Øystein Holt

norsk vektløfter

Øystein Holt (født 13. juni 1959 i Horten, Vestfold) er en norsk tidligere vektløfter, som konkurrerte for Horten Atletklubb og Tønsberg-Kameratene.[1] Han er norsk mester tolv ganger, har vunnet syv kongepokaler, og har satt en rekke norske rekorder.

Øystein Holt
Født13. juni 1959 (65 år)
Norges flagg Horten, Vestfold
BeskjeftigelsePolitikonstabel
NasjonalitetNorge
IdrettVektløfting
Klubb(er)Horten Atletklubb
Tønsberg-Kameratene
Nasjonale titler12
Kongepokal7
Personlige rekorder i vektløfting
Dato
02.1982
04.1988
04.1988
Øvelse
Rykk
Støt
Totalt
kg
162,5 kg
210 kg
370 kg
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Vektløfting:
NM i vektløfting
Gull1993 Trondheim-99 kg
Gull1992 Tønsberg-90 kg
Gull1991 Stavern-100 kg
Gull1990 Rjukan-90 kg
Gull1989 Førde-100 kg
Gull1988 Trondheim-110 kg
Gull1987 Haugesund-100 kg
Gull1986 Bergen-100 kg
Gull1985 Trondheim-100 kg
Gull1982 Grenland-100 kg
Gull1981 Vigrestad-90 kg
Gull1980 Trondheim-90 kg
Junior-NM i vektløfting
Gull1979 Gjøvik-75 kg
Ungdoms-NM i vektløfting
Gull1976 Grenland-67,5 kg
Gull1974 Tønsberg-52 kg
Gull1973 Horten-48 kg
Nordisk mesterskap i vektløfting
Gull1987 Sundbyberg-110 kg
Gull1984 Tammerfors-100 kg
Gull1982 Karlstad-100 kg
Gull1981 Sarpsborg-90 kg
Sølv1990 Tammerfors-90 kg
Sølv1986 Trondheim-100 kg
Bronse1979 Ringsted-82,5 kg
Junior-Nordisk i vektløfting
Gull1979 Lauttakylä-82,5 kg

Vektløfterkarrieren

rediger

Ungdoms- og juniorårene

rediger

Øystein Holt startet med vektløfting som 12-åring, og deltok på sitt første stevne i februar 1972. Han hadde da en kroppsvekt på 38,6 kg. Et år senere, i februar 1973 vant han som 13-åring sitt første NM-gull på ungdomsnivå. Måneden etter var han med i NRK-programmet Sport'n, hvor han sammen med den da nylige olympiamesteren Leif Jenssen snakket om vektløfting.[2]

Holt vant tre NM-gull i løpet av sin tid som ungdomsløfter. Hans resultater var gode, men ikke mesterlige, og suksessen på merittfronten skyldes først og fremst mangel på sterke konkurrenter. Det var først i hans siste år som juniorløfter at han virkelig bemerket seg resultatmessig. Han vant da sine første og eneste gullmedaljer i både norsk og nordisk juniormesterskap, og i klasse -90 kg satte han norske juniorrekorder i alle disipliner med 140 kg i rykk, 175 kg i støt og 315 kg sammenlagt. Basert på disse resultatene er Holt per 2016 rangert som den poengmessig fjerde beste norske juniorløfteren gjennom tidene.

Enorm suksess de første seniorårene

rediger

Allerede i sitt første år som seniorløfter i 1980 vant Holt NM-gull i klasse -90 kg. Videre vant han i 1981 gull i både NM og nordisk mesterskap i samme vektklasse. I 1982 beveget han seg opp til klasse -100 kg, hvor han presterte enda bedre. Også dette året vant han gull i både NM og nordisk mesterskap. Under NM vant han dessuten sin første kongepokal, for å ha vært mesterskapets poengmessig beste løfter uavhengig av vektklasse. Hans resultater under mesterskapet var det poengmessig beste han noensinne har prestert. Med 162,5 kg i rykk, 200 kg i støt og 362,5 kg sammenlagt satte han norske rekorder i alle disipliner, og ingen av dem ble noensinne slått. Rekordene er nå å anse som historiske, idet endringer i vektklassesystemet på 1990-tallet medførte nye rekordstandarder. Men heller ikke senere har noen under 100 kg levert like gode resultater.

