Danmarks kvinnelandslag i håndball
Danmarks kvinnelandslag i håndball har siden midten av 1990-tallet tilhørt den absolutte verdenseliten. I løpet av den perioden har Danmark vunnet tre OL-, ett VM- og tre EM-gull, samt flere sølvmedaljer og bronsemedaljer.
| Danmark | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forbund | Dansk Håndbold Forbund | ||||||||||||||||||||||||||||
| Landslagstrener | Klavs Bruun Jørgensen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Flest kamper | Janne Kolling (250) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Flest mål | Camilla Andersen (846) | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
 Olympiske leker | |||||||||||||||||||||||||||||
| Deltakelser | 4 (første i 1996) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Resultat | |||||||||||||||||||||||||||||
| Verdensmesterskap | |||||||||||||||||||||||||||||
| Deltakelser | 18 (første i 1957) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Resultat | |||||||||||||||||||||||||||||
| Europamesterskapet | |||||||||||||||||||||||||||||
| Deltakelser | 11 (første i 1994) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Resultat | |||||||||||||||||||||||||||||
| Infoboks sist oppdatert: 25. november 2017 | |||||||||||||||||||||||||||||
Historisk sett var Danmark tidlig ute i utbredelsen av håndball. I første omgang var det herrene som var med, men snart kom også damene på banen. Det første VM for damer ble avholdt (utendørs, på stor bane) i 1949, riktig nok uten dansk deltakelse. Det første VM på liten bane ble avhold i 1957 (utendørs), hvor det danske laget ble nummer fem. Allerede ved det neste VM i Romania vant laget den første danske medaljen i VM-sammenheng, da laget kom på andreplass.
De følgende årene var danskene fortsatt med blant de ti beste lagene i verden, før det sorte tiåret for dansk damehåndball inntraff mot slutten av 1970-årene, og varte til slutten av 1980-årene. I denne perioden klarte ikke laget å kvalifisere seg til A-VM. Under 1990 var laget nok en gang kvalifisert, men måtte nøye seg med en tiendeplass. I disse årene var der overveielser om å redusere aktivitetsnivået på A-landslagsnivå, men et blikk mot den unge generasjonen og deres meritter, utsatte denne diskusjonen.
De gyldne år
På slutten av 80-tallet hadde den unge treneren Ulrik Wilbek hatt stor suksess med et ungdomslandslag, hvorpå flere spiller, som senere skulle bli store stjerner, viste sine talenter i internasjonal sammenheng for første gang. Wilbek hadde også ført Viborg HK fra å være et anonymt lag, frem til toppen av den danske ligaen. Og da Dansk Håndbold Forbund skulle ansette en ny A-landslagstrener, var Wilbek et opplagt valg.
Wilbek lot raskt en rekke av de dyktige unge spillerne komme med på laget, og da laget kort tid før VM i 1993, høyst uventet vant en håndballturnering i Norge, med en rekke av de antatt beste lagene med, var det mange som fikk opp øynene for det danske laget. Ved det etterfølgende VM viste laget at resultatet ikke var tilfeldig, da de kom helt til finalen, og tapte mot Tyskland etter forlenget spilletid. Underveis hadde Danmark vunnet sin vanskelige innledende pulje med tre seiere (over bl.a. Russland og Sør-Korea), og til tross for et klart nederlag mot vertsnasjonen Norge i mellomrunden, var det likevel Danmark som gikk til finalen. Laget spilte meget angrepsvillig og var det klart mestscorende laget i sluttrunden.
Blant de spillerne som fikk sitt store gjennombrudd i dette mesterskapet var Anja Andersen, Janne Kolling, Susanne Munk Lauritsen, Rikke Solberg og Annette Hoffmann. Flere av disse var de kommende år med på å sette sitt på den internasjonale håndballen, og allerede året etter fikk laget revansje for tapet mot Tyskland. Under det nystartede EM-sluttspillet i Tyskland, som danskene vant suverent.
Laget var på topp i 1996–1997, da det først ble gull under OL i Atlanta, før laget forsvarte sin gullmedalje under EM på hjemmebane, for så å vinne sin hittil eneste gullmedalje under VM i 1997 i Tyskland. Laget var derfor, før neste sluttspill ble avholdt, regjerende mestere i alle landslagsturneringer.
