Tirol

Landskap i Alpene mellom Østerrike og Italia
Sideversjon per 26. aug. 2007 kl. 18:10 av Zorrobot (diskusjon | bidrag) (Robot: Automated text replacement (-\[\[(\w+[^e]) språk\|\1\]\] +\1))

Tirol (norsk også Tyrol, tysk og ladinsk Tirol, italiensk Tirolo) er et landskap i Alpene. Det utgjøres i hovedsak av Inn-, Wipp-, Puster- og Adige-dalene og de omkringliggende høyfjellene (opptil 3 899 m). De tre språkene som snakkes i Tirol er tysk, italiensk og ladinsk. Tirol har hatt en turbulent historie: Det har vært samlet som én politisk enhet, har vært delt i opptil tre forskjellige land, og er i dag delt mellom Østerrike og Italia. Som Europaregion har den i den senere tid opplevd en viss form for enhet igjen.

Tirols våpen

Inndeling

Tirol er geografisk og/eller politisk delt inn i fire områder:

Nord-Tirol

Nord-Tirol utgjøres av dalførene til Lech (mellom Steeg og Pflach) og Inn (mellom Hoch Finstermünz og Kufstein) samt bielvene. Nord-Tirol grenser til Bayern (Tyskland) i nord, Salzburg (Østerrike) i øst, Syd-Tirol og Graubünden (Sveits) i sør og Vorarlberg (Østerrike) i vest. Grensen mot Syd-Tirol dannes av Alpenes hovedvannskille. Nord-Tirol utgjør sammen med Øst-Tirol Østerrikes delstat Tirol. Offisielt språk er tysk, største by Innsbruck, og høyeste fjell Ötztaler Wildspitze (3 774 m).

Øst-Tirol

 
Kart over Nord-, Øst-, Syd-Tirol (Alto Adige) og Trentino

Øst-Tirol (tysk Osttirol) utgjøres av dalførene til Isel og Drau (mellom Sillian og Oberdrauburg). Øst-Tirol grenser til Salzburg (Østerrike) i nord, Kärnten (Østerrike) i øst, Veneto (Italia) i sør og Syd-Tirol i vest. Østtirol utgjør distriktet Lienz i delstaten Tirol. Offisielt språk er tysk, største by Lienz, og høyeste fjell Großglockner (3 797 m).

Syd-Tirol

Syd-Tirol (tysk Südtirol, italiensk Alto Adige, ladinsk Sudtirol, Adesc Aut) utgjøres av dalførene til Adige (tysk Etsch) samt bielver frem til Salurn (italiensk Salorno). Syd-Tirol grenser til Nord-Tirol og Salzburg (Østerrike) i nord, Øst-Tirol og Veneto (Italia) i øst, Trentino i sør og Lombardia (Italia) og Graubünden (Sveits) i vest. Grensen mot Trentino dannes omtrent av vannskillene mellom Adige og Noce respektive Eisack (italiensk Isarco) og Avisio. Syd-Tirol er en italiensk autonom provins (tysk Bozen-Südtirol, italiensk Bolzano-Alto Adige, ladinsk Balsan-Sudtirol) og utgjør sammen med Trentino den autonome regionen Trentino-Alto Adige. Offisielle språk er tysk, italiensk og ladinsk. Den største byen er Bozen (italiensk Bolzano), og det høyeste fjellet er Ortler (3 899 m; italiensk Ortles).

Trentino

Trentino (tysk Trentino, Welschtirol, ladinsk Trentin) utgjøres hovedsakelig av dalførene til Adige (mellom Salurn og Borghetto), Sarca, Chiese og Avisio. Trentino grenser til Syd-Tirol i nord, og Veneto og Lombardia (Italia) i øst, sør respektive vest. Trentino er en italiensk autonom provins, se Trentino-Alto Adige. Offisielt språk er italiensk, men ladinsk snakkes i noen landsbyer; tysk har i historisk tid også blitt snakket i to landsbyer. Den største byen er Trento (tysk Trient), og det høyeste fjellet er Monte Cevedale (3 764 m; tysk Zufallspitze).

Historie

Før folkevandringstiden var Tirol befolket av keltere og italiere. Kelterne ble senere fortrengt av germanske (bayerske) innvandrere. Det germansk–romanske kultur- og språkskillet ble liggende omtrent langs dagens grense mellom Syd-Tirol og Trentino. Grensen var nokså «skarp» noen steder, men veldig diffus andre steder, bl.a. pga. ulike driftsformer, som gjorde at germanske innbyggere bodde i høyereliggende strøk enn romanske, men i de samme dalene.

