Arcangelo Corelli

italiensk komponist

Arcangelo Corelli (født 17. februar 1653 i Fusignano i provinsen Ravenna, død 8. januar 1713 i Roma ) var en italiensk komponist og fiolinist som med sin virtuose musikkstil dannet grunnlaget for fiolinteknikken på 1700- og 1800-tallet, og påvirket en lang rekke komponister.

Arcangelo Corelli
FødtArcangelo Corelli
17. feb. 1653[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fusignano[4]
Død8. jan. 1713[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (59 år)
Roma[6][4][7]
BeskjeftigelseKomponist, fiolinist, bratsjist Rediger på Wikidata
NasjonalitetKirkestaten
GravlagtPantheon
Medlem avArcadian Academy
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
SjangerBarokkmusikk, klassisk musikk
InstrumentFiolin
Aktive år1672
IMDbIMDb
Notable verk
Concerti grossi, op. 6, Twelve Violin Sonatas, Op.5

Liv og virke

Bakgrunn

Det er lite man vet om hans tidlige liv, men han fikk undervisning i fiolin hos Giovanni Battista Bassani og lærte komposisjon hos Matteo Simonelli, en kjent sanger i det pavelige kapell. Corelli studerte videre i Bologna fra 1666, og ble tatt opp ved Accademia Filarmonica di Bologna da han var bare 17 år.

Fiolinisk

I 1671 spilte han, 19 år gammel, i Paris. Dette ble en stor suksess, noe som medførte at Corelli ble et kjent navn i Europa. Fra Paris reiste han til Tyskland. I 1675 spilte han førstefiolin i orkesteret.

I 1681 var Arcangelo Corelli i tjeneste hos prinsen av Bayern og mellom 1680 og 1685 arbeidet han sammen med sin venn og kollega Cristiano Farinelli (som antas å være onkelen til den kjente kastratsangeren Farinelli).

I 1685 var Corelli tilbake i Roma som kammermusiker hos den svenske dronning Christina av Sverige i Roma. Til henne dediserte han sine 12 trio sonatas da chiesa op.1 fra 1681. Corelli og dronning Christina traff hverandre tidlig i Corellis karriere, og hun ble avgjørende for den unge komponistens utvikling – Christina ble hans mesén. Blant hans beundrere var også kardinal Pietro Ottoboni, grandnevø av den andre kardinal Pietro Ottoboni som i 1689 ble pave Alexander VIII). Fra 1689 til 1690 oppholdt Corelli seg i Modena, da hertugen av Modena støttet ham.

Etter 1708 trakk Corelli seg tilbake fra offentligheten. Han bodde i palasset til kardinal Ottoboni i Roma, men besøkte kongen av Napoli samme år, etter invitasjon fra kongen personlig.

Corelli laget knapt noe bruksmusikk, men fokuserte på kunstmusikk. Som fiolinlærer var han krevende, og forlangte både disiplin og skarp presisjon. Det er likevel sagt om Corelli at hans personlighet var i overensstemmelse med hans navn, han hadde en erkeengels tålmodighet. Corellis musikk ble fremhevet av etterfølgende kolleger til langt inn på 1800-tallet. François Couperin, Vivaldi, Telemann, Giuseppe Tartini, Bach og Sergej Rakhmaninov har alle hyllet Corelli, gjennom i egne verk å bygge på hans ideer.

Corelli var den første komponist som ble berømt utelukkende for sin instrumentalmusikk. Hans verker var svært populære i samtiden, og i lang tid etterpå. Hans seks opus omfatter bare 49 triosonater, 12 concerti grossi, og en sinfonia - i kvantitet liten i forhold til for eksempel Bach eller Händels store produksjon, men musikken hans hadde likevel stor betydning for barokkmusikken.

Litteratur

  • Peter Allsop: Arcangelo Corelli und seine Zeit. Laaber-Verlag, Laaber 2009, ISBN 978-3-89007-247-0
  • Hans Oesch, Hans-Joachim Hinrichsen, Laurenz Lütteken: Arcangelo Corelli: Historisch-kritische Gesamtausgabe. Fem bind med et tilleggsbind, Musikwissenschaftliches Institut der Universität Basel, Laaber-Verlag, Laaber 1976–2007, ISBN 978-3-89007-157-2

Eksterne lenker

Fritt tilgjengelige noter
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arcangelo-Corelli, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9132, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15928[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Корелли Арканджело, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]