Strid med Norges Idrettsforbund

rediger

Holt ble i oktober 1982 mistenkt for dopingbruk, etter at det i media ble slått stort opp at han sammen med vektløfteren Tage Knudsen skulle ha stukket av fra en dopingprøve.[3] Medieoppslagene viste seg å være sterkt overdrevne, idet verken Holt eller Knudsen hadde blitt innkalt til dopingkontroll før de forlot lokalet. Dette ble senere bekreftet av Norges Idrettsforbund. I etterkant mottok både Holt og Knudsen innkalling til ny dopingprøve 31. oktober 1982. Begge møtte opp, men de nektet å la seg teste – delvis i protest mot det de mente var en uhjemlet innkalling, og delvis i protest mot å ha blitt hengt ut i media. De ba om at spørsmålet om dopingkontrollørenes innkallingsprosedyrer ble forelagt idrettsstyret i Norges Idrettsforbund for en prinsipiell behandling. Norges Idrettsforbund mente de hadde hjemmel for den aktuelle innkallingen, og kalte Holt og Knudsen inn til ny dopingprøve på Idrettens hus i Bærum 4. november 1982. Ingen av dem møtte opp, og i en felles uttalelse til NTB informerte de om at de verken ville la seg dopingteste eller konkurrere i aktiv idrett før deres forespørsel om prinsippbehandling var etterkommet. På et møte i idrettsstyret 25. november 1982 ble det vedtatt å anmelde Holt og Knudsen til Idrettsforbundets domsutvalg for brudd på dopingreglementet. Den 5. januar 1983 ble de av domsutvalget fradømt retten til å drive idrett i to år, under henvisning til at nektelse av å avgi dopingprøve likestilles med å avlegge positiv prøve.[4] Dette var på daværende tidspunkt de strengeste dopingdommene i norsk idretts historie. Både Holt og Knudsen anket dommen. I mars 1983 besluttet Idrettsforbundets appellutvalg å nedsette straffen til et år for begges vedkommende.[5] Både Holt og Knudsen ble dermed utestengt i et år, selv om ingen av dem hadde avgitt positiv dopingprøve.

Historisk seiersrekke

rediger

Holt gjorde comeback umiddelbart etter at utestengelsen opphørte. I 1984 deltok han i sitt første NM etter utestengelsen, hvor han ble stående uten resultat. Han ble nordisk mester senere samme år. Det påfølgende året ble han på ny norgesmester i klasse -100 kg og vant sin andre kongepokal. NM-gull vant han også de neste åtte årene, slik at han sto med totalt 12 NM-gull. Det er bare tre personer som har vunnet flere (Atle Rønning, Tore Bjørnsen og Stian Grimseth, som alle har vunnet 14 NM-gull). I løpet av disse årene vant Holt ytterligere fem kongepokaler, slik at han sto med syv totalt. Den eneste som har vunnet flere er Stian Grimseth (10 stk). Holt deltok på sitt siste store vektløftermesterskap i 1993 og trappet etter dette ned. I de påfølgende årene deltok han først og fremst på lokale og regionale stevner, inntil han i 1998 la vektløfterskoene på hylla for godt. En slorstått karriere var dermed over.

