Adel: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Tilbakestilt Mobilredigering Mobilwebredigering
m Tilbakestilte endring av 79.161.217.71 (bidrag) til siste versjon av Nordfra
Tagg: Tilbakestilling
Linje 1:
<!-- trenger mer opprydning; deler av artiklen har et altfor muntlig preg -->
Lite legitimt
{{opprydning|mindre muntlig språk}}
{{refforbedre||dato=2014-07}}
:''For mannsnavnet, se [[Adel (navn)]]''
{{Adelens rangering}}
'''Adel''' er betegnelsen på en samfunnsklasse som, fortrinnsvis historisk, hadde særskilte juridiske privilegier. Tidligere innebar dette ofte skattefrihet i større eller mindre grad, men det kunne også innebære spesielle plikter.
 
I europeisk [[Middelalderen|middelalder]] og [[tidlig moderne tid]] var det en utbredt forestilling at samfunnet bestod av tre [[stand|stender]]: «de som bad» ([[geistlig]]heten, også kalt førstestanden), «de som slåss» (adel, også kalt andrestanden), og «de som arbeidet» (bønder og borgere, også kalt tredjestanden). Dette samfunnssynet var, med betydelige lokale variasjoner, temmelig utbredt frem til [[den franske revolusjon]] og nedfelte seg i de fleste europeiske staters [[konstitusjon]]er frem til [[1800-tallet]]. Det var imidlertid en rekke unntak fra dette, og stendersystemet ble allerede fra middelalderen utfordret av det velstående kjøpmannsborgerskapet i byene. I mektige [[bystat]]er som [[Hamburg]] var adel ikke anerkjent, og det var forbudt for adelige å eie eiendom eller delta i det politiske livet.{{tr}}
 
Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ytet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv.<!-- ??? --> Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.{{tr}}
 
== Etymologi ==