Slaget ved Kursk: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 18:
}}
{{Østfronten}}
<onlyinclude>{{thumb|align=none|Sovietic T34 battle of kursk.jpg}}'''Slaget ved Kursk''' ([[4. juli]]–[[20. juli]] [[1943]]); [[tysk]] '''''{{Språk|de|Operation Zitadelle}}''''' var et avgjørende slag på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] under [[andre verdenskrig]]. Slaget var et forsøk fra tysk side på å komme på offensiven etter nederlaget i [[slaget om Stalingrad]]. Den [[sovjetunionen|sovjetiske]] motparten hadde imidlertid gode etterretninger om de tyske forberedelsene. [[Den røde armé]] etablerte dype forsvarsstillinger og samlet store styrker i reserve.</onlyinclude>
Slaget ved Kursk var et av historiens største panserslag, med ca. 7000-8000 stridsvogner til sammen, og sannsynligvis det luftslag i historien som medførte de største tap i løpet av én dag. Det kjente [[Slaget ved Prokhorovka|stridsvognslaget ved Prokhorovka]] var en del av slaget ved Kursk. De tyske styrkene klarte ikke å trenge gjennom de sovjetiske linjene, og etter hvert gikk de sovjetiske styrkene til motangrep. Den tyske siden så slaget som «Operation Zitadelle», mens for den sovjetiske siden var dette kun slagets første, defensive fase; neste runde var offensivene «Operasjon Kutuzov» og «Operasjon Polkovodets Rumjantsev».
På tross av at Wehrmacht hadde planlagt en offensiv for å fjerne «lommen ved Kursk», klarte de sovjetiske styrkene å stanse tyskerne og starte sin egen offensiv. Deretter tok de byene [[Orjol]], Belgorod og [[Kharkov]] og presset de tyske styrkene tilbake på bred front. Slaget ved Kursk var den siste store tyske offensiven på østfronten; etter Kursk hadde Den røde armé initiativet. Slaget ved Kursk viste også at østfronten omfattet krigføring i en skala tidligere ukjent i historien. Den sovjetiske slagplanen og gjennomføringen av den var mønstergyldig{{tr}} og er fremdeles et studieemne på krigsskoler.
== Bakgrunn ==
| |||