Valletta
Valletta (maltesisk: il-Belt Valletta eller kun il-Belt) er en by på øya Malta og hovedstaden i republikken Malta. Byen har 6 675 innbyggere (2013).[1] Den befinner seg i den sentral-østlige delen av øya. I den østlige enden av byen ligger Marsamxett-havna, og i den vestlige ligger Storhavna. Valletta er Den europeiske unions nest sørligste hovedstad, etter Nikosia. Byen kalles på folkemunne for Il-Belt (maltesisk for «byen»).
| Valletta | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Malta | ||||
| Ligger ved | Middelhavet | ||||
| Grunnlagt | 1566 | ||||
| Oppkalt etter | Jean Parisot de la Valette | ||||
| Postnummer | VLT | ||||
| Retningsnummer | 356 | ||||
| Areal | 0,8 km² | ||||
| Befolkning | 6 675 (2013) | ||||
| Bef.tetthet | 8 343,75 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 56 meter | ||||
| Nettside | localgovernmentdivisioncms | ||||
 Valletta 35°53′52″N 14°30′45″Ø | |||||
Valletta ble grunnlagt 28. mars 1566 av Jean de Vallette, stormester i Johanitterordenen. Byen preges av barokkarkitektur, men har også manieristiske, nyklassiske og enkelte moderne bygninger. Valletta slapp ikke uskadd fra andre verdenskrig, men byen ble i 1980 tatt opp på UNESCOs verdensarvliste.
Navn
Johanitterordenen ga byen det offisielle navnet Humilissima Civitas Valletta – «det ydmykeste by Valletta». Byens bastioner, murvegger og skanser og dens vakre barokkbygninger gjorde den imidlertid kjent som Superbissima – «det stolteste» – blant Europas herskere. På maltesisk ble den ofte kalt Il-Belt, som betyr «Byen».
Benjamin Disraeli besøkte Valletta i august 1830, etter å ha fått byen anbefalt av sin venn Lord Byron. Han beskrev Valletta som «en by med palasser, bygget av gentlemen,» og bemerket at «Vallettas edle arkitektur er på linje med, hvis den da ikke likefrem overgår enhver hovedstad i Europa,» og i senere brev, at byen «kan sammenlignes med Venezia og Cadiz … ikke et eneste tre, men fullt av palasser som ville gjort Palladio stolt.»
Historie
Valletta ble grunnlagt av Johanitterordenens stormester Jean Parisot de la Valette den 28. mars 1556, da ordenen, som lenge hadde regjert over øya, valgte å grunnlegge en ny by på Scebberrashalvøyen umiddelbart etter avslutningen av Maltas beleiring, med tanken å styrke ordenens posisjon på Malta. Byen ble tegnet av arkitekten Francesco Lapparelli, og mange viktige bygninger ble bygget av Gerolamo Cassar.
Den 12. november 1592 åpnet det jesuittdrevne Collegium Melitense, som fungerte frem til 1768, da Jesuittordenen ble forvist fra øya. Johanitterne inndro jesuittenes eiendom og stiftet Maltas universitet den 22. november 1769. Universitetet har i dag hovedadresse i Tal-Qroqq, en del av Msida.
Neste bygningsoppsving i Valletta inntrådte under britisk overhøyhet, hvor portene ble gjort bredere og en del bygninger revet eller ombygget, og byen fikk diverse moderne fasiliteter. Byen ble svært bombeskadet under den andre verdenskrig – blant annet ble byens operahus fra 1800-tallet rammet. Byen har mange historiske kafeer, møtesteder, restauranter, banker, hoteller og regjeringsbygninger. Det finnet også offentlige haver med utsikt over blant annet byens havn.
Bystyre
Dr. Paul Borg Olivier er borgermester i Valletta og har ledet byen siden 1999. Dr. Borg Olivier tilhører Nasjonalistpartiet (PN), som har fire av byrådets syv plasser. Arbeiderpartiet (MLP) har de siste tre plassene.
Geografi
Byen er bygget som et festningsverk hvor gatene ligger vinkelrett på hverandre. Byen ligger på en halvøy mellom de to naturlige havnene Marsamxett og Grand Harbour, og er langt fra den største på Malta, selv om den er hovedstad.
Vallettahalvøya er Maltas viktigste havneområde.
Byen inneholder flere bygninger av historisk interesse, og den meste betydningsfulle er St. John's Co-Cathedral (Ridderkirken). Andre viktige steder er statsministerens hovedbygning Castille Place, bymuren som ble bygget av Johanitterordenen, parlamentshuset og det nasjonale kunstmuseet. Valletta er tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Valletta har en forstad, Floriana, som ble oppført utenfor Vallettas bastioner for dem som ikke hadde råd til et hus i Valletta. Innenfor murene finnes il-Mandraġġ (Manderaggio), som opprinnelig var planlagt som en kanaler som skulle huse ordenens flåte, men som senere ble et slumområde for hjemløse. På 1950-tallet ble området delvis renovert, men den er fortsatt i relativt dårlig stand.
Stor-Valleta omfatter foruten Valletta selv de nærmeste sammenvokste byene Floriana, Birkirkara, Qormi, Żabbar, San Ġwann, Fgura, Sliema og Ħamrun med i alt godt over 100 000 innbyggere.
Demografi
Vallettas befolkning er forminsket gjennom årene og ligger nå på omtrent en tredjedel av sitt maksimum. Denne prosessen tiltok etter andre verdenskrig, da nye forsteder ble bygget og folk flyttet ut fra hovedstaden. Byen er likevel fortsatt Maltas kommersielle og administrative sentrum. Folketellingen i 2013 viste et innbyggertall på 6 675.[1]
Samferdsel
Maltas kollektivtrafikk utgjøres av busser, som særlig går til og fra Valletta, med en hovedterminal like utenfor byporten. Trafikk i selve byen er begrenset og visse gater er rene gågater.
Valletta betjenes av Malta internasjonale lufthavn, som ligger om lag 5 kilometer sørvest for byen, nær Luqa.
Idrett
Vallettas fotballag heter Valletta FC og ble etablert i 2013 etter at tre klubber ble slått sammen. I rugby union har byen laget Valletta Lions RFC.
På «seiersdage»n 8. september hvert år avholdes det en tradisjonell regatta i Marxamsett-havna.
Referanser
- ^ a b Beregna befolkning etter lokalitet, 31. mars 2013. Malta Government Gazette 19,094. Besøkt 29. mars 2014.
Eksterne lenker
(en) Valletta – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (mt) Offisielt nettsted
- (en) Valletta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Valletta – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Valletta hos UNESCOs verdensarvsenter
