Diskusjon:Evt.

Evt. vs. ev.

Jeg sjekket litt i Atekst hvor ofte evt./ev. brukes. Evt. var brukt 1 287 ganger i 2008, mot ev. 486 ganger. Av de første 50 resultatene (som jeg sjekket) var evt. utelukkende brukt som forkortelse for eventuelt. Ev. var stort sett brukt som forkortelse for eventuelt, men også som forkortelse for andre ting. Man kan nok trygt si at evt. er en vanlig forkortelse for eventuelt og en uvanlig/lite brukt tidsregningsbetegnelse. 85.164.197.239 17. jun 2009 kl. 16:53 (CEST)

Hva som er vanlig eller ei er irrelevant, det som er riktig er relevant. At folks skriver enkelte ting feil betyr ikke at vi skal fortsette med det. Hva som er riktig er greit satt opp på språkrådets side over forkortelser, som det også er referanse til. KEN 17. jun 2009 kl. 16:56 (CEST)

Det er ikke du som bestemmer hva som er "riktig". På Wikipedia holder vi oss til det det er gode kilder for. Kunnskapsforlagets Norsk ordbok sier at evt. er en forkortelse for eventuelt. En språkpolitisk organisasjons (Språkrådets) websider er ikke en faglig holdbar kilde. De har ikke monopol på å bestemme over språket. Det er ikke vår oppgave å drive normering av språket, men å følge det som er etablert språkbruk (som dokumentert av ordbøker og andre faglige kilder). 85.164.197.239 17. jun 2009 kl. 16:58 (CEST)

KENs redigeringer og beskyttelse av eget POV er uakseptabelt. Han har fjernet fullstendig fra artikkelen at evt. er en forkortelse for eventuelt, selv om dette har gode kilder (kvalitetskilden Norsk ordbok fra Kunnskapsforlaget) og selv om evt. helt klart både er den vanligste forkortelsen for eventuelt og har eventuelt som primær betydning. Artikkelen bør tilbakestilles til denne versjonen [1] – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.164.197.239 (diskusjon · bidrag) 2009-06-17T15:02:55 (Husk å signere dine innlegg!)

Enig. Tilbakestilte. nsaa (disk) 17. jun 2009 kl. 17:12 (CEST)

Det er også helt klart den mest brukte formen i mediene søk "evt." 5 342 treff versus søk "ev." 2 202 treff og sistnevnte har flere betydninger som «selskapsverdi (EV) på rundt 95 millioner dollar»[2]. nsaa (disk) 17. jun 2009 kl. 17:25 (CEST)

Et søk på «Evt.» vil gi treff på flere forskjellige betydninger så en slik sammenligning vil bli feil. — Jeblad 17. jun 2009 kl. 17:35 (CEST)

Granted, men det gjelder begge forkortelsene, og som nevnt over synes det som evt. oftest brukes som forkortelse for evt. basert på et utvalg resultater. 85.164.197.239 17. jun 2009 kl. 17:38 (CEST)

Hvis vi så manipulerer med versaliene, kommer vi ennå lengre på viddene med eV, feks som elektronVolt - trur eg. Norsk er et minefelt - selv for innvidde. Dessuten er det vel også rett å påpeke "vanlig bruk", ev med påtegning om sprakeraddenes korrigeringer, der jeg aner at evt. ble vekktryllet for å gjøre plass for Evt. Man kan si mye bra om å ha et språkråd - men de har av og til måttet gjøre om på seg selv, siden språket lever sitt eget liv. Bjørn som tegner 17. jun 2009 kl. 18:09 (CEST)