Fra og med 1027 hørte hele Tirol (som en del av hertugdømmet Bayern) til det tysk-romerske riket. Bispedømmene Trento (omtrent sammenfallende med Trentino) og Brixen (italiensk Bressanone) hadde imidlertid stor grad av selvstyre.

Tirol har navnet sitt etter slottet Tirol ved Meran (italiensk Merano), som var sete for de første grevene av Tirol. Greveskapets opprinnelige utstrekning var kun det vestlige Syd-Tirol, men det ble i løpet av 1200-tallet utvidet med store deler av dagens Nord-Tirol samt Vorarlberg og Unterengadin (som i dag er sveitsisk). Grevene av Tirol var først fogder for biskopene i Trento og Brixen, men utvidet territoriet sitt på bekostning av, og gjorde seg etter hvert uavhengige av, både disse og hertugen av Bayern.

1253 gikk Tirol over på grevehuset av Görz. Enken til den siste greven av Tirol-Görz, Margarethe Maultasch, overgav greveskapet 1363 med folkets godkjennelse til huset Habsburg. Befolkningen fikk i 1406 innrømmet politisk innflytelse. 1500 ble Øst-Tirol og Pustertal ervervet fra Görz, og i 1504 området rundt Kufstein fra Bayern.

Da det tysk-romerske riket sekulariserte alle kirkelige områder i 1803, ble bispedømmene Brixen og Trento slått til Tirol. I løpet av de napoleonske kriger ble Tirol 1805 okkupert av Bayerne, som var Napoleons forbundsfeller. Etter kontraktsbrudd fra Bayerns side (bl.a. innskrenking av folkets medbestemmelsesrett) gjorde tirolerne i 1809 opprør under Andreas Hofer. Tre ganger klarte de å tilføre bayerske og franske tropper nederlag i slagene ved Bergisel. De tapte imidlertid det fjerde slaget. Dette resulterte i at Hofer ble henrettet og Tirol delt opp mellom Bayern (Nord-Tirol), Italia (Syd-Tirol og Trentino) og Illyria (Øst-Tirol). 1815 ble Tirol gjenopprettet i sine grenser fra 1803. Året etter ble også de tidligere salzburgske områdene Zillertal og Iseltal slått til Tirol.

Etter at England og Frankrike hadde lovet Italia både Trentino og Syd-Tirol, erklærte Italia Østerrike-Ungarn 1915 krig. Gjennom hele denne «alpekrigen», den første verdenskrigens sørfront, som varte fra 1915 og 1917, klarte Tirol å forsvare sine grenser. Dette til tross for at de østerrikske troppene til å begynne med var bundet ved østfronten, og forsvaret var overlatt til Tirols hjemmefront (Landesjäger/Kaiserjäger). I 1920 måtte Østerrike likevel avstå Syd-Tirol og Trentino til Italia.

Etter fascistenes maktovertagelse i Italia 1922 begynte en systematisk diskriminering av Syd-Tirols ikke-italiensktalende befolkning. Tysk og ladinsk ble forbudt i skolen, personnavn ble oversatt til italiensk, det ble funnet opp italienske oversettelser for alle stedsnavn, og italienere ble flyttet til de større byene. Før dette var 97 % av Syd-Tirols befolkning tysktalende. I dag er tallet 68 %, mens 28 % taler italiensk. De resterende 3–4 % var/er ladinsktalende.

Den østerrikske delen av Tirol ble etter Østerrikes tilslutning til Tyskland i 1938 delt i to: Nord-Tirol og Vorarlberg ble slått sammen til en Reichsgau (distrikt), mens Øst-Tirol ble slått til Gau Kärnten.

Etter krigen ble Nord- og Øst-Tirol på nytt til delstaten Tirol. De tysk-talendes situasjon i Syd-Tirol ble gjenstand for forhandlinger mellom Østerrike og Italia, og for drøftelser i FN. Disse resulterte i autonomi-status for Syd-Tirol. Først i 1992 hadde imidlertid Italia innfridd alle FNs krav, slik at Østerrike kunne bilegge striden om Syd-Tirol-spørsmålet.

I den senere tid har Tirol fått en ny svak felles organisasjonsform som Europaregion (Euregio Tirol-Südtirol-Trentino). (en) Tirol – galleri av bilder, video eller lyd på Commons