1824
år
1824
MDCCCXXIV
MDCCCXXIV
◄ ·
18. århundre
◄ 19. århundre ►
20. århundre ·
►
◄ ·
1800-årene ·
1810-årene
◄ 1820-årene ►
1830-årene ·
1840-årene ·
►
◄◄ ·
◄ ·
1819 ·
1820 ·
1821 ·
1822 ·
1823
◄ 1824 ►
1825 ·
1826 ·
1827 ·
1828 ·
1829 ·
► ·
►►
Begivenheter i 1824 |
---|
Dødsfall – Fødsler |
Emner |
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Konflikt | Kunst |
Litteratur | Musikk | Politikk | Sport | Vitenskap |
Land |
Danmark |
Ledere |
Statsledere |
Gregoriansk kalender | 1824 MDCCCXXIV |
Ab urbe condita | 2577 |
Armensk kalender | 1273 ԹՎ ՌՄՀԳ |
Kinesisk kalender | 癸未年 (Vann Geit) 4520 eller 4460 — til — 甲申年 (Tre Ape) 4521 eller 4461 |
Etiopisk kalender | 1816–1817 |
Det jødiske året | 5584–5585 |
Hindukalendere | |
- Vikram Samvat | 1880–1881 |
- Shaka Samvat | 1745–1746 |
- Kali Yuga | 4924–4925 |
Iransk kalender | 1202–1203 |
Islamsk kalender | 1239–1240 |
Nengō | Bunsei 7 (文政7年) |
Juliansk kalender | Gregoriansk minus 12 dager |
Koreansk kalender | 4157 |
Begivenheter
redigerUten dato
rediger- Royal National Lifeboat Institution ble grunnlagt
- Byen Eretria (gr.: Ερετρια) i Hellas ble grunnlagt, på stedet hvor byen med samme navn ble ødelagt og forlatt i 87
- Karl Kajetan Gaisruck ble kreert til kardinal
- Totaktsmotoren ble laget av Sadi Carnot i Frankrike
- Den moderne sementen ble oppfunnet da den engelske mureren Joseph Aspdin tok patent på et produkt han kalte Portlandsement.
Første halvår
rediger- 5. mars – Storbritannia erklærer krig mot Burma.
- Mai – Giovanni Battista Bussi og Bonaventura Gazola ble kreert til kardinaler
Andre halvår
rediger- September – Teresio Maria Carlo Vittorio Ferrero della Marmora og Patricio da Silva ble kreert til kardinaler
- Desember – Pedro Inguanzo Rivero og Ludovico Micara ble kreert til kardinaler
Norge
redigerUten dato
rediger- Grunnarbeidene på Det kongelige slott startet.
- Hadsel kirke ble innviet
- Norge får sitt første dampskip som er «Constitutionen».
- Norges første lærerseminar.
Første halvår
rediger- Feiringen av 17. mai begynner, men vekker til å begynne med stor motstand.
Fødsler
redigerFørste kvartal
rediger- 5. februar – Alfonso Capecelatro di Castelpagano, italiensk kardinal (d. 1912)
- 6. februar – Ole Vig, norsk skole- og folkeopplysningsmann (d. 1857)
- 10. februar – Samuel Plimsoll, britisk politiker (d. 1898)
- 21. februar – Joseph Hergenröther, tysk kardinal (d. 1890)
- 23. februar – Jacob Wilhelm Nordan, dansk-norsk arkitekt (d. 1892)
- 28. februar – Emil Victor Langlet, svensk arkitekt (d. 1898)
- 2. mars – Bedřich Smetana, bøhmisk komponist og musikklærer (d. 1884)
- 12. mars – Gustav Kirchhoff, tysk fysiker (d. 1887)
- 27. mars – Lőrinc Schlauch, ungarsk kardinal (d. 1902)
- 22. mars – Charles Pfizer, tysk-amerikansk kjemiker (d. 1906)
- 29. mars – Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner, tysk filosof og fysiolog (d. 1899)
- 29. mars – Hans Jacob Jensen, norsk boktrykker og forlegger (d. 1890)
Andre kvartal
rediger- 11. april – Johanna von Puttkamer, tysk fyrstinne (d. 1894)
- 18. april – Aniceto Esquivel Sáenz, kostarikansk president (d. 1898)
- 1. mai – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (d. 1900)
- 6. mai – Peter Jebsen, norsk industripioner, skipsreder og politiker (d. 1892)
- 11. mai – Jean-Léon Gérôme, fransk maler og skulptør (d. 1904)
- 16. mai – Levi P. Morton, USAs 22. visepresident (d. 1920)
- 26. juni – William Thomson Kelvin, britisk matematematisk fysiker (d. 1907)
Tredje kvartal
rediger- 10. juli – Rudolf von Bennigsen, prøyssisk politiker (d. 1902)
- 21. juli – Claude George Bowes-Lyon, britisk greve (d. 1904)
- 27. juli – Alexandre Dumas den yngre, fransk forfatter (d. 1895)
- 9. august – Hartvig Marcus Lassen, norsk litteraturhistoriker og redaktør (d. 1897)
- 24. august – Niels Rye, norsk embetsmann og politiker (d. 1905)
- 4. september – Anton Bruckner, østerriksk komponist (d. 1896)
- 22. september – Gaspard Mermillod, sveitsisk kardinal (d. 1892)
Fjerde kvartal
rediger- 4. oktober – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1900)
- 15. oktober – Benoit-Marie Langénieux, fransk kardinal (d. 1905)
- 30. oktober – Christen Dalsgaard, dansk maler og professor (d. 1907)
- 10. desember – Aasta Hansteen, norsk kvinnesakspioner (d. 1908)
- 14. desember – Pierre Puvis de Chavannes, fransk maler (d. 1898)
- 15. desember – Juliusz Kossak, polsk maler (d. 1899)
- 19. desember – Hercules Robinson, britisk koloniadministrator (d. 1897)
Ukjent dato
rediger- Mathilde Andersson, svensk veverske (d. 1909)
- Big Foot, siouxhøvding (d. 1890)
- Samuel Bugge, norsk bonde og politiker (d. 1907)
- Otto Hjort Friis, norsk arkitekt (d. 1891)
- John O'Hart, irsk slektsforsker og forfatter (d. 1902)
Dødsfall
rediger- 24. januar – Ercole Consalvi, italiensk kardinal (f. 1757)
- 26. januar – Théodore Géricault, fransk maler (f. 1791)
- 2. februar – Luigi Pandolfi, italiensk kardinal (f. 1744)
- 13. mars – Carsten Anker, norsk embetsmann (f. 1747)
- 29. mars – Hans Nielsen Hauge, norsk legpredikant (f. 1771)
- 19. april – Lord Byron, britisk poet (f. 1788)
- 21. juni – Louis-François de Bausset-Roquefort, fransk kardinal (f. 1748)
- 28. juni – Hans Henric von Essen, svensk offiser og politiker (f. 1755)
- 1. juli – Lachlan Macquarie, britisk koloniadministrator (f. 1762)
- 8. september – Antonio Gabriele Severoli, italiensk kardinal (f. 1757)
- 16. september – Ludvig XVIII, fransk konge (f. 1755)
- 17. oktober – Birgitte Cathrine Boye, dansk forfatter (f. 1742)
- 21. desember – James Parkinson, britisk lege, paleontolog og politisk aktivist (f. 1755)
Litteratur
rediger- Victor Hugo utgav Nouvelles Odes
Musikk
rediger- Komponisten Waldemar Thrane skrev syngespillet Fjelleventyret