Etter flere bombeangrep fra uigurske separatister på 1980- og 1990-tallet økte voldsbruken utover 2000-tallet, med støtte fra enkelte muslimske land og fra Tyrkia<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Terrorism in China
Growing Threats with Global Implications|publikasjon=|url=https://www.airuniversity.af.edu/Portals/10/SSQ/documents/Volume-07_Issue-4/2013winter-Potter.pdf|forfattere=Philip B. K. Potter}}</ref>. Store, organiserte knivangrep og bussbomber drepte mangeflere titalls mennesker over hele Kina i 2014<ref>{{Kilde www|url=https://www.cfr.org/backgrounder/east-turkestan-islamic-movement-etim|tittel=The East Turkestan Islamic Movement (ETIM)|besøksdato=2022-06-08|språk=en|verk=Council on Foreign Relations}}</ref>. Mange uigurer bruker fredelige midler i sin kamp for rettigheter, mens radikale islamske og/eller tyrkiskspråklige separatistgrupper fører en voldelig kamp for et eget hjemland. Noen av gruppene med etnisk/språklig beveggrunn kjemper for en stat for uigurer i Xinjiang alene, eller i Xinjiang sammen med deler av naboland. Andre kjemper for en stat for alle eller noen av de tyrkisktalende muslimske folkegruppene i grenseområdene, mens andre igjen slåss for å opprette et stortyrkisk rike fra Tyrkia til og med Xinjiang. Noen av separatistbevegelsene er på [[FN]]s samt USAs liste over terrororganisasjoner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Uyghur Muslim Ethnic Separatism in Xinjiang, China|publikasjon=Asian Affairs: An American Review|doi=10.3200/AAFS.35.1.15-30|url=https://doi.org/10.3200/AAFS.35.1.15-30|dato=2008-04-01|fornavn=Elizabeth Van Wie|etternavn=Davis|serie=1|bind=35|sider=15–30|issn=0092-7678|besøksdato=2022-06-08}}</ref>
Dissidenten [[Rebiya Kadeer]] har symbolisert uigurenes rettighetskamp. Hun har slått seg ned i USA.
