Xinjiang: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
mIngen redigeringsforklaring Tagger: Tilbakestilt Visuell redigering |
m →Moderne tid: Komprimert og flyttet på litt stoff, det var mye dobbeltskriving (det gjenstår endel, artikkelen trenger mer redigering). Lagt til litt forhåpentlig avklarende beskrivelse av området. |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Infoboks geografi
| navn = Xinjiang<br>{{small|Den autonome regionen Xinjiang}}
Rad 18 ⟶ 19:
| zoom = 4
}}
'''Xinjiang''' ([[kinesisk]]: 新疆; [[pinyin]]: ''Xīnjiāng''; [[uigurisk]]: شىنجاڭ; uigur-latin: ''Shinjang'') er en [[Selvstyrt område|autonom]] region i det nordvestlige [[Kina]]. Navnet betyr «nytt territorium»: 新 ''xīn'' – nytt; 疆 ''jiāng'' – territorium.{{tr}} ▼
▲:''[[Xinjiang (Yuncheng)|Xinjiang]] er også navnet på et fylke i provinsen [[Shanxi]] i Kina.''
▲'''Xinjiang''' ([[kinesisk]]: 新疆; [[pinyin]]: ''Xīnjiāng''; [[uigurisk]]: شىنجاڭ; uigur-latin: ''Shinjang'') er en [[Selvstyrt område|autonom]] region i det nordvestlige [[Kina]].
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 新 for ''Xin''.
Regionen grenser til [[Tibet]] i sør, [[Kashmir]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], [[Afghanistan]] og [[Tadsjikistan]] i vest, [[Russland]] i nord og [[Mongolia]], [[Gansu]] og [[Qinghai]] i øst.▼
Den nordlige del av området kalles ofte [[Dzungaria]], etter det mongolske [[Dzungarkhanatet|Dzungar-khanatet]] (1634-1758). Den sørlige delen omfatter Tarim Pendi ([[Tarimbassenget]]).
▲Hovedstaden for det autonome området er Ürümqi, en relativt ung by sammenlignet med historierike byer som [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]], [[Shache]] (i fylket [[Yarkant]]), [[Gulja]] eller [[Turfan]]. Andre viktige steder er den moderne by [[Shihezi]], Ürümqi-forstaden [[Changji]] (i det autonome distrikt [[Changji]]), oljebyen [[Karamay]], [[Altay (Xinjiang)|Altay]] – den kasakiske by ved foten av fjellkjeden av samme navn, [[Korla (Bayingolin)|Korla]], [[Kumul|Kumul/Hami]], [[Manas]] (fylket [[Manas (Changji)|Manas]]), [[Aksu]] og [[Hotan]] – en gammel by sør i [[Tarimbekkenet]].
▲Regionen grenser til [[Tibet]] i sør, [[Kashmir]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], [[Afghanistan]] og [[Tadsjikistan]] i vest, [[Russland]] i nord og [[Mongolia]], [[Gansu]] og [[Qinghai]] i øst.
Xinjiang administrerer helt i sør også det meste av [[Aksai Chin]], en nær ubebodd høyslette (ca 5 000 m.o.h.) som historisk var eneste helårsrute mellom Tarimbassenget og Tibet. Territoriet var lenge definert som felleseie mellom tilgrensende riker, fram til engelskmennene inkluderte deler av området i britisk India på sine kart. På 1950-tallet tok Kina de facto kontrollen over Aksai Chin. India har krevd suverenitet over området siden 1962.
== Geografi ==
Rad 63 ⟶ 61:
Etter at de gamle stater gikk under, ble det de vestmongolste [[oiratene]] (dsjungarene) som kunne opprette et [[khanat]] her.
I 1944 løsrev provinsen seg under navnet Republikken Øst-Turkestan. Selvstendigheten varte kun i fem år før kommunistene i Kina igjen la under seg provinsen i 1949. Under [[kulturrevolusjonen]] ble alle moskeer stengt, og først gjenåpnet i 1979. Provinsens opprinnelige etniske grupper er i ferd med å utgjøre mindre enn halvparten av befolkningen i provinsen på grunn av stort press fra innvandring fra landets østlige provinser.▼
=== Nytiden ===
Rad 76 ⟶ 72:
=== Moderne tid ===
Med støtte fra Kinas nye president, [[Yuan Shikai]], gjorde guvernør [[Yang Zengxin]] Xinjiang til et militærdiktatur. Han ble myrdet i 1928, og etter et kort mellomspill med [[Jing Shuren]] som makthaver, kom i 1933 [[Sheng Shicai|den kinesiske krigsherren Sheng Shicai]] til makten i [[Ürümqi]]. Dette var en tid da [[Sovjetunionen]] intensivt engasjerte seg for å få kontroll
▲I 1944 løsrev provinsen seg under navnet Republikken Øst-Turkestan. Selvstendigheten varte kun i fem år før kommunistene i Kina igjen la under seg provinsen i 1949. Under [[kulturrevolusjonen]] ble alle moskeer stengt, og først gjenåpnet i 1979. Provinsens opprinnelige etniske grupper er i ferd med å utgjøre mindre enn halvparten av befolkningen i provinsen på grunn av stort press fra innvandring fra landets østlige provinser.
