Apologia

Apologia (latin for unnskyldning, fra gresk ἀπολογία, «forsvarstale»)^[1] henviser til et formelt forsvar av en mening, posisjon eller handling.^[2]^[3] Begrepet benyttes vanligvis om et skrift fra antikken som utlegger og forsvarer et standpunkt, gjerne innenfor teologi, filosofi eller religion. Det trenger strengt tatt ikke å dreie seg om noe skriftlig. Begrepets nåværende anvendelse ble popularisert i John Henry Newmans Apologia pro Vita Sua («Et forsvar for ens eget liv») fra 1864,^[4] som representerte et formelt forsvar av historien til hans kristne liv, og førte fram til at han aksepterte den katolske kirke i 1845.^[5] I moderne anvendelse beskriver apologia et formelt forsvar og ikke til å bli forvekslet med «unnskyldning» som et uttrykk for beklagelse eller anger.^[6]

I urkirkelig sammenheng var de fleste skrifter med navnet apologia trosutlegninger, gjerne skildringer som avgrenset troen mot andre oppfatninger eller forsvarte den mot innvendinger eller kritikk. Det kunne også dreie seg om personlige forsvar mot angrep, eller forsvar av standpunkter fra andre områder enn teologi eller filosofi.

Det greske ordet apologia kan på norsk også skrives apologi,^[1] og betyr da forsvar for en bestemt sak i form av en forsvarstale eller et forsvarsskrift. Forsvarerne av kristendommen kalles gjerne apologeter, og den teologiske faggrenen der en begrunner og forsvarer kristendommen som den sanne religionen, kalles apologetikk.

Utvalg av apologier

Noen kjente apologier:

Førkristne

Platon: Apologia (Sokrates' forsvarstale)

Urkirkelig tid

Apollinaris Claudius: Apologia
Kirkefaderen Athanasius: Apologia ad Constantium, Apologia contra arianos, Apologia de fuga
Kirkefaderen Tertullian: Apologia

Middelalderen

Bonaventura: Apologia pauperum (ca. 1270)

Renessansen

Jacob Hoogstraeten: Apologia Fr. Jacobi Hoogstraeten (1518)
Albert Pigghius: Apologia adversus novam Marci Beneventani astronomiam (1522)

Moderne tid

John Henry Newman: Apologia pro vita sua (1864)

Referanser

^ ^a ^b «apologi», NAOB
^ «apologia», Oxford Living Dictionary: British and World English. Oxford University Press. 2016. Sitat: «A formal written defence of one's opinions or conduct.»
^ «apologia», American Heritage Dictionary. Houghton Miffln Harcourt. 2016. Sitat: «A formal defense or justification.»
^ «apologia (n.)», Online Etymology Dictionary. Douglas Harper. 2016.
^ «apologia», The Oxford Dictionary of Phrase and Fable. Encyclopedia.com. 2016.
^ «Synonym discussion for apologia», Merriam-Webster Dictionary. Merriam Webster, Inc. 2016. Sitat: «Apology usually applies to an expression of regret for a mistake or wrong with implied admission of guilt or fault and with or without reference to mitigating or extenuating circumstances. ... Apologia implies not admission of guilt or regret but a desire to make clear the grounds for some course, belief, or position.»

Se også

Autoritetsdata

[naob-1] «apologi», NAOB

[2] «apologia», Oxford Living Dictionary: British and World English. Oxford University Press. 2016. Sitat: «A formal written defence of one's opinions or conduct.»

[3] «apologia», American Heritage Dictionary. Houghton Miffln Harcourt. 2016. Sitat: «A formal defense or justification.»

[etymonline-4] «apologia (n.)», Online Etymology Dictionary. Douglas Harper. 2016.

[5] «apologia», The Oxford Dictionary of Phrase and Fable. Encyclopedia.com. 2016.

[6] «Synonym discussion for apologia», Merriam-Webster Dictionary. Merriam Webster, Inc. 2016. Sitat: «Apology usually applies to an expression of regret for a mistake or wrong with implied admission of guilt or fault and with or without reference to mitigating or extenuating circumstances. ... Apologia implies not admission of guilt or regret but a desire to make clear the grounds for some course, belief, or position.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]