Hovedavtale: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
Finnrind (diskusjon | bidrag)
Kjersti Lie (diskusjon | bidrag)
Linje 23:
<blockquote>[[Verkstedsoverenskomsten]] av 1907 var den første norske tariffavtalen med såkalte alminnelige bestemmelser. Det var generelle bestemmelser som regulerte forholdet mellom partene, og de ble utformet etter mønster av det danske [[Septemberforliket|Septemberforliget]] og den svenske jernoverenskomsten av 1906. Som et tillegg kom regler om forhandlinger og voldgiftsretter, som stort sett innebar at overenskomsten av 1902 ble gjenopplivet for jernindustriens vedkommende.<ref>{{Kilde bok|tittel = Avtalt spill - Hovedavtalen LO-NHO 75 år|etternavn = Bergh (red)|fornavn = |utgiver = LO/NHO|år = 2010|isbn = 978-82-92611-16-6|utgivelsessted = Oslo|sider = 43|kapittel = Finn Olstad - Veien fram til Hovedavtalen 1899-1935}}</ref></blockquote>I 1911 ble de alminnelige bestemmelsene i Verkstedsoverenskomsten noe endret - blant annet ble det tatt inn bestemmelsen om at arbeiderne ikke skulle være forpliktet til å arbeide sammen med ''personer som lider av generende sydom eller som har utvist saadan utilbørlig optræden at de efter almindelig samfundsopfatning bør kunne kræves fjernet.''
[[Fil:Meddelelsesbladet 1935n1.tif|thumb|560x560px|Meddelelsesbladet nummer 1 for 1935]]
<blockquote>Da det ble gjort kjent gjennom Landsorganisasjonens blad, Meddelelsesbladet nr 1 for januar 1935, at det forelå et forslag til hovedavtale, la bladet vekt på at:</blockquote><blockquote>- Hensikten med å inngå en slik hovedavtale var å få i stand større ensartethet og orden i mange av de spørsmål som er av felles interesse for de forskjellige forbund som står tilsluttet Landsorganisasjonen. Men det ble i bladet heller ikke lagt skjul på at det var to forhold som var særlig sentrale for LO; retten til kollektive oppsigelser av tariffavtaler og regler for avstemning over tarifforslag.</blockquote><blockquote>Avstemningsregler for fagorganisasjonene hadde blitt tatt inn i Arbeidstvistloven og det var en viktig sak for fagbevegelsen å igjen få kontroll over sine egne avstemningsregler. I tillegg var det viktig at også Arbeidsgiverforeningens avstemningsregler ble tatt inn i Hovedavtalen.</blockquote><blockquote>Typografiske Meddelelser nummer 6-1935 beskrev betydningen av avstemingsregleravstemningsregler slik: ''Ett av de viktigste spørsmål som det gjaldt å få fastslått var fagorganisasjonens rett til å benytte den kollektive opsigelse i alle arbeidskonflikter – så vel streiker som sympatistreiker. Landsorganisasjonen og forbundene har alltid praktisert den kollektive oppsigelse, men da Høiesterett våren 1934 avsa en dom i sak mellom A/S Sydvaranger og Norsk Arbeidsmandsforbund, som gav arbeidsgiverne rett til å kreve navnefortegnelse over arbeidere som sies op i anledning en streik eller sympatistreik, var det av stor verdi å få tariffmessig knesatt retten til å anvende den kollektive oppsigelse. Hovedavtalen fastslår at fagorganisasjonen beholder retten til å anvende den kollektive oppsigelse. Høiesterettsdommen av 1934 er således satt ut av kraft.'' Typografiske meddelelser fortsetter: ''Når man skal gjennemføre bestemmelser som omfatter så mange forbund og fag som den foreliggende hovedavtale gjør, er det rimelig at den blir detaljert og ordrik. For vårt vedkommende er det naturligvis en del bestemmelser man kunne ønske endret og utelatt. Imidlertid må man se det hele i sammenheng og da er det efter vår mening ikke tvil om at hovedavtalen blir til fordel for fagorganisasjonen i sin helhet. Det at man får ophevet loven om avstemningsreglene og satt Høiesterettsdommen om individuelle opsigelser ut av kraft er så store fordeler at man får se bort fra de uvesentlige endringer som kunne ønskes.''<ref>{{Kilde artikkel|url = https://old.fellesforbundet.no/Avdelinger/avd850/TGM_012015_pdf_versjon.pdf|tittel = Hovedavtalen 80 år|forfatter = |dato = Mars 2015|publikasjon = Typografiske meddelelser (TgM) nummer 1/2015}}</ref></blockquote>
 
====Om Hovedavtalen====