Store skumsikader

«Store skumsikader», (Aphrophoridae), er små insekter som danner en familie blant plantesugerne. I verden er det ca. 850 arter.

«Store skumsikader»
En stor skumsikade (Aphrophora alni)
Nomenklatur
Aphrophoridae
Populærnavn
«store skumsikader»
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Nebbmunner
Gruppe		Sikader
Økologi
Antall arter:		9 arter i Norge, 29 arter i Europa ca. 850 i verden
Habitat:		alle slags enger, i busker og trær, særlig på fuktige, varme, lune steder
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i
Aphrophora Lepyronia Mesoptyelus Neophilaenus Paraphilaenus Peuceptyelus Philaenus

Utseende

De store skumsikadene, er ikke så store, selv om navnet skulle tilsi det. De er mellom 6 og 12 mm lange. Alle har sett disse insektene, som gjør små hopp når de blir skremt. De kan opptre svært tallrikt, ofte på trær eller i gress og busker.

De er ofte lyse eller mørkere brun. Mange har mørkere eller lyse partier på vingene, gjerne som flekker eller striper. Overgangen mellom forryggen og hodet er i en vinkelformet innskjæring, og ikke i som en jevn bue, slik som i den nærstående familien «små skumsikader» (Cercopidae).

Hodet er som regel like bredt som forryggen (pronotum). Issen er ofte spiss, framoverettet og går over i pannen i en litt butt bue. Pannen er høy og uten noen kjølaktig opphøyninger. Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet. På denne måten får hodet en slags båtform (baugen). Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet.

Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. De fremste, er dekkvinger, mer læraktige og uten et tydelig ribbenett. De bakre vinger er flyvevinger, gjennomskinnelige og er uten farge. Skumsikader er ganske gode til å fly, men bruker vanligvis bare å ta svært korte flygeturer.

De har kraftige bakbein og kan gjøre lange hopp, om de blir skremt.

Nymfene lever i et skum de selv lager. Her er de beskyttet mot å tørke ut og trolig også en del fiender.

Nymfe av skumsikade

Levevis

Disse sikadene er nok best kjent fra nymfestadiet, der de lever i busker, trær og gressenger innhyllet i skummet de selv produserer. Her har de beskyttelse mot fiender og tørker ikke ut selv om solen skulle skinne. Skummet er en væske de utskiller gjennom endetarmsåpningen (anus), denne væsken blandes med luft slik at luftboblene (skum) oppstår. Dette skummet ligner spytt, og er trolig opphav til mange myter og lokalenavn på skumsikadene.

Skumsikader lever gjerne på litt lune og soleksponerte steder. De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante. Den vanlige arten Philaenus spumarius er kanskje det mest allsidige planteetende insektet som finnes – arten er registrert på over 1000 forskjellige plantearter.

Eggene legges på plantevev i noen små snitt i planten, hunnen lager under eggleggningen.

Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago), for hvert hudskifte. Skumsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Mange navn på norsk

Skumsikader kan ha ulike navn i de norske dialektene, som heksespytt, trollspytt, gjøkespytt og paddespytt. Alle refererer til skumklysene som nymfene produserer. Navnene "store skumsikader" og "små skumsikader" på henholdsvis Aphrophoridae og Cercopidae er uheldige da medlemmene av de to gruppene er temmlig jevnstore.

Systematisk inndeling / europeiske arter

Tradisjonelt bestod overfamilien Cercopoidea av bare én familie (Cercopidae). Men denne er blitt splittet til flere grupper (familier) og består idag, foruten de «store skumsikadene» (Aphrophoridae), av «små skumsikader» (Cercopidae), Machaerotidae og Clastopteridae.

Treliste

• Vingede insekter (Pterygota)
  • Nebbmunner (Hemiptera)
    • underorden Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
      • gruppe Sikader (Auchenorrhyncha)
        • delgruppe Cicadomorpha
          • overfamilie Skumsikader (Cercopoidea)
            • familien «Store skumsikader» (Aphrophoridae)
              • Aphrophora alni (Fallén 1805) – en vanlig art i Norge
              • Aphrophora corticea (Germar 1821) – finnes i Norge
              • Aphrophora major Uhler 1896
              • Aphrophora pectoralis Matsumura 1903 – finnes i Norge
              • Aphrophora salicina (Goeze 1778) – finnes i Norge
              • Aphrophora similis Lethierry 188
              • Aphrophora willemsi Lallemand 1946
              • Lepyronia coleoptrata (Linnaeus 1758) – finnes i Norge
              • Mesoptyelus petrovi (Grigoriev 1910)
              • Neophilaenus albipennis (Fabricius 1798)
              • Neophilaenus angustipennis (Horváth 1909)
              • Neophilaenus campestris (Fallén 1805) – finnes i Norge
              • Neophilaenus exclamationis (Thunberg 1784) – finnes i Norge
              • Neophilaenus infumatus (Haupt 1917)
              • Neophilaenus limpidus (Wagner 1935)
              • Neophilaenus lineatus (Linnaeus 1758) – vanlig i Norge
              • Neophilaenus longiceps (Puton 1895)
              • Neophilaenus minor (Kirschbaum 1868)
              • Neophilaenus modestus (Haupt 1922)
              • Neophilaenus pallidus (Haupt 1917)
              • Paraphilaenus notatus (Mulsant & Rey 1855)
              • Peuceptyelus coriaceus (Fallén 1826)
              • Philaenus italosignus Drosopoulos & Remane 2000
              • Philaenus lukasi Drosopoulos & Asche 1991
              • Philaenus maghresignus Drosopoulos & Remane 2000
              • Philaenus signatus Melichar 1896
              • Philaenus spumarius (Linnaeus 1758) – en meget vanlig art i Norge
              • Philaenus tarifa Remane & Drosopoulos 2001
              • Philaenus tesselatus Melichar 1899

Eksterne lenker

• (en) Store skumsikader i Encyclopedia of Life
• (en) Store skumsikader i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Store skumsikader hos Artsdatabanken
• (sv) Store skumsikader hos Dyntaxa
• (en) Store skumsikader hos Fauna Europaea
• (en) Store skumsikader hos Fossilworks
• (en) Store skumsikader hos ITIS
• (en) Store skumsikader hos NCBI
• (en) Kategori:Aphrophoridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Aphrophoridae – detaljert informasjon på Wikispecies
• BBC: "Garden insect is jump champion" (engelskspråklig)
• Tube Spittlebug page Arkivert 25. september 2009 hos Wayback Machine. (engelskspråklig)
• Fauna Europa - Aphrophoridae Arkivert 25. desember 2005 hos Wayback Machine. (engelskspråklig)
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

Autoritetsdata