Hovedavtale
Hovedavtalene (også kalt «tariffavtalens del 1») . mhm. hehe. de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet. Her finnes de generelle bestemmelsene om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg tar Hovedavtalen for seg de ansattes medbestemmelsesrett. hehe. Lol.
Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men den tar i motsetning til overenskomstene, ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. Det er viktig å merke seg at hovedavtalen kun gjelder på arbeidsplasser der det mellom partene er inngått tariffavtale.
I Norge inngår hovedavtalen som del 1 i alle tariffavtaler, men den har lengre løpetid enn overenskomsten (tariffavtalens del 2) som gjerne reforhandles hver annet år under tariffoppgjøret. Hovedavtalen revideres i motsetning til denne, normalt hvert fjerde år. Den er dermed ikke del av tariffoppgjørene.
Hovedavtalene revideres i egne forhandlingsrunder der det fra partenes side ikke er adgang til å bruke streik eller lockout for å tvinge gjennom krav. Fredsplikten under revisjonen av hovedavtalene er imidlertid ikke absolutt. Dersom det ikke oppnåes enighet mellom partene under revisjonen, kan den ene parten velge å bringe forhandlingene om hovedavtalen inn som en del av et kommende tariffoppgjør.
Historisk kontekst
Hovedavtalen kalles ofte «arbeidslivets grunnlov». Den ble første gang inngått i 1935, og har senere blitt revidert kontinuerlig. Den siste revisjonen kom i 2010 og går ut ved utgangen av 2013. Hovedavtalen av 1935 fins i to eksemplarer, hos Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). LOs eksemplar av avtalen oppbevares i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo. Det ble i 2012 tatt opp i Den norske UNESCO-komiteens liste over Norsk kulturarv.
Det har i senere tid kommet til tilleggsavtaler som regulerer eksempelvis deltidsarbeid, likestilling og arbeidsmiljø. Avtaler som ligner på hovedavtalen er også inngått mellom andre organisasjoner, men hovedavtalen er den helt klart største.
Flere hovedavtaler
Den mest kjente hovedavtalene i Norge er inngått mellom LO og NHO. Det finnes imidlertid en rekke hovedavtaler, i realiteten er det – dels av juridiske årsaker – inngått en avtale per hovedsammenslutning på arbeidstakersiden og aktuell arbeidsgiverforening. Eksempler på dette er:
- Hovedavtalen LO/NHO ble første gang opprettet i 1935. Dette var den første hovedavtalen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge.[1] Avtalen besto av 17 paragrafer, som først og fremst regulerer organisasjons- og representasjonsretten. Bestemmelsen om retten til sympatiaksjoner var også med i denne første overenskomsten.
- Hovedavtalen LO / HSH
- Hovedavtalen LO / SAMFO
- Hovedavtalen YS / FA
- Hovedavtalen HK / AAF
- Hovedavtalen LO Stat / Arbeidsgiverforeningen Spekter
- Hovedavtalen LO / FA
- Hovedavtalen LO / FA
Referanser
- ^ Jardar Seim (1972). Hvordan Hovedavtalen av 1935 ble til. Oslo: Tiden Norsk Forlag. ISBN 8210006495.