og Sibun.[2] I 1862 ble bosetningen i Belize i Hondurasbukta erklært som en britisk koloni under navnet Britisk Honduras, og representanten for den britiske kronen ble forfremmet til viseguvernør, underordnet guvernøren av Jamaica.[3]
Referanser
rediger- ^ «CARICOM - Member Country Profile - Belize» Arkivert 19. mars 2015 hos Wayback Machine., Caribbean Community
- ^ Twigg, Alan (2006): Understanding Belize: A Historical Guide. Madeira Park, BC: Harbour Publishing, ISBN 1550173251, s. 57–58
- ^ Bolland, Nigel (januar 1992): «Belize: Historical Setting» i: Merrill, Tim, red.: A Country Study: Belize, Library of Congress Federal Research Division.
Litteratur
rediger- Knight, Charles, red. (1866): «British Honduras» i: Geography. English Cyclopaedia. 3. London: Bradbury, Evans, & Co.
Eksterne lenker
rediger- Nettstedet til regjeringen i Belize Arkivert 8. februar 2011 hos Wayback Machine.
- Belize, presentasjon fra The Commonwealth
- «A History of Belize», Belizes nettsted for turisme
- British Honduras Paper Money