Ars nova

Ars nova (latin: «ny kunst») er en epoke i fransk musikkhistorie på 1300-tallet. Musikkstilens tyngdepunkt lå i Paris. I denne fasen av senmiddelalderen oppsto en høyt utviklet, stort sett flerstemt musikk. Roman de Fauvel (1310) er det eldste kildeskriftet med ars nova-musikk, og Guillaume de Machauts død i 1377 markerer stilens avslutning.

Beskrivelse

Begrepet ars nova ble første gang benyttet av den franske musikkteoretikeren Philippe de Vitry i avhandlingen Ars nova (ca. 1320) hvor han beskrev grunnlaget for den nye stilen. En annen viktig framstilling er Notitia artis musicae av musikkteoretikeren Johannes de Muris, som ble forfattet kort tid før, og som forklarte den nye, forbedrede mensuralnotasjonen som utvidet mulighetene for notasjon av rytme (mensur = tidsverdi). På dette grunnlaget ble det – sammenlignet med ars antiqua-verkene – skapt harmonisk og rytmisk svært komplekse og differensierte verk, som gjennomgående var emosjonelt motivert og samtidig sterkt ekspressive.

Ars nova møtte først heftig motstand fra forkjemperne for ars antiqua under ledelse av talsmannen Jacques de Liège. Da pave Johannes XXII i 1322 utstedte bullen Docta sanctorum patrum som forbød oppføring av den nye musikken i kirkene, fant ars nova-musikken tilhengere og hjelp til å utvikles ved adelige hoff, og i disse omgivelsene oppsto flere verdslige musikkformer.

De vanligste ars nova-formene var motetteformen og ulike flerstemte sangformer som ballade, rondeau, virelai). En viktig ny komposisjonsteknikk var isorytmikk, og høydepunktet av utviklingen finner vi i de isorytmiske motettene.

Philippe de Vitry og Guillaume de Machaut (1300–1377) regnes som de fremste komponistene innen ars nova.

Begrepet brukes iblant mer generelt om all europeisk polyfon musikk på 1300-tallet. Også begrepet «italiensk ars nova» brukes, og omfatter da komponister som Francesco Landini og hans samtidige landsmenn.

Komponister

Philippe de Vitry (1291 – 1361))
Guillaume de Machaut (1300 – 1377)
Johannes Ciconia (1335 eller rundt 1370 – 1412. Skrev også i ars subtilior-stil)
Francesco Landini (1325 – 1397)

Musikken før og etter ars nova

Ars antiqua (gammel kunst) er ars novas forgjenger og motstykke, og betegner grovt sett musikken på 1200-tallet.

På slutten av 1300-tallet videreutviklet ars nova seg til sidegrenen ars subtilior som først i senere tid er blitt skilt ut og anerkjent som en egen stil. Ars subtilior besto av ars novas former, men med videreutviklet notasjon og rytme som ga svært komplekse strukturer. Ars subtilior markerer mellomaldermusikkens manieristiske avslutning.

Kilder til ars nova

Roman de Fauvel ca. 1351, Paris, eldste kildeskrift.
Codex Ivrea andre halvdel av 1300-tallet, messesatser, motetter, chansoner.
Codex Apt ca. 1400, Avignon. Sammen med Codex Ivrea er dette hovedkilden til fransk kirkemusikk på 1300-tallet.
Machaut MSS 1360–1375. Fire band i Paris, et i New York. Samlede verk etter Machaut, utarbeid under overoppsyn av han selv.
Codex Reina Sent 1300-tall, Italia. Tohundre verk, både italiensk og fransk Ars Nova. Noen senere komposisjoner, blant annet av Guillaume Dufay.

