Inge Johansen
Inge Johannes Tjernes Johansen (født 21. mai 1928 i Gjerpen, nå Skien, død 5. desember 2018[2]) var en norsk sivilingeniør og professor på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han var rektor ved NTNU i perioden 1976–1984 og styreformann i Statoil fra 1984 til 1988.
| Inge Johansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Inge Johannes Tjernes Johansen 21. mai 1928  Gjerpen | ||
| Død | 5. des. 2018[1] (90 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole (–1952) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norges Tekniske Vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Liv og virke
Bakgrunn, utdannelse
Inge Johansen ble født i Gjerpen; faren var elektriker og moren husmor.
Han tok eksamen på Norges tekniske høgskole (NTH, senere NTNU), Elektroteknisk avdeling, linjen for sterkstrømteknikk i 1952 og i 1957 tok han doktorgraden på avhandlingen En undersøkelse av vandrebølgers inntrengning i transformatorviklinger, spesielt med henblikk på den rolle viklingens induktive kopling spiller.
Karriere
Etter å ha fullført sivilingeniørutdanningen var han knyttet til NTNU som vitenskapelig assistent og høgskolestipendiat til 1955. Deretter arbeidet han som transformatorkonstruktør og utviklingsingeniør ved ⅍ Per Kure, Oslo og ASEA i Sverige i to år. Fra 1959 var han «visiting lecturer» ved Carnegie Institute of Technology og Massachusetts Institute of Technology. Fra 1959 til 1985 var han professor ved NTH i høyspenningsteknologi. Som elkraftprofessor var han instrumentell i å samle tre institutter innen elkraft til Institutt for elkraftteknikk, som også er dagens navn på instituttet[3]. I 1976-1984 var han rektor ved NTH og var deretter administrerende direktør i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd i 1985–1989. I 1990–1995 var han professor II ved NTNU.
Han var styreformann i Statoil fra 1984 til 1988. Dette var en periode da teknologiutviklingen i landet var stor, og olje- og gassnæringen var i sterk vekst. Johansens kompetanse innenfor hele energifeltet var viktig for energinasjonen Norge og den omstillingen landet trengte. Han tok også initiativ til å fremme bedriftsetableringer og fikk sammen med partnere i Trondheim kommune, Vassdrags- og Havnelaboratoriet og Distriktenes Utviklingsfond etablert Trondheims første innovasjonsmiljø, ASEV (AS Etablerings- og Virksomhetsutvikling)[3].
Johansen har bistått i arbeidet med opprettelsen av Kathmandu University i Nepal, og hvor en egen bygning er oppkalt etter ham - Prof. Inge Johansen Engineering Block.[4][5]
Verv
- Medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) fra 1964
- Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1971
- Rektor ved NTNU 1976–1984
- Nestformann og formann i Interimsstyret for Universitetet I Trondheim (UNIT) fra 1978 til 1984
- Styreformann i Statoil 1984–1988
- Ledamot i Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA) fra 1986
- Examiner on OECDs Rewiew of National Science and Technology Policy (in Denmark) 1986-87
- Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) 1990-99
Heder
- Kommandør av St. Olavs Orden for innsats for teknisk forskning og undervisning i Norge (1981)
Bibliografi
- Energi og Etikk -Etiske perspektiver på elforsyning, Forlaget Press 2006
Referanser
- ^ verkets språk bokmål, www.universitetsavisa.no, besøkt 5. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Solveig, Mikkelsen (5. desember 2018). «Tidligere NTH-rektor Inge Johansen er død». Universitetsavisa.
- ^ a b Bovim, Gunnar; Øien, Geir; Midtgård, Ole-Morten (15. desember 2018). «Minneord for Inge Johansen». Universitetsavisa.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2012. Besøkt 22. september 2010.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2010. Besøkt 22. september 2010.
Kilder
- Hvem Hva Hvor 1985 side 87
Eksterne lenker
- (no) «Inge Johansen» i Store norske leksikon
- Inge Johansens arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket