Wikipedia

Winston Churchill: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
 
(8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 9:
}}
{{Nobelpristaker|type=Nobelprisen i litteratur|år=1953}}
<onlyinclude>'''Winston Leonard Spencer Churchill''' (født [[30. november]] [[1874]] i [[Blenheim Palace]] i [[Oxfordshire]], død [[24. januar]] [[1965]] i [[Kensington]] i [[London]]) var en britisk [[konservativ]] politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som [[statsminister]] i [[Storbritannia]] under [[andre verdenskrig]].
 
Churchill er regnet som en av de viktigste lederne i moderne tid. Han varble ensærlig fremragendeviktig taler,i ogden hadde[[de enallierte karriere(andre somverdenskrig)|alliert]]e offiser,kampen forfattermot og politiker[[Hitler-Tyskland]].</onlyinclude>
 
HanChurchill var en fremragende taler og mottok [[nobelprisen i litteratur]] i [[1953]] for sine bøker om britisk historie og andre verdenskrig.
 
I nyere tid er etterkrigstidens heltebilde av Churchill blitt nyansert. Han er blitt kritisert for en brutal og [[imperialistisk]] [[rasisme]], unnfallenhet under [[holocaust]] og [[nasjonalkonservativ]] motstand mot [[kvinnelig stemmerett]] og [[velferdsstat]]en.<ref>[https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/l_88fe7851-d835-4ec0-be78-51d8356ec0c6 ''Verdibørsen - NRK Radio'' 12. mai 2023: ''Churchill: helt eller skurk? - Han er kalt den største briten i historien. Men ny forskning forteller om vold og overgrep.'']</ref>
 
== Oppvekst ==
Rad 66 ⟶ 68:
:''«Churchill og en fotograf risikerte begge verdifulle liv. Jeg forstår hva fotografen gjorde der, men hva hadde det ærede parlamentsmedlemmet der å gjøre?»''
 
I 1910 var Churchill også involvert i [[Tonypandyopptøyene]] i [[Wales]]. Churchill holdt først tilbake bruken av [[Tropp|troppertropp]]er idet han fryktet en gjentakelse av «[[Bloody Sunday]]» i 1887 på [[Trafalgar Square]]. På tross av det ble tropper etter hvert utplassert for å beskytte [[gruve]]n opptøyene dreide seg om, og som en sikring da tretten streikende ble stilt for retten. Det brøt med tradisjonen om å ikke bruke militære styrker i slike sivile konflikter og gjorde Churchill upopulær i [[Wales]].
 
[[Fil:Anzac, the landing 1915.jpg|thumb|Australsk infanteriangrep ved Gallipoli, «Anzac Cove», juni 1915. Oljemaleri av [[George Washington Lambert]]]]
Rad 72 ⟶ 74:
[[Fil:WinstonChurchill1916Army.gif|left|Churchill med sin bataljon på vestfronten|miniatyr|371x371pk]]
 
I 1911 ble Churchill marineminister og engasjerte seg i ivrig i utvikling og reform; blant annet bruk av [[fly]], utvikling av [[Stridsvogn|stridsvognerstridsvogn]]er og overgang fra bruk av [[kull]] som [[drivstoff]] til [[olje]]. Utviklingen av stridsvogner skulle vise seg å være en genistrek, men i utviklingsperioden ble det av noen sett som misbruk av statens midler.
 
I 1915 var Churchill en av pådriverne for den katastrofale landingen ved [[Dardanellene]] og [[Slaget om Gallipoli|slaget ved Gallipoli]]. Churchill måtte ta mye av kritikken for fiaskoen og da statsminister Asquith dannet en [[koalisjonsregjering]] var et av kravene fra de konservative at Churchill skulle avgå som marineminister. I flere måneder hadde han en mindre betydelig stilling inntil han tok avskjed, på grunn av at han følte at hans kapasitet ikke ble brukt til fulle. Han gikk tilbake til hæren og tjenestegjorde i flere måneder på vestfronten som sjef for [[Bataljon|infanteribataljon]]en «6th Batallion Royal Scots Fusiliers» med [[oberstløytnant]]s rang.
Rad 97 ⟶ 99:
:''«Enhver kan skifte parti, men det kreves en viss kløkt for å skifte tilbake.»''
 
Churchill ble med i [[Stanley Baldwin]]s regjering og ble finansminister. Storbritannia forsøkte å nå tilbake til «[[Gullstandard|gullstandardengullstandard]]en», det resulterte i [[deflasjon]], [[arbeidsledighet|arbeidsløshet]] og [[streik]]er som munnet ut i [[generalstreiken i 1926]]. Forsøket på å gjenopprette «gullstandarden» møtte sterk motstand også fra økonomer, blant annet fra [[John Maynard Keynes]]. Churchill skulle senere se dette som en av sine dårligste avgjørelser. Han var ingen økonom, og handlet etter råd fra [[guvernør]]en for [[Bank of England]].
 
Under generalstreiken i 1926 redigerte Churchill regjeringens avis og skrev blant annet:
Rad 154 ⟶ 156:
Etter Frankrikes kapitulasjon var støtte fra det nøytrale USA helt avgjørende for Storbritannia. USA forsynte Storbritannia med mat, [[olje]] og krigsmateriale, fraktet på [[skip]] over [[Atlanterhavet]]. Churchill gjorde mye for å pleie det personlige forholdet til den amerikanske presidenten [[Franklin D. Roosevelt]], og ble svært lettet da Roosevelt ble gjenvalgt i [[valg|presidentvalget]] i [[1940]].
 
I løpet av krigsårene hadde Churchill i alt tolv strategiske konferanser med Roosevelt, møtene ble stort sett holdt i USA, men de hadde også konferanser i [[Casablanca]], [[Kairo]], [[Teheran]] og [[Jaltakonferansen|Jalta]]. Av de sakene som ble diskutert og bestemt var «[[Atlanterhavserklæringen]]», strategien med [[Europa først]], og [[Erklæringen om De forente nasjoner]] som skulle opprettes etter krigen. For å kunne slå til mot tyskerne tidligst mulig tok Churchill initiativet til [[Special Operations Executive]], en styrke som planla og gjennomførte sabotasjeaksjoner i tyskokkupert Europa. Churchill var også pådriver for etablering av såkalte [[Spesialstyrke|commando]]s, spesielt utvalgte og trente soldater som dannet grunnlag for det vi i dag kaller [[Spesialstyrke|spesialstyrkerspesialstyrke]]r.
 
Churchills helse tok skade av arbeidspresset. Under et besøk i USA i desember 1941 fikk han et lite [[hjerteinfarkt]], og i desember 1943 ble han sengeliggende grunnet [[influensa]].
Rad 168 ⟶ 170:
:''«Deportasjon er den metoden som, så langt vi kan se, vil være den mest tilfredsstillende og permanente. Det vil ikke lenger være noen blanding av folkegrupper som vil skape uendelig med problemer... Det vil feies rent. Jeg er ikke bekymret over disse overførslene, som er lettere gjennomførbare i våre moderne tider.»''
 
Den sovjetiske [[Deportasjon|deportasjonendeportasjon]]en av tyskere etter andre verdenskrig ble imidlertid gjennomført svært brutalt, og ifølge en tysk rapport fra 1966 omkom over 2&nbsp;100&nbsp;000, mens rundt 15 millioner mennesker ble fordrevet fra sine hjem av Stalin, og byer og landskaper lagt i ruiner. Churchill var sterkt imot Sovjets faktiske annektering av Polen, og skrev bittert om det i sine senere bøker; men hadde ingen mulighet for å stoppe det.
 
Churchill fortsatte, som statsminister, å motarbeide den indiske selvstyrebevegelsen, ledet av Mahatma Gandhi. Han uttalte at ''«jeg har ikke blitt statsminister i Hans Majestets regjering for å avvikle imperiet»''. I 1943 var det en katastrofal [[Hungersnøden i Bengal (1943)|hungersnød i Bengal]]. Den kjente økonomen [[Amartya Sen]] anslår at rundt tre millioner døde, og at katastrofen var et resultat av ulik distribusjon av mat og manglende kjøpekraft, ikke av faktisk matmangel. Da spørsmålet om nødhjelp til de hungersrammede ble diskutert i kabinettet, kom Churchill med et utbrudd om ''«indere som formerte seg som kaniner og ble betalt millioner hver dag av oss uten å gjøre noen innsats i krigen»''. India deltok med rundt 2 millioner soldater, hadde om lag 36&nbsp;000 døde, 64&nbsp;000 sårede og indiske soldater fikk i alt 30 [[Victoria Cross|Victoriakors]]. Etter krigen skrev han i boken ''The Second World War'': ''«Ingen større del av verdens befolkning ble så grundig beskyttet fra redslene og farene ved verdenskrigen som befolkningen i Hindustan. De ble båret gjennom kampen på skuldrene til vår lille nasjon.»''
Rad 238 ⟶ 240:
Churchill fikk en rekke æresbevisninger etter krigen, og som den første noensinne utnevnt til æresborger av USA. I 1948 ble han tildelt storkors med kjede av [[St. Olavs Orden]].<ref>«Storkors med kjede til Churchill», ''VG'', 14. mai 1948, s. 2.</ref> Han mottok [[Hosebåndsordenen]] i 1953 og kunne deretter titulere seg «Sir Winston». Ved sin avgang som statsminister to år senere ble han tilbudt en [[hertug]]-tittel. Det hadde blitt praksis å tilby avgåtte britiske statsministre en [[jarl]]-tittel, men dronningen mente at Churchill burde verdsettes enda høyere enn dette. Likevel var hun ikke videre interessert i å gi hertugtittelen til den første ikke-kongelige etter Richard Grosvenor i 1874. Dronningen overrakte formelt tilbudet, men ikke før diskrete henvendelser forsikret at Churchill ville avslå. Churchill ble riktignok fristet av tilbudet, men takket nei. Churchill ønsket å bli værende i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]], men mislikte også tanken på at sønnen Randolph ville arve hertugtittelen etter hans død. Av høflighetshensyn uttalte Churchill likevel at han takket nei til hertugtittelen for ikke å begrense sønnens politiske karriere, selv om denne allerede hadde dårlige fremtidsutsikter. Churchill mottok [[Karlsprisen]] for 1955 for sitt arbeid for den europeiske ideen og fred.<ref>[http://www.karlspreis.de/preistraeger/1955/vita.html Karlsprisens internettside] {{Wayback|url=http://www.karlspreis.de/preistraeger/1955/vita.html |date=20140924070954 }} besøkt 28. juni 2014.</ref>
[[Fil:Algerian_consulate,_Hyde_Park_Gate,_London_(25th_September_2014).jpg|thumb|Nr 8 i ambassadestrøket Hyde Park Gate, der Churchill eide nr 27 og 28.]]
13. november 1954 vakte Churchill oppsikt med en tale i Woodford, som var hans valgkrets frem til oktober 1964.<ref>[{{Kilde www |url=https://www.churchillbookcollector.com/pages/books/006130/an-original-1959-campaign-poster-from-winston-s-churchills-woodford-constituency-featuring |tittel=Churchill som lokalpolitiker i Woodford] |besøksdato=2023-03-01 |arkiv-dato=2023-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230301104659/https://www.churchillbookcollector.com/pages/books/006130/an-original-1959-campaign-poster-from-winston-s-churchills-woodford-constituency-featuring |url-status=yes }}</ref> I talen hevdet han at han i krigens sluttfase hadde telegrafert [[Bernard Montgomery|general Montgomery]] om å lagre tyske våpen, slik at de lett kunne deles ut blant tyskerne som han ville alliere seg med, om det ble nødvendig for å hindre en videre sovjetisk fremrykking. Britisk presse kritiserte ham for å bringe en kunngjøring som ikke tjente noen hensikt i 1954, men tvert om kunne «gjenoppvekke gammelt nag». Han ble også bedt om å offentliggjøre meldingene han sendte til [[Dwight Eisenhower|general Eisenhower]] om dette i 1945. Churchill viste til bind 6 av sitt verk om andre verdenskrig, der meldingen fra 9. mai 1945 lød: «''Jeg har hørt med noen bekymring at tyskerne vil ødelegge alle sine fly ''[[in situ]]''. Jeg håper ikke denne fremgangsmåten blir brukt når det gjelder våpen og annet utstyr. Vi kan komme til å få stort behov for disse, selv nå, både i Frankrike og særlig Italia. Den svære kanonen jeg tok vare på fra forrige krig, ble konstant avfyrt fra høydene i [[Dover]] i denne krigen.''» En melding om situasjonen i [[Danmark]] i mai 1945 lød: «''Ifølge svensk [[etterretning]] har russerne sluppet [[fallskjermjeger]]e noen km sør for [[København]], og kommunist-aktiviteter skal ha dukket opp der. Det vites nå at det bare var snakk om to fallskjermjegere. Vi sender en middelstor tropp til København med fly, og resten av Danmark blir kjapt underlagt våre væpnede styrker. Med tanke på danskenes glede og de beseirede [[hunner]]nes'' (dvs. tyskernes) ''underkastelse, stanser vi våre sovjetiske venner også her.''»<ref>[https://trove.nla.gov.au/newspaper/article/18443127] ''[[Sydney Morning Herald]]'' 26. november 1954: ''Churchill Replies To Critics Of Arms Statement''</ref> Churchill hadde i mai 1945 instruert sin stab om å utarbeide topphemmelige planer om et uventet anglo-amerikansk angrep på Sovjetunionen støttet av ti tyske [[divisjonDivisjon (forband)|divisjoner]]er, for å sikre [[Polen]] en fremtid med frie valg. Men lord Montgomery opplyste at han mottok en muntlig, ikke en skriftlig melding om å bevare tyske våpen, og da skriftlig ordre uteble, lot han på sin personlige ordre de tyske våpen ødelegge 14. juni 1945.<ref>[https://howitreallywas.typepad.com/how_it_really_was/2009/09/operation-unthinkable.html ''How it really was: Operation Unthinkable'', 30. september 2009]</ref> I 1998 frigjorde det britiske nasjonalarkivet en rapport fra britisk militærledelse, utarbeidet og oversendt Churchill 22. mai 1945 om [[Operasjon Unthinkable]], der «''Storbritannia og USA får full støtte fra den polske hær, og kan regne med tysk militær innsats og det som er tilbake av tysk industri.''»<ref>[https://www.nationalarchives.gov.uk/education/resources/cold-war-on-file/operation-unthinkable/] [[Den kalde krigen]] og [[Operasjon Unthinkable]], ''[[National Archives]]''</ref>
 