Litteratur

"Ars nova". The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 bind. London: Macmillan Publishers Ltd. ISBN 1-56159-174-2
Gleason, Harold, and Warren Becker (1986). Music in the Middle Ages and Renaissance. Music Literature Outlines Series 1. Bloomington, Indiana: Frangipani Press. ISBN 0-89917-034-X
Hoppin, Richard H. (1978). Medieval Music. New York: W. W. Norton & Co. ISBN 0-393-09090-6
Snellings, Dirk (2003). "Ars Nova og Trecentomusikk i det 14. århundres Europa" (besøkt 19. september 2009), oversatt til engelsk av Stratton Bull, 12. CD Booklet CAPI 2003.

Diskografi

Chants du xivème siècle. Mora Vocis Ensemble. France: Mandala, 1999. CD recording MAN 4946.
Denkmäler alter Musik aus dem Codex Reina (14./15. Jh.). Syntagma Musicum (Kees Otten, dir.). Das Alte Werk. [N.p.]: Telefunken, 1979. LP recording 6.42357.
Domna. Esther Lamandier, voice, harp, and portative organ. Paris: Alienor, 1987. CD recording AL 1019.
La fontaine amoureuse: Poetry and Music of Guillaume de Machaut. Music for a While, with Tom Klunis, narrator. Berkeley: 1750 Arch Records, 1977. LP recording 1773.
Guillaume de Machaut. Je, Guillaumes Dessus Nommez. Ensemble Gilles Binchois (Dominique Vellard, dir.). [N.p.]: Cantus, 2003. CD recording 9804.
Guillaume de Machaut. La Messe de Nostre Dame und Motetten. James Bowman, Tom Sutcliffe, countertenors; Capella Antiqua München (Konrad Ruhland, dir.). Das Alte Werk. Hamburg: Telefunken, 1970. LP recording 6.41125 AS.
Guillaume de Machaut. La messe de Nostre Dame; Le voir dit. Oxford Camerata (Jeremy Summerly, dir.). Hongkong: Naxos, 2004. CD recording 8553833.
Guillaume de Machaut. Messe de Notre Dame. Ensemble Organum (Marcel Pérès, dir.). Arles: Harmonia Mundi, 1997. CD recording 901590.
Guillaume de Machaut. Messe de Notre Dame; Le lai de la fonteinne; Ma fin est mon commencement. Hilliard Ensemble (Paul Hillier, dir.). London: Hyperion, 1989.
Guillaume de Machaut. Motets. Hilliard Ensemble. München: ECM Records, 2004.
Philippe De Vitry and the Ars Nova—Motets. Orlando Consort. Wotton-Under-Edge, Glos., England: Amon Ra, 1990. CD recording CD-SAR 49.
Philippe de Vitry. Motets & Chansons. Sequentia (Benjamin Bagby and Barbara Thornton, dir.) Freiburg: Deutsche Harmonia Mundi, 1991. CD recording 77095-2-RC.
Roman de Fauvel. Jean Bollery (forteller), Studio der Frühen Musik (Thomas Binkley, dir.). Reflexe: Stationen europäischer Musik. Köln: EMI, 1972. LP recording 1C 063-30 103.
Le roman de Fauvel. Anne Azéma (soprano, narration), Dominique Visse (countertenor, narration), Boston Camerata and Ensemble Project Ars Nova (Joel Cohen, dir.). France: Erato, 1995. CD recording 4509-96392-2.
The Service of Venus and Mars: Music for the Knights of the Garter, 1340–1440. Gothic Voices (Christopher Page, dir.). London: Hyperion, 1987. CD recording CDA 66238.
The Spirit of England and France I: Music of the Late Middle Ages for Court and Church. Gothic Voices (Christopher Page, dir.). London: Hyperion Records, 1994. CD recording CDA66739.
The Study of Love: French Songs and Motets of the 14th Century. Gothic Voices (Christopher Page, dir.). London: Hyperion Records, 1992. CD recording CDA66619.
Zodiac, Ars Nova and Ars Subtilior in the Low Countries and Europe, Capilla Flamenca, 2004 (Eufoda 1360)