Wikipedia

Aleksander Kakowski

Aleksander Kakowski (født 5. februar 1862 i Dembiny ved Płock i Kongresspolen som da sattelittstat under keiserdømmet Russland, død 30. desember 1938 i Warszawa i Polen) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Warszawa 1913–1938. Han ble kreert til kardinal i 1919 av pave Benedikt XV, med Sant'Agostino som tittelkirke. Han deltok i konklavet 1922 som valgte pave Pius XI.

Aleksander Kakowski
Født5. feb. 1862[1][2]Rediger på Wikidata
Dębiny[3]
Død30. des. 1938[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Warszawa[4]
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1886–), katolsk biskop (1913–), diakon (1886–), politiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Warsaw (1913–)
  • kardinal (1919–)
  • Primate of the Kingdom of Poland (1925–1938) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet keiserlige romersk-katolske teologiske akademi
Gregoriana
NasjonalitetPolen
GravlagtBródno gravlund
UtmerkelserDen hvite ørns orden
Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Signatur
Aleksander Kakowskis signatur
Våpenskjold
Aleksander Kakowskis våpenskjold
Aleksander Kakowski på Commons
Aleksander Krakowski

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Aleksander Kakowski kom fra en adelig godseierfamilie. Han studerte katolsk teologi og filosofi på universiteter i Warszawa, St. Petersburg og Roma.

Prest

rediger

Etter å ha fullført doktorgrader i katolsk teologi og kanonisk rett, ble han presteviet den 30. mai 1886. Fra 1886 til 1911 hadde han ulike oppgaver i erkebispedømmet Warszawa, først som sogneprest og deretter som kanonist ved bispedømmets kurie. Han ledet også seminaret i tre år og var sensor for religiøse bøker. Fra 1910 til 1913 ledet han Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i St. Petersburg og underviste i kanonisk rett.

Erkebiskop av Warszawa

rediger

I 1913 utnevnte pave Pius X ham til erkebiskop av Warszawa. Han ble ordinert til biskop den 22. juni 1913 i St. Petersburg av Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki, biskop av Włocławek; medkonsekratorer var Jan Cieplak, hjelpebiskop i erkebispedømmet Mohilev, og Longin Zarnowiecki, hjelpebiskop i Luck, Zhytomyr og Kamjanets.

Etter utbruddet av Første verdenskrig i 1914 forble han på sin post i Warszawa. Fra tidlig av hadde erkebiskop Kakowski alltid hatt en veldig nær rekasjon til russerne, men dette ville begynne å endre seg med fremveksten av det som ble til den russiske revolusjon og deretter tsarmonarkiets fall. Dette førte til at de viktigste polske myndigheter nærmet seg keiserdømmet Tyskland, spesielt etter at der ble den viktigste okkupasjonsmakten i de polske områder.

På grunn av dette, og etter oppfordring fra flere prelater, bestemte han seg for å akseptere å være en del av regentrådet for Regentskapskongedømmet Polen. skapt av sentralmaktene som en del av deres Mitteleuropa-Plan. Dette var en marionettstat avhengig av tyskerne, og Lakowski satt i regentrådet sammen med prins Zdzisław Lubomirski og grev Jozef Ostrowski. Imidlertid var hans myndighet ekstremt begrenset under krigens varighet.

I løpet av tiden som regentskapet varte, gikk han inn for etableringen av den begynnende polske stat, og advarte mot fremveksten av marskalk Józef Piłsudskisd krets. Med sentralmaktenes nederlag og den formelle proklamasjon av polsk uavhengighet ble regentrådet oppløst, og overlot sin effektive makt til den gryende polske republikk.

Den 28. november 1919 var han hovedkonsekrator ved bispevielsen av msgr. Achille Ratti, den pavelige nuntius til Polen som senere skulle bli pave Pius XI. De to medkonsekrarorer var også polske prelater, biskop Józef Sebastian Pelczar av Przemyśl, og biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki av Włocławek.

Kardinal

rediger

Pave Benedikt XV opptok ham i kardinalskollegiet den 15. desember 1919 som kardinalprest med titulærkirken Sant'Agostino.

Under sin tjeneste som erkebiskop av Warszawa fremmet Kakowski opprettelsen av en sterk katolsk presse. Han var en av de ansvarlige for suksessen til Rycerz Niepokalanej, en av de mest populære avisene i Polen i mellomkrigsårene.

I 1935 ledet kardinal Kakowski marskalk Piłsudskis begravelsesseremonier.

Aleksander Kakowski døde i Warszawa den 30- desember 1938 i en alder av 76 år. ble gravlagt på Bródno-kirkegården i Warszawa.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

rediger
  • Zenon Pieta: Hierarchia Catholica Medii et Recientoris Aevi. Volumen IX (1903–1922), Typis et Sumptibus Domus Editorialis „Il Messaggero di S. Antonio“ apud Basilicam S. Antonii, Patavii 2002.
  • Kakowski A.: Z niewoli do niepodległości. Pamiętniki, T. Krawczak (red.), R. Świętek (red.), Kraków: „Platan”, 2000, ISBN 83-85222-29-4, OCLC 830542832.
  • Czaplicki B.: Działalność księdza Aleksandra Kakowskiego w Petersburgu w latach 1910–1913, „Warszawskie Studia Teologiczne”, XXIII/2, 2010 [lest 2013-01-22].

Referanser

rediger
  1. ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID aleksander-kakowski-1862-1938-kardynal-prymas-koregent[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=aleksander;n=kakowski[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ encyklopedia.pwn.pl[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.10602.1[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ catholic-hierarchy.org bkakowski, lest 9. november 2020

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aleksander_Kakowski&oldid=24680290»