Svar til begge diskusjonene her: Språkrådet er ikke en "språkpolitisk organisasjon" det er, i følge wikipedia:Språkrådet er statens rådgivende organ i spørsmål som gjelder de norske målformene bokmål og nynorsk – både overfor offentlige institusjoner og allmennheten. i følge språkrådet sjøl er språkrådet Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet.[3]. Språkrådet er altså statens høyeste fagautoritet på språkspørsmål. En bedre kilde skal en leite lenge etter. Når det kommer til evt og ev, Språkrådet viser til http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html, denne oppgir kun ev som forkortelse i bokmål, ikke evt. For å gjøre en lang historie kort, at mange kaller Storbritannia for England, gjør det ikke mer korrekt.Tordenskrall 5. mai 2010 kl. 21:53 (CEST)

Når det gjelder henvisninga her til Kunnskapsforlaget og Ordnett.no, så har jeg sjekka den. det som står i oppslaget på ev. og evt. er: ev. el. evt.△ fork. for eventuelt . Merk dere trekanten. Denne trekanten angir i følge Kunnskapsforlaget sjøl: I ordboken finner du skrivemåte og bøyningsformer i moderat bokmål og moderne riksmål. Bokmålsordene følger rettskrivningen av 2005, men såkalte radikale stavemåter og bøyningsformer er ikke med. Riksmålsformer som ikke er en del av den offisielle bokmålsrettskrivningen, er merket med en trekant (△). De som må følge offisiell rettskrivning, kan altså ikke bruke formene med trekant.[4]. Dette er ytterst interessant, ikke bare understreker dette at evt. er unormert (ikke en offisiell form) på bokmål, det angir også at ordboka utelater normerte former (radikale). For å ta et eksempel er løs et oppslagsord, den sidestilte formen laus er det ikke. Sagt med andre ord, ordbok.no er ikke en pålitelig kilde når det kommer til normering av stavemåter på norsk, hvem er det for eksempel som definerer hvilke former som skal sees på som radikale? Dokpro-ordboka [5] er den beste kilden til normering på norsk. Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 01:06 (CEST)

Uansett hva andre skriver så er det korrekte at Ev. = eventuelt, og Evn. = etter vår tidsregning, som jeg har sagt hele tiden. Kommer derfor til å tilbakestille dette, da dette er hva Språkrådet sier, og de er «statens rådgivende organ i spørsmål som gjelder de norske målformene bokmål og nynorsk – både overfor offentlige institusjoner og allmennheten». Blir ikke noe mer korrekt enn det. Som Joseph Goebbels sa: Gjentar man en løgn ofte nok blir det tilslutt en sannhet. KEN 6. mai 2010 kl. 01:08 (CEST)

Der kom du meg i forkjøpet gitt Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 01:13 (CEST)

Venter til i morgen slik at andre kan få uttale seg, men denne er ganske bankers. KEN 6. mai 2010 kl. 01:18 (CEST)

Fornuftig. En konklusjon av dette er i alle fall at ordnett.no er, for å si det forsiktig, en dårlig kilde. Riksmålsformer som ikke er normerte i bokmål merkes riktig nok med "△", men er en uerfaren i bruk av ordbøker, er dette noe som fort blir oversett. Dette er uansett ikke det graverende for ordnett.no som kilde. Det graverende er at oppslagsformene en finner er silt gjennom et ukjent språkfilter, det de (en redaksjon antar jeg) velger å anse som "radikale" former. Altså, et søk på ordnett.no resulterer i dette: 1) Du fikk treff på søket: Du fikk bekrefta formens/ordets eksistens. 2) Du fikk ingen treff: Du vet fortsatt ikke om formen/ordet eksisterer. 3) Du fikk treff på søket, men ordet hadde en "△" etter seg: Formen/ordet finnes på riksmål, men ikke på bokmål. Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 01:37 (CEST)