Etter dette skjedde det en naturlig utskifting av spillere, noe som gikk ut over lagets bærende krefter. Men lagets suksess hadde gitt sporten en enorm popularitet blant den danske befolkningen, og det ble derfor igjen populært å spille håndball. De danske klubbene ble sterkere, riktig nok uten å hevde seg helt i toppen, men den økte treningen i klubbene gav også bedre spillere, som lett kunne komme med på landslaget. Et mer alvorlig tap var i første omgang, at Wilbek valgte å trekke seg etter VM i 1997. Han ble da avløst av Jan Pytlick, som allerede i første forsøk ledet laget til EM-sølv.
Det var også med Pytlick ved roret, at laget under sommer-OL 2000 i Sydney, gjenvant tronen, da de vant gullmedalje. To år senere vant de for tredje gang EM-gull. Et nytt ungt lag fikk nok en triumf da de vant sitt tredje strake OL-gull under sommer-OL 2004 i Athen, før Pytlick etter VM i 2005 valgte å trekke seg som landslagstrener. Pytlick ble etterfulgt av Brian Lyngholm, men i hans første sluttspill, EM 2006, oppnådde danskene et av de dårligste resultatene på over ti år, da de ble nummer elleve.
Det oppstod en etterfølgende uro, som resulterte i at Lyngholm trakk seg, og at Pytlick kom tilbake for å lede laget under to kvalifiseringskamper til VM 2007. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig til å vinne kampene, da laget ble slått av Ukraina i to strake kamper. Resultatet av dette var at Danmark for første gang siden VM 1986 ikke var kvalifisert for sluttspillet. De kvalifiserte seg heller ikke til sommer-OL 2008 i Beijing.
Gjenoppbygging
Til tross for fiaskoen med kvalifiseringskampene valgte DHF å tilby Pytlick den ledige stillingen som landslagstrener på permanent basis.
Statistikk
OL
Danmarks plasseringer under OL:
| OL | Danmarks plassering | Vertsland |
|---|---|---|
| 1996 | Gull | USA |
| 2000 | Gull | Australia |
| 2004 | Gull | Hellas |
| 2012 | 9.-plass | Storbritannia |
VM
Danmarks plasseringer i VM-sluttrundene:
| VM | Danmarks plassering | Vertsland | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 1957 | Nr. 5 | Jugoslavia | |||
| 1962 | Sølv | Romania | |||
| 1965 | Nr. 5 | Vest-Tyskland | |||
| 1971 | Nr. 6 | Nederland | |||
| 1973 | Nr. 7 | Jugoslavia | |||
| 1975 | Nr. 9 | Sovjetunionen | |||
| 1978 | Ikke kvalifisert (a) | Tsjekkoslovakia | |||
| 1982 | Ikke kvalifisert (b) | Ungarn | |||
| 1986 | Ikke kvalifisert (c) | Nederland | |||
| 1990 | Nr. 10 | Sør-Korea | |||
| 1993 | Sølv | Norge | |||
| 1995 | Bronse | Østerrike/Ungarn | |||
| 1997 | Gull | Tyskland | |||
| 1999 | Nr. 6 | Norge/Danmark | |||
| 2001 | Nr. 4 | Italia | |||
| 2003 | Nr. 13 | Kroatia | |||
| 2005 | Nr. 4 | Russland | |||
| 2007 | Ikke kvalifisert | Frankrike | |||
| 2009 | Nr. 5 | Kina | |||
| 2011 | Nr. 4 | Brasil | |||
| 2013 | Bronse | Serbia | |||
| 2015 | Nr. 6 | Danmark | |||
| 2017 | Nr. 6 | Frankrike | |||
Noter:
| |||||
EM
Danmarks plasseringer ved EM-sluttspillene:
| EM | Danmarks plassering | Vertsland |
| EM 1994 | Gull | Tyskland |
| EM 1996 | Gull | Danmark |
| EM 1998 | Sølv | Nederland |
| EM 2000 | Nr. 10 | Romania |
| EM 2002 | Gull | Danmark |
| EM 2004 | Sølv | Ungarn |
| EM 2006 | Nr. 11 | Sverige |
| EM 2008 | Nr. 11 | Makedonia |
| EM 2010 | Nr. 4 | Danmark |
| EM 2012 | Nr. 5 | Serbia |
| EM 2014 | Nr. 8 | Ungarn/Kroatia |
| EM 2016 | Nr. 4 | Sverige |
| EM 2018 | Nr. 8 | Frankrike |
Seneste tropp
Tropp for håndball-VM for kvinner 2017.
