Spedalskhet: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
→Spedalskhet i Norge: la til referanse |
|||
Linje 27:
På få andre områder har norsk medisinsk forskning vunnet så stor internasjonal anerkjennelse som forskningen til [[Daniel Cornelius Danielssen]] (1815–1894) og hans assistent [[Carl Wilhelm Boeck]] (1808–1875). De ga i 1847 ut et omfattende verk, ''Om Spedalskhed'', som særlig tok for seg arvelighet og spedalskhet. Boeck og Danielsen mente at spedalskhet var arvelig, fordi sykdommen ofte opptrådte innenfor bestemte familier og avgrensede geografiske områder. Dessuten forsøkte de å smitte seg selv, uten resultat.<ref>Kim E. Andreassen: Overgrep i vitenskapens navn, 2007, Forskning.no - http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/overgrep_i_vitenskapens_navn</ref> De var de første som delte spedalskheten i to kategorier, som i hovedsak brukes også i dag.
[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr.1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/xl/sjukdomen-som-seigpinte-folk-til-dode-1.13426009|tittel=Sjukdomen som seigpinte folk til døde|besøksdato=11. april 2017|forfattere=Bård Siem|dato=11. april 2017|forlag=NRK|sitat=}}</ref>
[[Skandinavia]] og [[Island]] var fra slutten av 1600-tallet sammen med [[Iberia]]halvøya, [[Hellas]] og [[Balkan]] de eneste landene i Europa som var hardt rammet av lepra.<ref name="Carole Rawcliffe 2006">Carole Rawcliffe: Leprosy in medival England, The Boydell press, 2006, side 1.</ref> En oppblomstring av spedalskhet rammet rundt 1830 særlig kystområdene i Norge, og Vestlandet spesielt. Det bidro til behovet for forskning og tiltak mot sykdommen. I 1854 ble det opprettet en egen overlegestilling for lepra, og i 1856 ble verdens første landsomfattende pasientregister opprettet, der man registrerte alle spedalske i landet. Som vitenskapelig kilde til kunnskap om utbredelse og årsak til sykdom var registeret en betydelig nyvinning.
Siste leprapasient i Norge var en 78 år gammel kvinne som døde 2. juli 2002.
== Utbredelse i verden ==
| |||