Adel: Forskjell mellom sideversjoner

Fra [[1600-tallet]] var det i Norge bare tre adelige [[len]]: [[grevskap]]ene [[Laurvig Grevskab|Laurvigen]] og [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]], og [[baroniet Rosendal]]. Foruten de tre lensinnehaverne ble flere andre fortjente menn adlet på 1700-tallet, deriblant Niels Knagenhielm,<ref>https://snl.no/Knagenhjelm</ref> sønn av den danskfødte [[sorenskriver]]en Tyge Castberg. Sønnen tok navn etter sin mor Maren Knag og gjorde en stor innsats som [[embedsmannembetsmann]]. I [[1721]] ble han adlet som «rette innfødte norske adelige» under navnet Knagenhielm. Hermann Leopoldus, sønn av en tysk kjøpmann innvandret til Christiania i 1670-årene, ble [[jernverk]]seier og adlet i [[1739]] under navnet Løvenskiold.<ref>https://nbl.snl.no/Herman_Løvenskiold</ref> Overretts[[justitiarius]] Christian Magnus Falsen d.e. var av dansk ætt, og fikk kalle seg ''de'' Falsen etter at han ble adlet i [[1758]].<ref>[[Sverre Steen]]: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 146), Cappelens forlag, Oslo 1972</ref>

Markis av Lista (tidligere skrevet Markis af Lister) var også en dansk-norsk adelstittel etter Lista og [[Mandals amt]]. Tittelen ble opprettet 22. april 1709 av [[Frederik IV av Danmark og Norge]] for Hugo Octavius Accoramboni i Firenze. Den opphørte ved hans død. [[Grunnloven av 1814]] forbød opprettelse av nye grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser, samt titler som ikke var knyttet til noe embedeembete. Adelsloven av 1821 iverksatte en langvarig avskaffelse av adelige titler og privilegier/forrettigheter. Adelsmenn og -kvinner som var født før lovens ikrafttreden, beholdt sin adelige status og eventuell tittel for sin levetid. Etter disse personenes død opphørte alt arvelig adelskap i Norge, ifølge lovens § 6. Se eksterne lenker til adelsloven av 1821 og Stortingets vedtak av 1824 nederst på siden.