Finurlig diskusjon som er morsom å lese gjennom. Men til tema; jeg har ikke tenkt å motstrebe det språkrådet mener er korrekt eller galt, men som en allminnelig mann på gata, synes jeg dette høres galt ut og ønsker derfor og uttrykke uenighet. Slik jeg ser det både hva gjelder språkrådet og NOWP som helhet, så er det at man henger seg veldig fort opp i paragrafer og rettningslinjer uten å ta hensyn til skjønn og hva som faktisk er i bruk blant den allminnelige mannen på gata. For de fleste, har forkortelsen evt. alltid betydd eventuelt mens man har visst om den alternatuive forkortelsen ev.. evt. har alltid vært i daglig bruk, og er fortsatt i daglig bruk til tross for at språkrådet har konkludert med at evt. heller skal stå for etter vår tidsregning. Dette ble etter hva jeg kjenner til innført for ikke mange år siden fordi den gamle forkortelsen e.kr. ikke passet inn i et multikulturelt samfunn siden den sto for etter kristus fødsel. Noe som visstnok kunne virke støtende overfor muslimer, jøder, humanetikere og andre religiøse grupper som ikke tilhører kristendommen. Jeg er dessuten ikke enig i at en liten gruppe «språkeksperter» skal egenhendig bestemme hvordan det norske språk skal skrives. Det er etter min mening folket som skaper språket og synes som sagt at man tar for lite hensyn til hva som er i daglig bruk til tross for at det i følge norske rettskrivningsregler er feil. Og jeg føler meg ganske sikker på at evt. i lang tid framover fortsatt vil bli brukt som forkortelse for eventuelt og at e.kr. fortsatt vil være ganske mye brukt om tidsregningen selv om språkrådet sier det er feil. Howie! 6. mai 2010 kl. 02:08 (CEST)

Det du ønsker er altså språklig anarki? Hvilken måleenhet skal en bruke for å finne ut hva som er "vanlig"? og hvor ofte må et ord brukes for at det skal regnes somm "vanlig"? Det er mange sideformer som forsvant med bokmålsreformen i 2005, jeg brukte en heil del av disse formene, det betyr ikke at jeg fortsatt bruker dem bare fordi jeg ønsker det. Og når en form har vært normert så er det vel rimelig å anse den som relativt "vanlig", hva det nå enn innebærer. Evt. er ikke en normert (godkjent) forkortelse for eventuelt på bokmål, ergo bør wikipedia rette seg etter det. punktum finale. Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 12:39 (CEST)

Ken, du sier at du ønsker å tilbakestille. Kunne du i første omgang være brydd med å legge ut her på diskusjonssida hvordan du ønsker at artikkelen skal lyde? Dette burde det kunne gå å komme til enighet om. Hilsen GAD 6. mai 2010 kl. 07:56 (CEST)

Slik hadde jeg tenkt i utgangspunktet:

---

Evt. / Ev. har flere betydninger:

• evt. er en forkortelse for uttrykket «etter vår tidsregning».
• ev. er en norsk forkortelse for «eventuelt».

Referanser

---

KEN 6. mai 2010 kl. 12:57 (CEST)

Et alternativ kunne være (med passende referanser):

Evt. er i henhold til Språkrådets normeringer en forkortelse for «etter vår tidsregning», altså et kulturnøytralt alternativ til det mer vanlig brukte e.Kr for «etter Kristi fødsel».

Evt. brukes også hyppig som forkortelse for ordet «eventuelt». Dette er godkjent i riksmål, mens bokmålsnormering tilsier ev. som forkortelse i denne sammenhengen.

Hilsen GAD 6. mai 2010 kl. 13:23 (CEST)

Synes GAD's forslag var det beste. Mener helt klart at å utelukke evt. som en forkortelse for eventuelt blir feil. Spesielt når det er tillat i riksmål og denne wikien er for både bokmål og riksmål. @Tordenskrall: Jeg mener selvsagt ikke at vi skal ha noe anarki i det norske språk, men jeg synes likevel det blir feil den måten språkrådet bestemmer hvordan språket skal være. Det er det jeg reagerer på. En liten gjeng kan ikke komme å bestemme at slik og slik skal språket være bare fordi de mener det er det beste for språket for så å si at gamle ord og skrivemåter som har vært brukt i veldig lang tid plutselig er ukorrekt. Det er det jeg reagerer på. Howie! 6. mai 2010 kl. 13:29 (CEST)