Churchills siste ti år kan deles inn i tre faser: I perioden frem til 1959 beholdt han sin fysiske og mentale ytekraft stort sett slik den hadde vært siden han gjenopptok sin statsministerfunksjon etter hjerneslaget; han gjennomførte et og annet offisielt oppdrag, og holdt en og annen tale før sitt siste gjenvalg til Underhuset i 1959. I årene 1959-62 var han først og fremst opptatt av å få så mye glede av livet som hans tilstand tillot; han tilbragte mye tid på luksusyachten til sin nye venn, [[Aristoteles Onassis]].
 
28. juni 1962 falt han og brakk hoften på Hotel de Paris i [[Monte Carlo]] («''Husk nå at jeg vil dø i England!''») som utviklet seg til vene[[trombose]] og [[gulsott]] etter at han var fløyet hjem til London.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6423520/ Vale & Scadding: ''Sir Winston Churchill KG: hip fracture in Monte Carlo on 28 June 1962, femoral vein thrombosis and jaundice in London'']</ref> Etter to måneder på sykehus flyttet han hjem til Hyde Park Gate,<ref>[https://winstonchurchill.org/the-life-of-churchill/senior-statesman/1960-1965/the-final-decline/ ''The final decline'']</ref> der det var innredet et soverom i første etasje til ham.<ref>[https://richardlangworth.com/hyde-park-gate-churchills-london-home Churchills hjem i Hyde Park Gate]</ref> Han besøkte Underhuset for siste gang i juli 1964, og det ble deretter kunngjort at han ikke tok gjenvalg. Churchill besøkte Chartwell for siste gang i oktober samme år, og oppholdt seg deretter bare i London, hvor Hyde Park Gate nr 28 var hans bolig, mens nr 27 vegg i vegg var kontorlokaler for staben hans.<ref>[https://househistree.com/houses/28-hyde-park-gate Hyde Park Gate nr 28]</ref> 90-årsdagen hans i november ble feiret hjemme. En folkemengde utenfor sang ''Happy Birthday'', og Churchill kom til vinduet med sin kone og gjorde [[V-tegnet]].<ref>[https://www.english-heritage.org.uk/visit/blue-plaques/winston-churchill/ Foto fra 90-årsdagen]</ref>
 
Den 12. januar 1965 fikk Churchill enda et slag, det alvorligste så langt, og man forstod at slutten var nær. Han døde tolv dager etter, 24. januar 1965, i Hyde Park Gate 28; nøyaktig 70 år etter sin fars død.
Rad 419 ⟶ 421:
* {{Politiker}}
* [http://www.chu.cam.ac.uk/archives/churchill_papers/biography/churchill_chronology.php Churchill College biografi om Winston Churchill (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.chu.cam.ac.uk/archives/churchill_papers/biography/churchill_chronology.php |date=20080912233836 }}
* [http://www.badley.info/history/Churchill-Winston-Leonard-Spencer-Great-Britain.biog.html Churchills verdenshistorie, database (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.badley.info/history/Churchill-Winston-Leonard-Spencer-Great-Britain.biog.html |date=20190502061350 }}
* [http://www.winstonchurchill.org Churchill senterets nettside (engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20060226110446/http://www.evtv1.com/index.asp-itemnum-88 Churchill tale, video, «We Stood Alone» (engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20061127043112/http://www.lewrockwell.com/orig/raico-churchill1.html Revurdering av Churchill, fem deler (engelsk)]
* [http://www.spanamwar.com/Churchillcomments.htm Winston Churchill på Cuba (engelsk)]
* [http://www.malakand.blogspot.com Vurdering av Churchills historiske betydning (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.malakand.blogspot.com/ |date=20210420183327 }}
* [http://freepages.genealogy.rootsweb.com/~jamesdow/winston.htm Biografi med omfattende sitater fra Churchills taler (engelsk)]
* [http://www.loc.gov/exhibits/churchill/interactive Churchill and the Great Republic. Utstilling over Churchills forhold til USA (engelsk)]
Rad 473 ⟶ 475:
[[Kategori:Personer fra distriktet West Oxfordshire]]
[[Kategori:Britiske finansministre]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Academy of Arts]]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Winston_Churchill»