Jens Bjørneboe: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m →Før, under og etter andre verdenskrig: tittel |
|||
Linje 98:
Skuffet over måten samfunnet behandlet ham på, flyktet han til utlandet. Han tilbrakte mye tid i [[Italia]], der han blant annet skrev romanen ''[[Vinter i Bellapalma]]'' (1958) Da Bjørneboe returnerte til Norge etter noen år i utlandet, måtte han sone [[fengsel]]sstraff for en dom for [[fyllekjøring]]. Han ble mer og mer opprørt over [[Kriminalomsorgen|fengselsvesenet]], og skapte mye debatt om emnet. Dette ble utløsende for boken ''Den onde hyrde'' (1960) om en ungdomskriminells møte med norsk fengselsvesen. I 1965 kom skuespillet ''Til lykke med dagen'', basert på handlingen i romanen ''Den onde hyrde''.
Bjørneboe var opptatt av scenens muligheter, og studerte dem grundig. Han ønsket ikke å følge opp Ibsentradisjonen. Han var mer opptatt av [[Brecht]], og av de uuttrykksmuligheter som ligger i bevisste illusjonsbrudd.
Han skrev flere skuespill som ''Fugleelskerne'' og. ''Semmelweis'' ([[1968]]). Det siste bygger på historisk materiale fra [[Wien]] på 1800-tallet. Stykket har den [[Ungarn|ungarsk]]-[[Østerrike|østerriksk]] legen [[Ignaz Semmelweis]] som modell, og handler om hvordan fødende kvinner blir påført [[barselfeber]] og dør fordi fødselslegene går rett fra obduksjon til fødselshjelp uten å vaske seg. Semmelweiss oppdager årsaken til den unormalt høye dødeligheten blant kvinnene og vil innføre nye rutiner for [[hygiene]], men blir forsøkt kneblet av de andre legene.<ref>''Wandrup'', 1990.</ref>.
| |||