Det er mange ting jeg også ikke liker, men nå er det slik at Språkrådet har den posisjonen de har, og en kan ikke bare ignorere det bare fordi man ikke liker det personlig. Jeg har forøvrig ingen problemer med GAD sitt forslag. KEN 6. mai 2010 kl. 13:47 (CEST)

@Howie Språkrådet er underlagt deparement og regjering (kulturdepartementet), det er konsekvensen av å leve i et representativt demokrati. Når det gjelder å bestemme, er vi som mener at myndighetene bare i begrensa grad skal bry seg om språket, i ei heldig stilling i Norge. Spesielt sammenligna med andre europeiske land. Vi har for eksempel ikke et vedtatt eller de facto offisielt talemål. Når det gjelder skriftspråkene er disse utstyrt med et stort antall sidestilte former ([klammeform] blei fjerna i bokmål i 2005, det samme kommer til å skje i nynorsk i løpet av relativt kort tid). Disse formene åpner også for en stor grad av variasjon i skriftspråk, slik at en kan tilpasse dette til sammenheng og eget talemål (dialekt). En annen ting som er verdt å merke seg er at syntaks (setningsbygning, sagt på en lettvindt måte) ikke er normert på norsk, noe som er relativt unikt. Det hersker, også blant for eksempel norsklærere, misforståelser på dette området. Dette er opplagt fordi en er vant til visse språklige konvensjoner, men disse er ikke regelbunnet. for å ta noen eksempler med min egen nordnorske dialekt som utgangspunkt: Det er lov å skrive setninger som; Kan jeg få penger hos deg?, Hvor du er?,Jeg blir å komme hjem til middag. Noen av disse setningene, spesielt nummer to, vil unektelig se rare ut for de fleste: Fordi vi er vant til å se ting annerledes uttrykt i skrift. Men så lenge de svarer til setningsbygning i talemål, og ordene er skrevet rett, er det ingen ting som forbyr slike setninger i bokmål. Dersom du ønsker et skriftspråk og et offentlig talemål med store friheter, så trur jeg du skal være glad for at du er norsk.Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 14:17 (CEST)

Det ser ut til at det er en rekke misforstaelser i diskusjonen over. 1. Sprakradet er ikke det eneste normerende sprakorgan i Norge. Vi har ogsa akademiet som normerer det eneste komplette ordbokverk over det norske sprak, Norsk riksmalsordbok. 2. Ordnett er ekstremt troverdig. Det er Tor Guttu, den ledende norske ordbokredaktor som er ansvarlig.

Jeg regner med at du sikter til Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Det er normerende for riksmål, ja. Jeg er klar over at dette er bokmål- og riksmålswikipedia, men Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur er nå en gang normerende for en uoffisiell rettskrivingsnorm, og er følgelig ikke en offentlig instans. Språkrådet, der også Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur er representert, er på si side en offentlig instans. Ordnett er kanskje truverdig for riksmål, jeg har ikke kunnskaper nok om normering på riksmål til å anta noe annet. Når det gjelder bokmål er ordnett ekstremt lite truverdig, fordi ordnett utelater mange normerte, korrekte, skriveformer i bokmål.Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 14:58 (CEST)

I Norge er kanskje riksmål en uoffisiell norm (i motsetning til blant andre nynorsk), men på nowp er riksmål en offisiell norm (i motsetning til blant andre nynorsk). — the Sidhekin (d) 6. mai 2010 kl. 15:32 (CEST)

Har jeg noen gang hevda noe annet? Jeg har diskutert generell normering og hvordan det fungerer, i tillegg denne artikkelen. i denne artikkelen står det: evt. er en vanlig norsk forkortelse for eventuelt som er tillatt på riksmål[1][2]. På bokmål brukes også forkortelsen ev. At det står brukes også indikerer at evt. og ev. er tillatt på bokmål, det er ikke tilfellet. Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 15:41 (CEST)

