Xinjiang: Forskjell mellom sideversjoner

| etnisitet = [[Uighurer|Uigurer]] (45,84 %)<br>[[Hankinesere|Han]] (40,48 %)<br>[[Kasakher]] (6,5 %)<br>[[Huikinesere|Hui]] (4,51 %)<br>Andre (2,67 %)

'''Xinjiang''' ([[kinesisk]]: 新疆; [[pinyin]]: ''Xīnjiāng''; [[uigurisk]]: شىنجاڭ; uigur-latin: ''Shinjang'') er en autonom region i det nordvestlige [[Folkerepublikken Kina|Kina]].

Ettersom regionen geologisk er ung, den ligger der India-plata møter den eurasiske, er området rikt på [[jordskjelv]]. Fjellkjeden [[Tian Shan]] ligger på grensen mellom Kina og [[Kirgisistan]].

En stor del av befolkningen består av tyrkiske folkegrupper og er [[Islam|muslimsk]]. Den muslimske [[folkegruppe]]n [[uighurer|uigurer]] utgjør alene ca. 45 % av befolkningen i provinsen, mens ca. 40 % er [[han-kinesere]].{{tr}} UighureneUigurene har lenge følt seg sosialt og økonomisk marginalisert i [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at uigurene blir utsatt for religiøs forfølgelse.

:''For en oversikt over provinsens etniske og politiske historie, se også: [[Uighurer|Uigurer]].''

[[Fil:Museum für Indische Kunst Dahlem Berlin Mai 2006 064.jpg|thumb|Uigurske prinsesser, veggfreske fra [[Bezeklik]], hule 9, ca. 8-9. e.Kr., nå i [[Museum für Asiatische Kunst]], i [[Dahlem]].]]

I det 2-3. århundre f.Kr. kom området under [[xiongnu]]enes (hunernes) herredømme, skjønt også det kinesiske da [[Qin-dynastiet]] forsøkte å få et fotfeste der. Det viktigste av dagens Xinjiang ble i [[104 f.Kr.]] underkastet [[han-kineserne]] da [[Han-dynastiet]] ekspanderte kraftig mot vest.{{tr}} Kinesernes store interesse gjaldt særlig kontrollen med de viktige handelsveiene fra Kina gjennom [[Sentral-Asia]] og videre vestover ([[Silkeveien]]).

I år [[25]] ble kineserne stått tilbake av xiongnuene, men de klarte å gjenvinne kontrollen på nytt i år [[73]].

Etter [[Han-dynastiet]]sdynastiets sammenbrudd kontrollerte [[xianbei]]- og [[ruanruan]]-stammene territoriet. I annen halvdel av [[500-tallet]] kunne [[det østtyrkiske rike]] etablere seg for en periode i [[Dzungaria]], men under [[Tang-dynastiet]] gjenerobret kineserne sine tapte områder (645–763).

Etter at [[Uighur-khaganatet|uigurenes storrike]] ble tilintetgjort av [[kirgisere|kirgiserne]], flyttet på [[800-tallet]] storparten av de nomadiske uigurstammene fra [[Bajkalsjøen|Bajkal]]området og inn i Xinjiang. I [[Turfanbekkenet]] bygde de opp en egen stat, og den ble på [[1100-tallet]] en [[vasall]] under [[kara-khitan]]erne. Senere måtte de underkaste seg mongolene, og området ble da del av [[Chagatai-khanatet]].

En gang etter [[1250]] ble uigurene [[muslimer]].{{tr}}

I [[1757]] ble området endegyldig innlemmet i Kina av [[Qing-dynastiet|Qing]]riket under [[Qianlong-keiseren]]. I første halvdel av [[1800-tallet]] anstiftet sentralasiatiske khaner i [[Kokand]] til stadige uroligheter i områdene rundt [[Yarkand]] og [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]].

I [[1876]] ble Kokand erobret av den russiske general [[Mikhail Dimitrijevitsj Skobelev|Skobelev]]. [[Tsar]]en oppløste Kokandkhanatet og innlemmet det i russisk Turkestan. Mellom 1871 og 1881 var også [[Ili]]-området del av [[Russland|Det russiske rike]].

Frem til [[Xinhairevolusjonen|Xinhai-revolusjonen]] i [[1911]] gjaldt Xinjiang som russisk innflytelsesfære.

Med støtte fra Kinas nye president, [[Yuan Shikai]], gjorde guvernør [[Yang Zengxin]] Xinjiang til et militærdiktatur. Han ble myrdet i [[1928]], og etter et kort mellomspill med [[Jing Shuren]] som makthaver, kom i [[1933]] [[Sheng Shicai]] til makten i [[Ürümqi]]. Dette var en tid da [[Sovjetunionen]] intensivt engasjerte seg for å få kontroll med området. Sheng aksepterte Sovjetunionens interesser og utviklet med deres hjelp Xinjiangs økonomi. Hans svake maktstilling og konflikten mellom Sovjetunionen og [[Storbritannia]] i Xinjiang førte hyppig til uroligheter.{{tr}} På utkikk etter forbundsfeller vendte Sheng seg i [[1940-årene]] mot [[Guomindang]], og snudde om og ble en innbitt antikommunist.{{tr}}

Den 5. januar 1945 ble hans regjering styrtet. De revolusjonære proklamerte den [[Kommunismen|kommunistiske]] [[Republikken Øst-Turkestan]], som hadde et territorium på ca. 10 % av dagens Xinjiang.{{tr}} Ingen stat anerkjente den nye republikken. Ett år etter kom nasjonalister og revolusjonære demokratiske krefter sammen og dannet en overveiende sosialistisk koalisjonsregjering.{{tr}}

I [[1949]] oppnådde de kinesiske [[kommunister]] en fredelig innlemmelse i Folkerepublikken Kina. I september 1955 ble Det uiguriske autonome område Xinjiang opprettet. Under [[Kulturrevolusjonen]]kulturrevolusjonen (1966–76) måtte Xinjiang, likesom resten av Kina, lide under den råde terror, som kostet mange menneskeliv og etterlot seg store skader. Mange kulturgoder ble ødelagt. Siden [[Deng Xiaoping]]s reformer profitterer Xinjiang i stor grad på det kinesiske økonomiske oppsving, skjønt det er særlig innflyttede han-kinesere som nyter fruktene av denne veksten.{{tr}}

Det skjedde en oppblussing av [[uighur]]enesuigurenes nasjonalisme i [[1990-årene]]. Mange [[uighur]]eruigurer anvender fredelige midler i sin kamp for rettigheter. Radikale islamske grupper kjemper for et eget hjemland for [[uighur]]eneuigurene. Separatistbevegelser er på [[FN]]s samt [[USA]]sUSAs liste over terrororganisasjoner.{{tr}}

[[Dissident]]enDissidenten [[Rebiya Kadeer]] har symbolisert [[uigurisk|uigur]]enesuigurenes rettighetskamp. Hun har slått seg ned i [[USA]].

Xinjiang er delt inn i 18 enheter på prefekturnivå (2 [[By på prefekturnivå|byprefekturer]], 4fire [[By på prefekturnivå|byer på subprefekturnivå]], 7syv [[prefektur (Kina)|prefekturer]] og 5fem [[autonomt prefektur (Kina)|autonome prefekturer]]). Det autonome prefekturet Illi har jurisdiksjon over to andre prefekturer, Altay (阿勒泰地区) og Tacheng (塔城地区). Et større område i sør, Aksai Chin, er under kinesisk kontroll, men anses av [[India]] som okkupert område og gjør krav på det som en del av [[Kashmir]].