Hovedavtale: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Fjernet Kategori:Norges dokumentarv via HotCat |
→Hovedavtalen LO–NHO: typo |
||
Linje 23:
<blockquote>[[Verkstedsoverenskomsten]] av 1907 var den første norske tariffavtalen med såkalte alminnelige bestemmelser. Det var generelle bestemmelser som regulerte forholdet mellom partene, og de ble utformet etter mønster av det danske [[Septemberforliket|Septemberforliget]] og den svenske jernoverenskomsten av 1906. Som et tillegg kom regler om forhandlinger og voldgiftsretter, som stort sett innebar at overenskomsten av 1902 ble gjenopplivet for jernindustriens vedkommende.<ref>{{Kilde bok|tittel = Avtalt spill - Hovedavtalen LO-NHO 75 år|etternavn = Bergh (red)|fornavn = |utgiver = LO/NHO|år = 2010|isbn = 978-82-92611-16-6|utgivelsessted = Oslo|sider = 43|kapittel = Finn Olstad - Veien fram til Hovedavtalen 1899-1935}}</ref></blockquote>I 1911 ble de alminnelige bestemmelsene i Verkstedsoverenskomsten noe endret - blant annet ble det tatt inn bestemmelsen om at arbeiderne ikke skulle være forpliktet til å arbeide sammen med ''personer som lider av generende sydom eller som har utvist saadan utilbørlig optræden at de efter almindelig samfundsopfatning bør kunne kræves fjernet.''
[[Fil:Meddelelsesbladet 1935n1.tif|thumb|560x560px|Meddelelsesbladet nummer 1 for 1935]]
<blockquote>Da det ble gjort kjent gjennom Landsorganisasjonens blad, Meddelelsesbladet nr 1 for januar 1935, at det forelå et forslag til hovedavtale, la bladet vekt på at:</blockquote><blockquote>- Hensikten med å inngå en slik hovedavtale var å få i stand større ensartethet og orden i mange av de spørsmål som er av felles interesse for de forskjellige forbund som står tilsluttet Landsorganisasjonen. Men det ble i bladet heller ikke lagt skjul på at det var to forhold som var særlig sentrale for LO; retten til kollektive oppsigelser av tariffavtaler og regler for avstemning over tarifforslag.</blockquote><blockquote>Avstemningsregler for fagorganisasjonene hadde blitt tatt inn i Arbeidstvistloven og det var en viktig sak for fagbevegelsen å igjen få kontroll over sine egne avstemningsregler. I tillegg var det viktig at også Arbeidsgiverforeningens avstemningsregler ble tatt inn i Hovedavtalen.</blockquote><blockquote>Typografiske Meddelelser nummer 6-1935 beskrev betydningen av
====Om Hovedavtalen====
|