For øvrig kommer det tydelig fram at jeg mener ordnett.no er en dårlig kilde til bokmål, ikke til riksmål Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 15:43 (CEST)

Tordenskrall skriver: «At det står brukes også indikerer at evt. og ev. er tillatt på bokmål,» Vel det er øyet som ser. Slik jeg tolker det som i artikkelen med at det brukes også er at det er i daglig bruk, men det betyr ikke at det er korrekt i henhold til norske skriveregler. Det er mye som brukes til daglig i det norske språk til tross for at det ikke er korrekt. Ta bare hjembyen min, Narvik som eksempel. I Narvik har vi et Torv, ikke et Torg som er den korrekte skrivemåten. Det er faktisk i følge norske skriveregler ikke lov til å kalle et Torg for et Torv, men i Narvik har man brukt Torv i 100 år selv om det ikke er korrekt. Så som jeg sa, brukes også er ingen indikasjon på at det er korrekt, bare en indikasjon om at det er vanlig i daglig bruk. Howie! 6. mai 2010 kl. 15:58 (CEST)

Torv er et eksempel på noe som antakelig stammer fra lokalt riksmål, eller det litt mindre konkrete begrepet bymål om en vil, noe som er et heilt vanlig fenomen i norske byer. Her har embedsmannsstanden som gjerne kom fra det sentrale østlandsområdet eller fra Danmark påvirka språket. I hvor stor grad dette henger igjen i dag er veldig varierende. Viss du snakker om et egennavn, for eksempel et sted som heter "Stortorvet", er det en heilt annen sak enn bokmålsnormering: Bodø, Tromsø, Vadsø, Vardø osv har ikke skifta navn sjøl om en må skrive øy på bokmål. Det en sier har sjølsagt ingen ting med skriftspråk å gjøre, dersom en sier "torv" i Narvik er det like korrekt som å si "torg". Når det er sagt, kan jeg være med på at "torv" burde være en lovlig form i bokmål. Uansett er det normeringa en må rette seg etter, jeg skreiv "ho", "kor" og "korfor" fram til 2005. Ettersom disse formene blei fjerna da, skriver jeg nå "hun", "hvor" og "hvorfor". Så tilbake til evt. og ev. "Også" betyr altså i tilleg til, altså en inkluderer evt., bare så det er heilt klart (dersom det ikke er evt. en sikter til, sikter man til en eller annen ukjent ting noe som ville være enda mer kritikkverdig). Forsøket på å lage en distinksjon mellom bruk i skrift og korrekt skrivemåte opplever jeg som problematisk. I det øyeblikket du skriver evt., og mener eventuelt, er det ikke bokmål. Enkelt og greit fordi det ikke finnes i den betydninga på bokmål. Så må en gjerne legge til at det feilaktig brukes om eventuelt. For å gjenta et tidligere eksempel; England brukes ofte som benevning på heile Storbritannia, det er ikke korrekt, England er noe annet. Følgelig kan en ikke kalle Storbritannia for England på wikipedia. For å gjøre sammenligninga heilt tydelig: Evt. brukes ofte som forkortelse for eventuelt, det er ikke korrekt på bokmål, evt. er noe annet.Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 16:49 (CEST)

(undent) Jeg hadde ikke lagt merke til at det sto «også»; jeg har fjernet det nå. All den tid Bokmålsordboka sier «fork adv unormert» om evt., så tviler jeg på at noen kan motsi det: Vi har ingen bedre kilde for bokmål. Bokmål er forøvrig en preskriptiv norm, og er således upåvirket av hva som «er i daglig bruk». Det er Shellriksmål, det. ;-) — the Sidhekin (d) 6. mai 2010 kl. 16:51 (CEST)

Språkdebatter tar alltid av, men kunne det være en ide i alle fall å se på de to konkrete forslag til endring som er kommet? Det er vel det som er hovedpoenget med diskusjonssida. Jeg kan likevel ikke dy meg. Til Sidhekin: Om bokmålet er upåvirka av daglig bruk, hva kom da de omfattende endringene i 2005 av? Alternativet må kanskje være lobbying fra sterke grupper? Ikke veit jeg. Hilsen GAD 6. mai 2010 kl. 17:08 (CEST)

Jeg påsto ikke at endringer i normen er upåvirket av daglig bruk. Men all den tid normen er fastsatt, så er den upåvirkelig. Frem til neste endring. :-\ Uansett: De omfattende endringene i 2005 kom av at byråkratene og/eller politikerne bestemte seg for å gjennomføre dem. Akkurat som endringene i retning av samnorsk i sin tid kom av. :) — the Sidhekin (d) 6. mai 2010 kl. 17:16 (CEST)

2005-reformen var et resultat av ei politisk beslutning om å gå bort fra samnorskpolitikken. Som et logisk resultat kommer det snart en nynorskreform, denne vil antakelig bevege nynorsk lenger bort fra bokmål. Slik vil de to skriftspråkene oppdateres i henhold til politiske vedtak, begge beveger seg bort fra det andre skriftsrpåket. Så lenge normen er fastsatt er den, som sagt av Sidhekin, upåvirkelig. Når det gjelder forandringer, så kommer de ofte som resultat av at en skriveform i praksis blir brukt. Noe annet som skjer er at nye former blir "testet", dette er gjerne norvagiseringer som sørvis eller pøbb, slår de an blir de beholdt, ser en at de ikke brukes blir de fjerna. På bakgrunn av bruken fjerna man pøbb og beholdt sørvis. Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 17:24 (CEST)

Forslag

Det blei bedre ja. Nå står det altså:

• evt. er en vanlig norsk forkortelse for eventuelt som er tillatt på riksmål[1][2]. På bokmål brukes forkortelsen ev.[3]
• evt. er på bokmål en nykonstruert forkortelse for det lite brukte[4] uttrykket etter vår tidsregning.

Dersom en skal la være å endre artikkelen heilt foreslår jeg dette:

kall artikkelen "Eventuelt" med pekere fra ev. og evt.

Bokmål

• ev. er en forkortelsen for eventuelt på bokmål
• evt. er forkortelsen for etter vår tidsregning på bokmål

Riksmål

• ev. er en forkortelse for eventuelt på riksmål
• evt. er en forkortelse for eventuelt på riksmål

Sånn blir det heilt tydelig hva som er hva. Jeg har bare antatt at ev. også er normert på riksmål, men dette vet sikkert riksmålsbrukere mer om. Jeg har med vilje utelatt beskrivelser av termene, som for eksempel religionsnøytral eller kulturnøytral, med viten og vilje. Dette er ting en kan diskutere seg "grønn" på, og hører ikke hjemme her. Dersom noen ønsker å diskutere den saken, er etter vår tidsregning en artikkel som trenger ei bearbeiding. Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 17:15 (CEST)

Og hvilke kategorier ville du gi eventuelt? Nei, ta den til wikt:eventuelt – hvor ordboksdefinisjoner hører hjemme. Denne artikkelen burde flyttes til EVT og gjøres om til en skikkelig TBF-peker, med iw til en:EVT. Slik den står, med iw til nn:fvt., som eneste forkortelse i både Kategori:Pekere og Kategori:Ord og uttrykk og uten noen pekerfunksjon utover etter vår tidsregning og Wiktionary, ligner denne artikkelen et dårlig kompromiss. Med mer enn én blålenke per linje følger den heller ikke stilmanualen. Hadde ikke dette vært så eksplosivt, hadde jeg bare gjort det.  :-\ — the Sidhekin (d) 6. mai 2010 kl. 18:28 (CEST)