Den 5. januar 1945 ble hans regjering styrtet. De revolusjonære proklamerte den [[Kommunismen|kommunistiske]] [[Republikken Øst-Turkestan]], som hadde et territorium på ca. 10 % av dagens Xinjiang.{{tr}} Ingen stat anerkjente den nye republikken. Ett år etter kom nasjonalister og revolusjonære demokratiske krefter sammen og dannet en overveiende sosialistisk koalisjonsregjering.{{tr}}
Rad 82 ⟶ 80:
I 1949 oppnådde de kinesiske [[kommunister]] en fredelig innlemmelse i Folkerepublikken Kina. I september 1955 ble Det uiguriske autonome område Xinjiang opprettet. Under kulturrevolusjonen (1966–76) måtte Xinjiang, likesom resten av Kina, lide under den råde terror, som kostet mange menneskeliv og etterlot seg store skader. Mange kulturgoder ble ødelagt. Siden [[Deng Xiaoping]]s reformer profitterer Xinjiang i stor grad på det kinesiske økonomiske oppsving, skjønt det er særlig innflyttede han-kinesere som nyter fruktene av denne veksten.{{tr}}
Etter flere bombeangrep fra uigurske separatister på 1980- og 1990-tallet økte voldsbruken utover 2000-tallet, med støtte fra enkelte muslimske land og fra Tyrkia<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Terrorism in China – Growing Threats with Global Implications| publikasjon=|url=https://www.airuniversity.af.edu/Portals/10/SSQ/documents/Volume-07_Issue-4/2013winter-Potter.pdf|forfattere=Philip B. K. Potter}}</ref>. Store, organiserte knivangrep og bussbomber drepte flere titalls mennesker over hele Kina i 2014<ref>{{Kilde www|url=https://www.cfr.org/backgrounder/east-turkestan-islamic-movement-etim|tittel=The East Turkestan Islamic Movement (ETIM)| besøksdato=2022-06-08| språk=en|verk=Council on Foreign Relations}}</ref>. Mange uigurer bruker fredelige midler i sin kamp for rettigheter, mens radikale islamistske og/eller tyrkiskspråklige separatistgrupper fører en voldelig kamp for et tyrkiskspråklig og/eller islamsk hjemland. Noen av gruppene med etnisk/språklig beveggrunn kjemper for en stat for uigurer i Xinjiang alene, eller i Xinjiang sammen med deler av naboland. Andre kjemper for en stat for alle eller noen av de tyrkisktalende muslimske folkegruppene i grenseområdene, mens andre igjen slåss for å opprette et stortyrkisk rike fra Tyrkia til og med Xinjiang. Noen av separatistbevegelsene er på [[FN]]s samt USAs liste over terrororganisasjoner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Uyghur Muslim Ethnic Separatism in Xinjiang, China|publikasjon=Asian Affairs: An American Review| doi=10.3200/AAFS.35.1.15-30| url=https://doi.org/10.3200/AAFS.35.1.15-30|dato=2008-04-01| fornavn=Elizabeth Van Wie|etternavn=Davis| serie=1| bind=35| sider=15–30|issn=0092-7678|besøksdato=2022-06-08}}</ref>
Dissidenten [[Rebiya Kadeer]] har symbolisert uigurenes rettighetskamp. Hun har slått seg ned i USA.
Rad 268 ⟶ 266:
Disse 18 enhetene er delt inn i 99 enheter på fylkesnivå (11 [[distrikt (Kina)|distrikter]], 20 [[By på fylkesnivå|byfylker]], 62 [[Fylke (Kina)|fylker]] og 6 [[Fylke (Kina)#Autonome fylker|autonome fylker]].
Disse er igjen delt inn i {{formatnum:1009}} enheter på kommunenivå (299 bykommuner, 582 kommuner, 43 etniske kommuner, 145 subdistrikter og 10 offentlige distriktskontor).
== Næringsliv ==
| |||