Resultater og meritter i vektløfting [6]

rediger

NM i vektløfting

rediger
År Sted Klasse Plassering Rykk Støt Totalt
1993   Trondheim -99 kg 1.-plass (kongepokal) 145 kg 170 kg 315 kg
1992   Tønsberg -90 kg 1.-plass 140 kg 170 kg 310 kg
1991   Larvik -100 kg 1.-plass (kongepokal) 147,5 kg 182,5 kg 330 kg
1990   Rjukan -90 kg 1.-plass 145 kg 175 kg 320 kg
1989   Førde -100 kg 1.-plass 150 kg 187,5 kg 337,5 kg
1988   Trondheim -110 kg 1.-plass (kongepokal) 155 kg 207,5 kg 362,5 kg
1987   Haugesund -100 kg 1.-plass (kongepokal) 152,5 kg 185 kg 337,5 kg
1986   Bergen -100 kg 1.-plass (kongepokal) 150 kg 180 kg 330 kg
1985   Trondheim -100 kg 1.-plass (kongepokal) 150 kg 185 kg 335 kg
1984   Rjukan -100 kg - - - -
1982   Grenland -100 kg 1.-plass (kongepokal) 162,5 kg 200 kg 362,5 kg
1981   Vigrestad -90 kg 1.-plass 150 kg 175 kg 325 kg
1980   Trondheim -90 kg 1.-plass 142,5 kg 175 kg 317,5 kg
1979   Stavanger -75 kg Ukjent 110 kg 132,5 kg 242,5 kg

Junior-NM i vektløfting

rediger
År Sted Klasse Plassering Rykk Støt Totalt
1979   Gjøvik -75 kg 1.-plass 105 kg 135 kg 240 kg
1978   Larvik -75 kg Ukjent 100 kg 122,5 kg 222,5 kg
1977   Bergen -75 kg Ukjent 90 kg 110 kg 200 kg
1976   Kristiansand -67,5 kg Ukjent 75 kg 95 kg 170 kg
1975   Sarpsborg -56 kg Ukjent 60 kg 77,5 kg 137,5 kg
1974   Bergen -52 kg Ukjent 50 kg 65 kg 115 kg

Ungdoms-NM i vektløfting

rediger
År Sted Klasse Plassering Rykk Støt Totalt
1976   Grenland -67,5 kg 1.-plass 85 kg 100 kg 185 kg
1975   Larvik -60 kg Ukjent 62,5 kg 82,5 kg 145 kg
1974   Tønsberg -52 kg 1.-plass 55 kg 70 kg 125 kg
1973   Horten -48 kg 1.-plass 40 kg 60 kg 100 kg

Nordisk mesterskap i vektløfting

rediger
År Sted Klasse Plassering Rykk Støt Totalt
1990   Tammerfors -90 kg 2.-plass 142,5 kg 180 kg 322,5 kg
1989   Akureyri -100 kg 4.-plass 147,5 kg 180 kg 327,5 kg
1987   Sundbyberg -110 kg 1.-plass 145 kg 192,5 kg 337,5 kg
1986   Trondheim -100 kg 2.-plass 150 kg 190 kg 340 kg
1985   København -100 kg - 150 kg - -
1984   Tammerfors -100 kg 1.-plass 150 kg 190 kg 340 kg
1982   Karlstad -100 kg 1.-plass 155 kg 190 kg 345 kg
1981   Sarpsborg -90 kg 1.-plass 150 kg 182,5 kg 332,5 kg
1979   Ringsted -82,5 kg 3.-plass 105 kg 140 kg 245 kg

Junior-Nordisk i vektløfting

rediger
År Sted Klasse Plassering Rykk Støt Totalt
1979   Lauttakylä -82,5 kg 1.-plass 125 kg 165 kg 290 kg
1978   Lillerød -75 kg 5.-plass 107,5 kg 130 kg 237,5 kg

VM i vektløfting [7]

rediger
År Sted Klasse Plassering Rykk Støt Totalt
1987   Ostrava -110 kg 10.-plass 160 kg (13) 205 kg (10) 365 kg
1985   Södertälje -100 kg 19.-plass 145 kg (24) 187,5 kg (19) 332,5 kg
1982   Ljubljana -100 kg 8.-plass 160 kg (9) 200 kg (9) 360 kg
1981   Lille -100 kg 11.-plass 157,5 kg (11) 190 kg (12) 347,5 kg
1979   Thessaloniki -82,5 kg 15.-plass 130 kg (16) 160 kg (16) 290 kg

Plassering i enkeltøvelsene fremgår i parentes.

Referanser

rediger