Det var ikke på noen måte et bombastisk forslag fa mi side, først og fremst et forslag til utforming. Uansett, og ikke for å hive bensin på bålet, hvorfor til EVT og ikke til EV eller begge deler?Tordenskrall 6. mai 2010 kl. 19:01 (CEST)

EV fins allerede, og ser stort sett bra ut. Litt overlenket, og «Ev.» skulle nok være «ev.», men ellers en helt okay forkortelsespeker. — the Sidhekin (d) 6. mai 2010 kl. 19:12 (CEST)

Se også [6]. Hilsen GAD 6. mai 2010 kl. 22:06 (CEST)

Den er fin, ja. Nå skal det sies at disse spørsmålene er vel noe redaksjonen til språknytt svarer på, og det hender de tar feil og får en irettesettelse av en språkprofessor i neste nummer.Tordenskrall 7. mai 2010 kl. 13:16 (CEST)

Å skrive «nykonstruert forkortelse» blir feil, fordi om 50 år er det ikke nytt lengre. KEN 7. mai 2010 kl. 13:47 (CEST)

Enig. nsaa (disk) 7. mai 2010 kl. 17:17 (CEST)

Enig, det var også et av poengene med forslaget mitt, å fjerne alle beskrivende ting, altså "tørt" fortelle hva som er hva. Sånn sørger en for å ikke la ting bli gjenstand for definisjonsdebatt og lignendeTordenskrall 7. mai 2010 kl. 18:07 (CEST)

Artikkelen / pekersiden er oppdatert og korrigert for de problematiske tingene som er påpekt. Jeg ser ingen grunn for at vi skal fjerne godt referansebelagt materiale som dette forslaget innebærer. Jeg ser dog det the Sidhekin påpeker over, så det kan godt være at den bør få en annen utforming for enten klart å lage det om til en artikkel eller til en pekerside etter stilmanualens forslag. Jeg heller litt i retning av at dette kan være en egen artikkel siden problemstillingen med forkortingen har vært i mediebildet. nsaa (disk) 8. mai 2010 kl. 23:22 (CEST)

Artikkelen er ikke god, slik den nå står. Den inneholder grammatikalske feil, i tillegg kalles evt. på bokmål "nykonstruert". I forhold til det siste, er termen "konstruert" ikke heldig i språksammengheng, da det gjerne oppfattes som kunstig (eller at en har gått tilbake til en form en tenker seg at har bestått på et eller annet tidspunkt i språkhisorien). En må gjerne oppfatte forkortelsen som akkurat det, men et oppslagsverk er ikke riktig sted for den slags. I tillegg er "nykonstruert" en ukjent størrelse i tidsøyemed. Dersom en vet når forkortelsen blei normert, skriv det. Viss en ikke har kilder på når dette blei foretatt, utelat den type beskrivelser. "Lite brukte" i samme omtale er enda verre. Det er dessuten tendensiøst å eksplisitt opplyse om at Språkrådet normerer bokmål. Dersom det er av betydning, hvorfor opplyser en ikke om hvem som normerer riksmål? Mangel på konsekventhet skaper tendensiøse uttalelser. På bokmål normert av Språkrådet brukes forkortelsen ev. bør i det minste byttes ut med "forkortelsen for eventuelt på bokmål er ev.".Tordenskrall 9. mai 2010 kl. 04:03 (CEST)

Må korrigere meg sjøl her, hadde bare tatt for gitt at evt. er en forkortelse for "etter vår tidsregning". Nå har jeg sett på kilden i artikkelen samt dokpro-ordboka, og evt. er jo ikke normert! Etter mi mening betyr det at heile forkortelsen kan fjernes fra artikkelen fordi den ikke finnes på bokmål. Viss den finnes på riksmål, må det presiseres, men jeg antar at den heller ikke finnes der. Tordenskrall 10. mai 2010 kl. 13:21 (CEST)